Pablo Picasso har beriket verden med de kunstneriske verkene sine – nå er et nytt maleri oppdaget.

Ved hjelp av et avansert infrarødt kamera har forskere og kunsteksperter funnet et godt gjemt portrett, som befinner seg under Picassos kjente verk Det blå rommet.

• Les også: Finner skjulte kunstskatter

Mer enn det blotte øyet kan se

På originalen ser vi med det blotte øyet bare et bilde av en kvinne som bader, men nå er det bekreftet at bildet egentlig består av noe mer.

Det skjulte bildet viser en skjeggete mann som hviler hodet i hendene. Mannen er pent kledd, med både skjorte, sløyfe og flere ringer på hånden.

Ifølge ekspertene som har undersøkt det mystiske bildet, ble dette malt før Det blå rommet slik vi kjenner det i dag.

• Les også: – Surrealisme utvider bevisstheten

Ikke selvportrett

Men hvem er denne mannen? Noen teorier har blitt presentert og videre undersøkt, mens andre har blitt avfeid. Blant annet er de sikre på dette: her er det ikke snakk om et selvportrett.

En teori går ut på at den skjeggete mannen kan være kunstforhandleren Ambroise Vollard, som arrangerte Picassos første utstilling i 1901.

Foreløpig er imidlertid dette bare spekulasjoner.

– Vi jobber fremdeles med å finne ut av dette, sier Patricia Favero, konservator ved Phillips Collection.

Som er meget fornøyd med å endelig kunne bekrefte det skjulte maleriet.

– Det var et av de øyeblikkene som gjør arbeidet vårt spesielt, sier Favero.

• Les også: Lykkeskillinger i altertavlen

Mistanke siden 1954

Mistanken om at Picassos Det blå rommet kunne inneholde et bilde under overflaten, er ikke ny. Allerede i 1954 oppdaget kunsteksperter noen penselstrøk som ikke samsvarte med resten av bildet.

I 1990 oppdaget forskere at det befant seg et «uklart bilde» under overflata, og i 2008 ble flere detaljer avdekket ved hjelp av ny og bedre bildeteknologi.

Nå er det altså bekreftet at et hittil ukjent maleri befinner seg under Picassos kjente verk.

Ekspertene er på sin side ikke spesielt overrasket over at maleriet inneholder en skjult «skatt».

Til nyhetsbyrået AP forteller kurator Susan Behrends Frank at kunstneren ofte valgte å male flere bilder oppå hverandre, siden nye lerret var kostbare.

– Noen ganger jobbet han med papp fordi lerret var så mye dyrere. Når han hadde en idé, måtte han bare få den realisert.