Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Dette tøystykket er fra steinalderen. I 60 år har fagfolk diskutert om det er laget av ull eller lin.
Dette tøystykket er fra steinalderen. I 60 år har fagfolk diskutert om det er laget av ull eller lin.

Dette tøystykket er blant de eldste i verden

Hva lagde folk klær av i yngre steinalder? Catalhöyük, verdens største, kjente steinalderbosetning, gir oss svar etter 60 års diskusjon.

Du ser kanskje ikke for deg byer i steinalderen. Men i Catalhöyük i Tyrkia bodde opptil 10.000 mennesker for 8–9000 år siden. Det gjør den til den største, kjente bosetningen fra perioden som fagfolk kaller neolittisk og kalkolittisk tid.

– Catalhöyük er en av de mest berømte arkeologiske funnplassene, sier Lise Bender Jørgensen.

Hun er arkeolog og professor emerita fra NTNUs Institutt for historiske og klassiske studier og har bidratt til at vi vet hva folk i den eldgamle byen lagde klærne sine av.

Noen fagfolk mente at folk lagde klærne sine av ull. Andre mente at de lagde dem av lin isteden.

Jørgensen er spesialist på arkeologiske tekstiler. Altså er det ikke uten grunn at nettopp hun har vært involvert i dette arbeidet.

Professor Ian Hodder viser Antoinette Rast-Eicher rundt på utgravningen.
Professor Ian Hodder viser Antoinette Rast-Eicher rundt på utgravningen.

Diskusjon i nær 60 år

Hva slags tøy folk brukte i Catalhöyük har fagfolk diskutert siden 1962, da de fant de første tøybitene her.

Noen fagfolk mente at folk lagde klærne sine av ull. Andre mente at de lagde dem av lin isteden. Så hva er rett? Etter nesten 60 år vet vi svaret.

– Ingen av delene, konstaterer professor emerita Bender Jørgensen og kollegene hennes.

Nå har de presentert funnene i det arkeologiske tidsskriftet Antiquity.

Professor emerita Lise Bender Jørgensen er spesialist på arkeologiske tekstiler.
Professor emerita Lise Bender Jørgensen er spesialist på arkeologiske tekstiler.

Catalhöyük er en superstjerne

Kanskje har du ikke hørt om Catalhöyük, men byen er en slags superstjerne i arkeologiske kretser.

– Da Catalhöyük ble utgravd fra slutten av 1950-årene og utover, ble den ansett som en av de eldste byene noensinne. Selv om nye funn betyr at dette ikke lenger stemmer, har plassen fortsatt høy kjendisfaktor, sier Bender Jørgensen.

Arkeologen James Mellaart ledet de tidligste utgravingene. Tyrkiske myndigheter erklærte ham senere som uønsket i landet, da han angivelig var involvert i svartebørssalg av arkeologiske gjenstander.

Men Catalhöyük selv er uansett ekte. Her bodde det folk allerede for over 9000 år siden, og hele 18 bosetningslag er funnet. Folk holdt til her inntil for rundt 7950 år siden.

Fant tekstiler fra steinalderen

En av verdens ledende arkeologer, professor Ian Hodder ved Stanford University, foretok nye utgravninger i årene 1993 til 2017. Det ga store mengder nye data og gir oss en helt ny forståelse av stedet.

Blant annet fant Hodders folk flere tøystykker som senere viste seg å være mellom 8500 og 8700 år gamle.

– Da Hodders utgravninger begynte å finne tekstiler, inviterte de meg til å undersøke dem sammen med min sveitsiske kollega Antoinette Rast-Eicher, forklarer Bender Jørgensen.

Rast-Eicher, som er tilknyttet Universitetet i Bern, er blant annet spesialist på identifisering av tøyfibre. Hun har erfaring med noen av de eldste europeiske tekstilene som er funnet, i innsjøer i Alpene. De to har samarbeidet om flere prosjekter de siste årene.

Professor Ian Hodder fant flflere tøystykker som viste seg å være over 8500 år gamle.
Professor Ian Hodder fant flflere tøystykker som viste seg å være over 8500 år gamle.

I august 2017 reiste de sammen til Catalhöyük og undersøkte tekstilene som arkeologene i Hodders gruppe hadde funnet. De samarbeidet også med postdoktor og arkeobotaniker Sabine Karg ved Freie Universität Berlin. Denne spesialistgruppen fant altså tydelige svar.

Neglisjerte gammelt materiale

– Tidligere har forskere stort sett neglisjert muligheten for at tøyfibrene kunne være noe annet enn ull eller lin, men i det siste har et annet materiale fått mer oppmerksomhet, forklarer Bender Jørgensen.

Og folk i Catalhöyük brukte nettopp varianter av dette materialet.

– Bastfibre ble brukt i tusenvis av år til å lage reip, tråder, og altså også garn og tøy, sier Bender Jørgensen.

En fiberprøve fra en kurv viste seg å være laget av gress, men flere av tekstilene er utvilsomt laget av bast fra eiketrær. De er samtidig de eldste bevarte vevde tekstiler i verden.

Slik kan bastfibre se ut.
Slik kan bastfibre se ut.

Bastfibre finnes mellom barken og veden i trær som selje, eik eller lind. Folkene fra Catalhöyük brukte eikebast og lagde altså tøyet sitt fra barken på trær som de fant i nabolaget.

De brukte også eiketømmer som byggemateriale i husene, og folk høstet utvilsomt bastfibrene i forbindelse med hugsten.

Dyrket ikke lin

Spesialistenes konklusjon stemmer også overens med et annet påfallende punkt, nemlig at det ikke er funnet store mengder linfrø.

Folk i Catalhöyük ser altså ikke ut til å ha dyrket lin.

– Mange overser ofte bast som et tidlig materiale. Lin dominerer diskusjonen om hvilke tøyfibre folk brukte, konstaterer Bender Jørgensen.

Nå viser det seg at folk her heller ikke skaffet seg lintøy annetsteds fra, som mange trodde før, men brukte ressurser de allerede hadde rik tilgang til.

Referanse:

Antoinette Rast-Eicher, Sabine Karg og Lise Bender Jørgensen: The use of local fibres for textiles at Neolithic atalhöyük. Antiquity, 2021. (Sammendrag). Doi:10.15184/aqy.2021.89

Powered by Labrador CMS