Idet FN-konvoiene ruller ut av Irak og amerikanerne står klare til angrep, har arkeologene for lengst forlatt landet. Uvurderlige kulturminner kommer til å gå tapt i kjølvannet av en ny krig.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
For over seks tusen år siden var Mesopotamia en sivilisasjon som reiste seg langs elvebreddene av Tigris og Eufrat. Denne kulturen dannet grunnlaget for vår egen vestlige kultur.
Sivilisasjonens vugge er derfor en vanlig betegnelse; forut for Egypt, Hellas og Roma; i Irak ligger fabelbyer som Ur, Babylon, Kabala og Nineveh. Her var begynnelsen på alt fra skrift og tall til arkitektur, poesi og byråkrati - nesten alt du kan tenke deg av tidlige sivilisasjoners rikdommer.
- Dypt tragisk
- Her var de store elvesivilisasjonene flere tusen år før Kristus, og før det igjen finner vi det tidligste jordbruket i det fruktbare høylandet. Her har sivilisasjonene kommet og gått, og krysset frem og tilbake. Dette er et av de mest vesentlige områdene i hele menneskehetens historie, sier førsteamanuensis Christopher Prescott ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering ved Universitetet i Oslo.
Selvfølgelig finnes det viktigere bekymringer enn oldtidstempler, steintavler og andre gamle gjenstander i forbindelse med en krig som den vi står foran i dag, men forskere er bekymret over at mye av historien som befinner seg i regionen - og som allerede er skamslått og redusert etter Gulfkrigen i 1991 - vil gå tapt på grunn av bomber, tanks og plyndring.
- Blir det ikke en rask stabilisering av situasjonen, kommer det til å skje en plyndring uten like, og det vil være dypt tragisk for menneskehetens historie, sier Prescott.
Tett i tett med ruiner
"Rekonstruksjon av Babylons byport."
Krigen mot Irak kan føre til at noen av de eldste byene i Mesopotamia blir bombet eller plyndret til det bare er ruiner av ruiner igjen.
I Irak begynte menneskene å drive jordbruk for rundt 10 000 år siden, og flere tidlige samfunn - de første eksperimentene med sofistikerte klasseorganiserte økonomier - vokste og gikk under i dette landet.
Irak er så tettpakket med gamle ruiner, utgravningssteder og fremdeles skjulte arkeologiske skatter, at det er vanskelig å ikke treffe dem når man slipper bomber. Noen få eksempler:
Babylon og Sumeria
Babylons hengende hager er kjent som et av de syv underverker i oldtidens verden. Hagene, som representerer det første forsøket på å integrere planter, kunstig vanning og arkitektur, var en av stolthetene i det babylonske riket. Stedet ligger på elven Eufrats østre elvebredd, rundt 50 kilometer sør for Bagdad.
I 1 700 f. Kr var regionen dominert av Babylon, med kong Hammurabi som introduserte det første lovverket, og er mest kjent for “øye for øye, tann for tann”.
Babylonerne ble etterfulgt av det assyriske riket rundt 1 110 - 700 f. Kr. Dette var de mest skremmende erobrerne i regionen. Babylonerne kom tilbake rundt 600 f. Kr, og under Nebukaneser II tok de Jerusalem og mye av den rådende jødiske klassen til fangeskap.
Utgravninger ved Erbil i nord har avdekket sporene etter en by som eksisterte 7 000 år f. Kr. Irak har også verdenens største arkitektoniske buer fra oldtiden, datert til rundt år 300 f. Kr. Vi finner også den assyriske hovedstaden Nineveh, og byen Ur sør i Irak med sitt berømte tempel og en kongelig kirkegård fra rundt 4 000 f. Kr.
Uruk, en by som ble grunnlagt rundt 3 500 f. Kr, ligger sør i Irak. Sumererne, som levde 3 500 - 1 900 f. Kr i byer som Ur og Urik sør i landet, har gitt oss de første eksemplene på skrift. Litteraturen som oppstod i Sumeria hadde innflytelse på greske myter som har overlevd gjennom poeter som Homer og Hesiod.
1001 natt
Babels tårn, Edens hage og Noas ark skal også ha vært lokalisert i Irak. Flere bibelske skikkelser har bodd her, og perserne, romerne og araberne har alle satt sitt preg på historien i Irak.
Annonse
- Bagdad er, tross i ødeleggelser, er en av de store historiske byene i Midtøsten. Byen omtales for eksempel i 1001 natt som vi leste som eventyr da vi var barn. Irak er en hjørnestein i menneskets kulturhistorie, på linje med de store riker i Kina, Egypt, Hellas og Romeriket, sier Prescott.
Bagdad museum
I Bagdad er hovedinngangen til Bagdad museum nå boltet igjen, og sandsekker er stablet opp nær portene. Museets skatter er flyttet unna til steder hvor de kanskje er litt tryggere. Irakiske arkeologer, voktere av Mesopotamias oldtidskultur, prøver å verne en arv som går tilbake tusenvis av år.
"Utgravninger i Hatra. (Foto: UNESCO)"
De prøver å vokte kulturskattene mot den amerikanske krigsmaskinen; verdens mest høyteknologiske og ødeleggende militære apparat. 250 000 amerikanske og britiske tropper står klare til angrep, og kanskje blir skadene på Iraks kulturskatter verre denne gangen enn de ble under Gulfkrigen.
Den gangen ble blant annet ni regionale museer truffet, og den eldgamle kongelige kirkegården i Ur, fødebyen til den bibelske patriarken Abraham, ble skadet. Minst 400 granater traff det gamle tempelmonumentet i Ur, og store biter falt av. Enkelte steder ble kjørt over med bulldoser og plyndret.
Museet i Bagdad har kunnet skryte av sumeriske statuer, assyriske relieffer, over 5 000 år gamle steintavler med kileskrift, i tillegg til gull- og sølvhjelmer fra gravplassen i Ur. Et av praktstykkene er en 500 000 år gammel håndøks.
Alt her er skatter. Museet har kunnet vise deg menneskehetens historie - fra en halv million år tilbake, og frem til starten av det tjuende århundre. Men alle museumsgjenstandene det var mulig å flytte, har nå blitt fjernet fra museet i et forsøk på å beskytte dem.
Plyndring og illegalt salg
For tolv år siden, da militære styrker under ledelse av USA bombet Irak i seks uker, gikk Bagdad museum nesten fri for skader. Men rundt omkring i landet ble ni museer truffet. Mer en 4 000 originalgjenstander gikk tapt. Den gangen gikk styrkene inn i en liten del av landet. Nå vil amerikanerne okkupere hele Irak.
Arkeologer ved Bagdad museum er klare til å beskytte bygningen med våpen. Ikke bare mot amerikanske styrker, men også mot mulige opprør etter den militære aksjonen.
Den største skaden på Iraks kulturarv skjedde under plyndringen etter at krigen var over. Noen av museene og de arkeologiske utgravingene ble fullstendig utrensket. Mange av objektene dukket senere opp på det internasjonale kunstmarkedet.
- Det finnes et veldig stort marked for slike ting, sier Prescott.
Annonse
Schøyensamlingen
Det er ingen ny funksjon ved imperialismen å plyndre og ødelegge dyrebar kunst og kultur, og uvurderlige historiske objekter. Også i Norge finnes omdiskuterte objekter i private samlinger, for eksempel de buddhistiske manuskriptene fra Afghanistan i Schøyensamlingen.
Dette skal være en av de største private samlingene av oldtidsmanuskripter i verden, inkludert rundt 1 400 buddhistiske manuskripter tatt ut av Afghanistan etter at Taliban kom til makten.
Samleren, Martin Schøyen, har annonsert at han ønsker å selge samlingen sin for rundt 800 millioner norske kroner. Enkelte mener at de buddhistiske manuskriptene bør returneres til Afghanistan, og at de ikke har kommet til Norge på lovlig vis (du finner mer om dette via en lenke nederst).
Strid i USA
"Buen ved palasset Taq Kisra ved Ctesiphon, fra rundt år 600. (Foto: UNESCO)"
Journalen Science forteller at det i USA har oppstått en strid om hvordan man best kan bevare Iraks kulturelle arv. I kontoversens sentrum står en gruppe rike og innflytelsesrike amerikanske samlere og kuratorer.
Gruppen hevder at det eneste målet er å beskytte kulturarven, mens flere forskere er bekymret for at de kan ha en skjult agenda som handler om å få Iraks styresmakter til å lette på restriksjonene når det gjelder eierskap og eksport av kulturskatter.
Det ropes nå varsku fra mennesker som mener verdens viktigste arkeologiske områder er truet. I dag har Irak over 10 000 arkeologiske utgravningssteder som varierer i størrelse fra byer til små bakgårder.
Enkelte mener at rundt en halv million mulige utgravingsområder ennå ikke er oppdaget. Med mengden av bomber og raketter som forventes i den kommende krigen, vil noen av utgravningsstedene blir skadet. Mange av dem befinner seg i nærheten av Bagdad.
Muligens vil plyndringen etter krigen forårsake større skade på kulturskattene enn kampene i seg selv, på samme måte som etter Gulfkrigen. Arkeologene frykter en kaotisk periode etter krigen som vil gjøre situasjonen verre.
Muligens vil også kunsthandlere og samlere prøve å utnytte kaoset, og forandringene i styresmaktene, for å få tilgang til mer av Iraks arkeologiske skatter.
Ulovlig salg
Annonse
Etter Gulfkrigen i 1991, ble oldtidens skatter plyndret og solgt ulovlig på internasjonale markeder. Enkelte skylder på FN-sanksjonene etter krigen, som har forårsaket fattigdom og tvunget irakere til å lete etter andre inntektskilder. Rike samlere ønsker antikvitetene velkommen med åpne armer.
Å fjerne gjenstander fra arkeologiske utgravinger er ødeleggende fordi dette sletter sammenhengen gjenstandene ble oppdaget i. Viktig informasjon om datering og bruk av objektene blir ødelagt for alltid. Gjenstandene blir til varer på et internasjonalt marked, og blir gjerne brutt opp eller forandret for å være tilpasset salg.
Når viktige gjenstander faller rike private samlere i hende på ulovlig vis, får ikke arkeologene muligheten til å studere dem i det hele tatt, og offentligheten får i alle fall ikke muligheten til å ta dem i øyensyn.
Henstillinger til de amerikanske styrkene
"Ruinene av Babylons hengende hager."
Det amerikanske Council for Cultural Policy har bedt de amerikanske styrkene om å være oppmerksomme på viktige arkeologiske områder, og har tilbudt kart og ekspertise.
Association of Museum Art Directors, Schools of Oriental Research og Archaelogical Institute of America har stått for lignende henstillinger om å beskytte Iraks museer, kulturelle sentre og arkeologiske utgravinger.
Henstillingene ber om at man tar hensyn til Haagkonvensjonen fra 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt.
- Frem til forrige gulfkrig var Irak teknologisk, vitenskapelig og kulturelt sett et fremragende sted, med blant annet dyktige arkeologer og fremragende utgraving og konservering av kulturminner. De siste ti årene er et unntak i stedets historie. Etter Gulfkrigen har ting virkelig tapt seg, sier Prescott.
