Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Spennen med tekstilet ble funnet i en kvinnegrav på Hestnes sør i Trøndelag under utgravinger i 2020. Grava er datert til cirka år 850–950, midt i vikingtid.
Spennen med tekstilet ble funnet i en kvinnegrav på Hestnes sør i Trøndelag under utgravinger i 2020. Grava er datert til cirka år 850–950, midt i vikingtid.

Enestående vikingtekstiler funnet i kvinnegrav

– Å finne broderte tekstiler fra vikingtid er så unikt at du nesten ikke tror det er sant, sier arkeolog Ruth Iren Øien.

For et utrent øye ser det brunt og kjedelig ut, men dette er noe helt spesielt: Et over 1000 år gammelt brodert ullstoff, bevart på oversiden av en skålspenne.

– Vi som jobber med tekstiler er fornøyd om vi har et tekstil som er en centimeter stort. Her har vi nesten elleve centimeter med tekstilrester. Når vi i tillegg finner broderier, er det helt enestående, forteller arkeolog Ruth Iren Øien.

Faktisk så enestående at Øien nesten ikke kunne tro på det hun så gjennom mikroskoplinsen.

– Broderte tekstiler fra vikingtid er noe vi kun kjenner fra noen få, rike graver, som for eksempel Oseberg og Mammengraven i Danmark.

Kvinnen hadde fått med seg mange ulike tekstilredskaper i grava, blant annet disse ullkammene. Dette kan tyde på at hun har arbeidet med å tilvirke tekstiler.
Kvinnen hadde fått med seg mange ulike tekstilredskaper i grava, blant annet disse ullkammene. Dette kan tyde på at hun har arbeidet med å tilvirke tekstiler.

Uvanlig grav

Spennen med tekstilet ble funnet i en kvinnegrav på Hestnes sør i Trøndelag, under utgravinger i 2020. Grava er datert til cirka år 850–950, midt i vikingtid.

Den døde var lagt i et gravkammer av tre, og over grava har det vært en langhaug – altså en avlang gravhaug. Slike kammergraver er en uvanlig gravtype i Midt-Norge.

– Kammergraver er hovedsakelig utbredt i Birka i Sverige, og de tidligere danske områdene – det vil si Danmark med Skåne, sør-østlige deler av Norge og Hedeby i dagens Tyskland, forteller arkeolog og prosjektleder for utgravingen, Raymond Sauvage.

Også gravgavene var utenom det vanlige. Kvinnen ble begravd med en trefliket spenne som er ganske sjelden i Norge, men typisk for de gammeldanske områdene. Hun hadde også fått med seg flere hundre miniatyrperler – en type perler som kun kjent fra noen ytterst få graver i Norge.

– Perlene lå i en konsentrasjon over høyre skulder, men vi vet ikke om det har vært et perlekjede eller noe annet. Et funn fra Hedeby med tilsvarende perler er tolket som å være et perlebroderi i en eller annen form, og vi kan se for oss at det samme er tilfelle her, sier Sauvage.

Det mest ekstraordinære funnet fra grava er likevel tekstilene.

Oversikt over funnstedet.
Oversikt over funnstedet.

2000 sau på ett seil

Arkeologene tror de har funnet rester av åtte forskjellige tekstiler i grava – seks ullstoff og to linstoff. Alle har ulik kvalitet, struktur og utseende.

I dag kaster vi klær og kjøper nye uten å tenke oss om, men slik var det definitivt ikke i vikingtid.

– For å tilvirke nok tekstiler til å berge en familie gjennom et år krevde det ett helt årsverk med arbeidstimer. Nå var det riktignok ikke vanlig å få nye plagg hvert år, og veldig mye gikk i arv, forklarer Ruth Iren Øien.

– Skulle du lage seil til en vikingtidsbåt trengte du ull fra 2000 sauer. Iberegnet både arbeidstid og råstoff er det anslått at et vikingtidsseil i dagens verdi er på mellom 15 og 20 millioner kroner.

Når kvinnen i kammerkrava fikk med seg så mye tøy, var hun med andre ord begravd med solide verdier.

– Jeg vil tro at tekstilene i grava har hatt en like høy verdi – om ikke høyere – enn gjenstandene hun har fått med seg, sier Øien.

Arbeidet med tekstilene fra Hestnes er en del av de arkeologiske undersøkelsene som er gjennomført før bygging av ny E39 mellom Betna og Stormyra i Heim kommune. Arbeidet er finansiert av Statens Vegvesen.
Arbeidet med tekstilene fra Hestnes er en del av de arkeologiske undersøkelsene som er gjennomført før bygging av ny E39 mellom Betna og Stormyra i Heim kommune. Arbeidet er finansiert av Statens Vegvesen.

Sjelden innsikt i kvinnens klesdrakt

Det er svært uvanlig å finne så mange, godt bevarte tekstiler i en grav. Flere steder ligger også tekstilene oppå hverandre, blant annet rundt nålefestene til spennene. Disse representere trolig plagg fra både inner- og ytterbekledning. I tillegg inneholder flere av fragmentene informasjon om søm og detaljer fra ulike plagg.

Alt dette gir arkeologene en sjelden innsikt i kvinnens klesdrakt.

– Vi ser for oss at kvinnen har vært ikledd en selekjole, som har vært festet med skålspenner. Under selekjolen har hun antagelig hatt en serk eller skjorte av lin eller fin ull. Rundt skuldrene har hun trolig hatt en kappe, med broderte dekorelement, forklarer Øien.

– Kappen ser ut til å ha vært foret med et fint ullstoff og i kanten har vi rester etter en smal flettet snor. Dette båndet kan ha vært lagd for å forsterke kanten, men også ha hatt en dekorfunksjon.

Vil undersøke farger

Arkeologene vil også se nærmere på hvilke farger klærne har hatt.

– I mikroskop kan vi se at noen av broderitrådene har en annen pigmentering enn stoffet under. Dette kan komme av at fibertypene brukt i broderitrådene har blitt påvirket av tiden i jorden på en annen måte en fibrene i stoffet. Det håper vi flere analyser gi svar på, forklarer Øien.

Hun legger til at fargeanalyse av forhistoriske tekstiler er svært utfordrende, siden de er plantefarget uten bruk av kjemikalier. Fargene har så blitt vasket ut i jorden gjennom 1100 år.

– Noen farger er likevel lettere å spore enn andre, for eksempel indigotin, som gir blåfarge, sier Øien.

Selv om farger kan være vanskelig, er det faktisk mulighet for at vi kan finne ut hvor ulla i ett av tekstilene kommer fra. Dette er nemlig så godt bevart at arkeologene håper å kunne gjøre en isotopanalyse av fibrene.

– Isotoper er varianter av samme grunnstoff, og disse varierer mellom ulike matkilder og mellom geografiske steder. Analyse av isotoper i ulla kan derfor fortelle oss om tekstilet kommer fra lokale sauer, eller om det er importert, sier Ruth Iren Øien.

Powered by Labrador CMS