Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.
På Nidarneset har det vært mennesker i minst 2500 år. Her en stor leirforet grop fra romertid under utgraving ved Prinsenkrysset.(Foto: C. McLees)
Hvorfor havnet byen Trondheim akkurat der den er i dag?
Forskere har sett på halvøyas lange bosetningshistorie for å forstå hvordan området gikk fra et jordbrukslandskap i elvedeltaet til i middelalderen å bli en av Norges viktigste byer.
I de siste tiårene har det vært flere store arkeologiske utgravninger i Trondheim. Forskerne vet nå langt mer om den tidligste bosetningen fra 2500 år siden og halvøyas historie fram til byen Nidaros ble etablert rundt år 1000.
– Å kunne studere funn fra en så lang periode gjør at vi forstår hvordan endringer i landskap og klima påvirket bosetningsmønster på halvøya, sier arkeolog Julian Cadamarteri.
Denne forskningen gir også mer innsikt i hvilke sosiale og kulturelle forhold som gjorde at det var akkurat her kaupangen og middelalderbyen Nidaros ble etablert.
Historien om byen starter lenge før Olav Tryggvason
Sammen med kollegaene Ian Reed, Anna Petersén og Christopher McLees har Cadamarteri studert det samlede utvalget av arkeologiske funn fra halvøya. Dette spenner fra de tidligste sporene etter mennesker i overgangen bronsealder-jernalder fram til kaupangen ble etablert rundt år 1000.
De fire arkeologene har samlet all kunnskapen om Nidarnesets bosetningshistorie. Målet var å forstå hva som foregikk der før etableringen av byen.
– Vi ønsket å løfte fram det viktige og varierte kildematerialet fra jernalderen, og skape en forståelse for at byhistorien ikke begynner med Olav Tryggvason på slutten av 900-tallet, men har sine røtter flere hundre år tilbake i tid, sier Christopher McLees.
Nylig har de beskrevet funnene i en vitenskapelig artikkel. De framhever at det er nettopp sammenhengene mellom landskap og klima, topografisk beliggenhet og sosiale og kulturelle praksiser i området, som dannet grunnlag for utviklingen fra jordbrukslandskap til by.
Arkeologiske funn med datering til vikingtid på Nidarneset. Flomål 800 e.Kr. 6 moh. Flomål 950 e.Kr. 5,5 moh.(Kart: Julian P. Cadamarteri)
Landskap formet av elv og skred
Navnet Nidarneset viser til landskapsformasjonen, neset ved Nidelva, og er i bruk allerede i sagaene. Både nåtidens og jernalderens Nidarneset er en lavtliggende halvøy som ligger der Nidelva renner ut i Trondheimsfjorden.
Landskapet og grunnforholdene har endret seg mye i løpet av de siste 2000 årene. Dels på grunn av konstant pågående prosesser som landheving, erosjon og avsetninger ved elvemunningen, men også på grunn av andre naturlige hendelser, som for eksempel leirskred.
– For 2000 år siden tilsvarte den tørrlagte delen av Nidarneset omtrentlig den sørlige halvdelen av dagens halvøy, samt et område sørover inn i elvedalen, sier McLees.
Han forteller at det gikk et eller flere store sammenhengende leirskred fra området lengre inn i dalen, i det første århundre etter Kristus. Skred la seg over den tørrlagte delen av halvøya og begravde den eldste bosetningen der.
Geotekniske undersøkelser har vist områder med opp til 3,5 meter rasleire i grunnen på søndre delen av dagens Nidarnes. Dette stammer fra denne naturkatastrofen. Leiren forsegler den eldre markoverflaten og sporene etter menneskene som bodde her i før-romerske jernalder.
Etter at skredmassene stabiliserte seg, fikk Nidarneset to ulike typer undergrunn og økologiske forutsetninger: I sør et høyere platå med tungdyrket, men næringsrik rasleire. I vest og i nord en lavere slette med veldrenert og lettdrevet elvesand.
– Kontinuerlig landheving i løpet av jernalderen førte etter hvert til at et større tørrlagt areal ble tilgjengelig nord for rasområdet. Dette gjorde Nidarneset bedre egnet for landbruk og bosetning enn tidligere, sier McLees.
Disse endringene i landskapet var altså starten på en mer omfattende menneskelig bruk av området.
Gravrøys fra førromersk jernalder på tomten til den katolske kirken under utgraving.(Foto: C. McLees)
Nøytral grunn mellom mektige høvdinger
Annonse
– De eldste sporene vi har etter menneskelig aktivitet er fra førromersk jernalder, som er perioden etter bronsealder. Fra tiden etter 500 f. Kr. har vi funnet dyrkningsspor, kokegroper, ildsteder og en gravrøys, sier Cadamarteri.
Sporene fra bygrunnen viser forskerne at det har vært en veletablert landbruksbosetning på Nidarneset. Her har de dyrket jorda og begravd sine døde gjennom hele jernalderen. I tillegg viser funn av flerfoldige kokegroper, altså groper brukt for matlaging, at mennesker har tilberedt mat i stor skala og over lang tid i strandkanten.
Forskerne mener det er vanskelig å si noe sikkert om dimensjonene på denne aktiviteten. Sannsynligvis dreier det seg om større samlinger mennesker enn bare de som holdt til på Nidarneset til vanlig.
Samlingssted lenge før by
Nidarneset hadde en strategisk plassering i Trondheimsfjorden, og lå midt mellom de rike sentrene innerst i fjorden i tidligere Nord-Trøndelag og ved fjordmunningen. Dette kan ha gjort at det var et gunstig sted å samle folk fra de omkringliggende bygdene til felles formål, for eksempel sosiale eller politiske sammenkomster.
– Hva slags samlinger som har foregått her, vet vi ikke. Men det er funnet mengder av kokegroper allerede fra eldre jernalder av. Alt tyder på at det gjennom jernalderen tidvis har blitt samlet store menneskemengder på ett og samme sted flere hundre år før byen ble etablert, sier McLees.
Noe av det forskerne enda ikke har svar på, er når halvøyas tingsted, Øretinget, ble etablert. Enkelte mener tingstedet først ble etablert tidlig i middelalderen i forbindelse med kongehyllinger. Kokegropansamlingene kan tyde på at tingstedet har røtter lengre tilbake i tid – eller at Nidarneset allerede har blitt brukt til lignende aktiviteter over lengre tid når tingstedet etableres.
Nidarnesets geografiske plassering og utstrekningen av kulturminnet «Middelalderbyen Trondheim» (rød skravering).(Kart: Julian P. Cadamarteri. Kartgrunnlag: Statens kartverk, Geovekst og kommuner)
Trondheim er unik i nasjonal sammenheng
Til forskjell fra de andre store norske middelalderbyene Bergen, Tønsberg og Oslo, så finnes det i Trondheim en stor samling arkeologiske funn som går helt tilbake til forhistorisk tid, altså fra rundt 1500 år før kaupangen Nidaros anlegges.
– Alle de norske middelalderbyene etableres der hvor det har vært bosetningsaktivitet fra før av. Det særegne med Trondheim er at vi har mange nok arkeologiske funn fra hele jernalderen til å kunne si noe mer helhetlig om hva slags aktiviteter som foregikk her før byen, og som kan ha dannet grunnlaget for byens fremvekst, forteller Cadamarteri.
Fra 1990-tallet og fram til i dag har det vært mange store arkeologiske undersøkelser i byen. Særlig den femårige utgravningen av Torvet i Trondheim har ført til et langt mer omfattende kildemateriale fra forhistorisk tid enn tidligere.
– På Torvet fant vi et belte med kokegroper fra jernalder som lå ved datidens strandkant som løper langs dagens Kongens gate fra Torvet og vestover. I tillegg fant vi og flere gjenstander fra vikingtid.
Annonse
Lag på lag med historie
Arkeologiske utgravninger i en by er komplekse. Forskerne graver seg rent konkret lag for lag nedover i historien.
Arkeologene må ha kunnskap til å plukke omrotninger av lagene, rivningslag og pløyelag fra hverandre. De må sette funnene inn i riktig historisk sammenheng.
Arbeidet gir et veldig sammensatt arkeologiske materiale, med spor etter menneskene som levde for både 2500 år og 200 år siden.
– Det er helt fantastisk at vi lag etter lag nedover på det samme stedet kan finne bygningsrester, avfall, keramikk, sko, dyrebein, pollen og andre spor etter mennesker og dyr fra en flere tusen år lang historie, forteller Cadamarteri.
Trondheims historie er mer enn Olav den hellige
Trondheims byhistorie har fått mye oppmerksomhet i norsk historie på grunn av byens rolle i tidlig middelalder. Dette var byen hvor sentrum for riket og den norske kirken i middelalder lå i lang tid, og stedet hvor Norges evige helgenkonge lå begravet.
Høvdingsetet Lade som lå øst for Nidarneset, og kaupangen på Nidarneset, er begge fremtredende i sagaene om de tidligste norske kongene.
– Mye av den tidligere forskningen har dreid som bydannelsen, kongemakten og overgangen vikingtid-middelalder. Dette har ført til en fortelling om stedets historie hvor de lange linjene til en viss grad har blitt oversett, forteller McLees.
Siden de store samleverkene om middelalderbyene kom på 1990-tallet, har forskerne skiftet fokus. Fra når og hvordan byene oppstod, til et mer helhetlig perspektiv på landskap og alt og alle som påvirker dette. Samtidig ser de mer på årsaker og sammenhenger i samfunn som byene vokser frem i.
– Vi håper at dette arbeidet kan være starten på en dreining i forskning på bydannelser i Norge. Norgeshistorien starter ikke med vikingtiden eller middelalderen, og dette skillet trenger vi å viske ut for å forstå historien bedre. Jeg mener vi i større grad burde se på arkeologiske materiale fra jernalderen og middelalderen i sammenheng, sier Cadamarteri.
