Det ser ut som bare metallskrap, men skal ha vært nøye oppveid og oppdelt. Kanskje var disse bronsegjenstandene brukt som penger i bronsealderen.
Det ser ut som bare metallskrap, men skal ha vært nøye oppveid og oppdelt. Kanskje var disse bronsegjenstandene brukt som penger i bronsealderen.

Dette kan ha vært valuta før myntene ble til

Metallskrap kan ha fungert som penger for 3000 år siden, tror forskere.

Hvordan holdt folk orden i økonomien før pengene og myntenes tid?

Og var bytting eneste måten å handle på?

Forskere fra universitetene i Göttingen i Tyskland og Roma i Italia tror bronse-skrap er svaret på spørsmålet. Det legger de fram i en ny studie publisert i Journal of Archeological Science.

De har undersøkt gammelt skrap funnet samlet i hauger i Italia og Sentral-Europa.

Ble delt opp med et formål

Skrapet bærer preg av å ha blitt delt opp i biter etter vekt, skriver Universitetet i Göttingen i en pressemelding.

Disse bitene skal stamme fra alt fra sverd og økser til smykker, og skal til og med ha vært delt opp etter et vektsystem som store deler av Europa skal ha hatt til felles.

Forskerne tror noe som lignet veldig på et globalt marked etablerte seg allerede i den sene bronsealderen, omtrent 1350 til 800 år f.Kr.

Undersøkte 2500 gjenstander

I studien analyserte forskerne rundt 2500 metallgjenstander og fragmenter. Gjenstandene var samlet opp over tid, etterhvert som hauger med metall har blitt oppdaget i Italia og Sentral-Europa.

Dette kartet viser når veiingsteknologien skal ha blitt etablert rundt om i Europa. Årstallene er f.Kr.
Dette kartet viser når veiingsteknologien skal ha blitt etablert rundt om i Europa. Årstallene er f.Kr.

Forskerne hadde et triks i ermet for å finne ut om gjenstandene virkelig var brukt som valuta. Det var en statistisk metode for å finne ut om de analyserte objektene er av samme vekt-enhet. Var de virkelig delt opp systematisk etter en bestemt vekt?

Skrapmetallet som forskerne analyserte så ut til å stemme overens med vekt-enheten «shekel».
Skrapmetallet som forskerne analyserte så ut til å stemme overens med vekt-enheten «shekel».

Interessant nok, vekta på metalldelene så ut til å tilhøre samme vektenhet som «shekel» - som ble brukt i balansevekter i Europa på samme tid.

Fortidens betalingskort

De konkluderte med at bronse-fragmentene ble brukt på samme måte som vi bruker mynter eller betalingskortet i dag.

– Det var ingenting primitivt ved pengene som ble brukt før myntene ble til. Pengene som fantes før mynter hadde den eksakt samme funksjonen som moderne penger har nå, konstaterer en av forskerne bak studien, Nicola Ialongo, i pressemeldingen.

Forskerne fra Tyskland og Italia er ikke de første som argumenter for at metallskrap- eller gjenstander kan ha vært brukt som penger før myntenes tidsalder.

Ringer og ribber som valuta?

I januar i år hadde vi en artikkel om nettopp det på siden vår for unge lesere, ung.forskning.no.

I studien vi omtalte der, mente nederlandske forskere å ha funnet 4000-5000 år gamle penger - også av kobber. Men her var kobberet smeltet om til ringer eller ribber. Slike er det funnet tusenvis av på mer enn hundre ulike steder rundt i Europa.

Mye taler for at ribbene og ringene ble brukt som penger, mener forskerne. For de var ikke gode for noe som helst rent praktisk, og dessuten veide de like mye.

Ifølge Ialongo fra den nyeste studien, er ikke funnene spesielt overraskende. Hun tror at det fantes en valuta også før metallet.

– Det er sannsynlig at lett bedervelige matvarer ble brukt som valuta lenge før oppdagelsen av metallurgi. Men det virkelige vendepunktet var oppfinnelsen av veiingsteknologi i Det nære østen rundt 3000 f.Kr., sier hun i pressemeldingen.

Referanse:

Ialongo, Nicola og Lago, Giancarlo. (2021). A small change revolution. Weight systems and the emergence of the first Pan-European money. Journal of Archeological Science.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS