I mange graver fra bronsealderen har arkeologer funnet kobberdolker.

Bronsealderen var fra for nesten 4.000 år siden fram til for rundt 2.500 år siden.

Kobberdolker fra denne tiden har ofte blitt funnet i gravene til menn, sammen med andre våpen og redskaper.

Slike graver blir omtalt som krigergraver.

Identitetsmarkør eller verktøy?

Det har imidlertid vært et mysterium for forskere hva dolkene har blitt brukt til.

Er de jåleri eller symbolikk? Identitetsmarkør og statussymbol? Mange har trodd det siste. Eller kanskje de rett og slett har vært våpen eller verktøy?

I håp om å komme nærmere svaret har et internasjonalt forskerteam med forskere fra Newcastle University i spissen gått grundig til verks og undersøkt hvilke rester som finnes på en slik dolk.

De legger frem funnene sine i en vitenskapelig artikkel publisert i Scientific Reports. Newcastle University har også oppsummert forskningen i en pressemelding.

Kjemikalier får frem urgamle rester

Metoden de brukte kalles Picro-Sirius Red (PSR). Den går ut på å bruke kjemikalier som får restene etter organisk materiale til å komme til syne ved at de skifter farge.

Restene på 10 dolker som er funnet i Italia og datert mellom 1550 og 1250 f. kr. ble scannet og nøye studert.

Da oppdaget forskerne rester fra kollagen, som finnes i blod. De fant også fibre fra knokler, sener og muskler. Mye tydet på at dolkene hadde vært i kontakt med flere ulike typer vev fra dyr.

• Les også: Barnekongen Tutankhamons dolk er et mysterium

Testet egenskapene i praksis

Forskerne tror dolkene kan ha bli brukt til å både drepe og slakte dyr.

Men hvordan fungerte dolkene egentlig som redskap? Forskerne lagde kopier av dem for å teste det i praksis gjennom ulike eksperimenter.

Og de var slett ikke verst, konkluderer de. For sikkerhets skyld testet de restene etter organisk materiale på kopi-dolkene. De samsvarte godt med restene på de originale.

Mange mystiske gjenstander fra bronsealderen

Dolkene er ikke de eneste gjenstandene fra bronsealderen som har fått forskere til å klø seg i hodet og diskutere seg imellom.

Tidligere denne uken skrev ung.forskning.no om at objekter som så ut til å være ødelagt med vilje, kan ha vært symboler på vennskap.

forskning.no har også skrevet om ringer og ribber laget av bronse som kan ha fungert som valuta for flere tusen år siden. Og i 2021 skrev vi om metallskrap som også kan ha kommet til nytte som penger før myntenes tid.

Valuta-hypotesen kom av at gjenstandene tilsynelatende ikke har noen praktisk funksjon.

Referanse:

Caricola, Isabella., Charles, Alasdair og Tirillò, Jacopo. (2022). Organic residue analysis reveals the function of bronze age metal daggers. Scientific Reports.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Dette kan være Europas første penger