null (Foto: Wikimedia Commons)
null (Foto: Wikimedia Commons)

Dansk bronsealder-jente kommer fra Tyskland

Det danske bronsealderikonet er slett ikke dansk; den berømte Egtved-jenta er verken født eller oppvokst i Danmark. Det viser analyser av tenner, klær, hår og negler.

Published
Et bilde av eikekista Egtved-jenta lå i. Hun ble begravet med ullklær og et bronsebelte utsmykket med små spiraler.  (Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet)
Et bilde av eikekista Egtved-jenta lå i. Hun ble begravet med ullklær og et bronsebelte utsmykket med små spiraler. (Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet)

Fakta

Egtved-jenta ble funnet da småbruker Peter Platz i 1921 ville fjerne de siste restene av en gravhaug. Med spaden hans traff noe hardt – det viste seg å være en kiste av eiketre.

Egtved-jentas hud og kroppsdeler er for lengst forsvunnet, men klesdrakten var godt bevart. Drakten er todelt med et knelangt skjørt laget av snorer. På magen hadde jenta en belteplate av bronse.

Tennene har avslørt at hun var mellom 16 og 18 år da hun døde.

Ved Egtved-jentas føtter lå levningene av et barn på 5–6 år, som var kremert.

Strontium-analysene tyder på at de kommer fra samme sted.

Tilknytningen imidlertid helt ukjent, ettersom ingen av dem har etterlatt seg DNA.

Egtved-jenta betraktes som et av Danmarks best bevarte bronsealderfunn.

Eikekista med levningene etter jenta, som var mellom 16 og 18 år da hun døde, er i dag Nationalmuseets stolthet. Selve kroppen har forsvunnet, men den unike klesdrakten er godt bevart, selv om den er 3400 år gammel.

Nye analyser av tenner, klær, hår og negler viser at Egtved-jenta har reist over store avstander i de siste 23 månedene av livet.

– Det er helt utrolig. Vi har alltid trodd hun var fra området omkring Egtved. Da jeg begynte å undersøke klærne hennes, var det for å studere den tidens handelsmønstre. Vi svært overrasket, forteller Karin Margarita Frei, som er seniorforsker ved den danske Nationalmuseet.

– Den ikoniske Egtved-jenta viser seg nå å være migrant. Dette vil få betydning for forskningen i de kommende årene, mener professor Helle Vandkilde, som ikke selv har deltatt i den nye studien.

De nye resultatene er publisert i Nature Scientific Reports.

Bereist jente

Bakgrunnen for det nye funnet er en metode Karin M. Frei er verdenskjent for å ha utviklet: Strontiumisotoper i tekstiler avslører hvor de stammer fra.

Sporstoffet strontium finnes i planter, jord og vann. Det overføres til dyr og mennesker gjennom mat og væske (det erstatter kalsium). Hvis en sau har beitet i Danmark, Tyskland eller et annet sted, kan strontiumet i ullen avsløre dette.

Du kan lese mer om metoden i artikkelen «Nytt geokjemisk Danmarkskart oppklarer uløste mysterier».

Frei analyserte Egtved-jentas drakt, fikk hun seg litt av en overraskelse.

– Hun har en praktfull drakt. Det er det som har gjort henne berømt og kjent; men ullen kommer fra flere steder, og ingen av dem i Danmark, forteller Frei.

Ikke født i Danmark

Strontium-analysene kan også brukes på skjelettet. Egtved-jentas knokler finnes ikke lenger, men det gjør tennene, som også en del av skjelettet.

Emaljen på tennene blir ferdigutviklet på forskjellige tidspunkter gjennom barndommen.

Når tannemaljen dannes på de første jekslene, endres de ikke senere. Strontium-verdiene for den tannen viser hvor du oppholdt deg tidlig i barndommen.

Dermed kunne Frei se at jenta ikke vokste opp i Danmark.

En lys idé

Egtved-jenta levde i bronsealderen og ble begravet for om lag 3400 år siden. Her kan du se en rekonstruksjon av klærne i kisten. Hun har lenge vært Nationalmuseets store stolthet – men dansk er hun altså ikke.  (Foto: Sagnlandet Lejre)
Egtved-jenta levde i bronsealderen og ble begravet for om lag 3400 år siden. Her kan du se en rekonstruksjon av klærne i kisten. Hun har lenge vært Nationalmuseets store stolthet – men dansk er hun altså ikke. (Foto: Sagnlandet Lejre)

Under arbeidet fikk Karin M. Frei plutselig en lys idé:

– Jeg tenkte at hår på mennesker og ligner jo ullen på sauer, så kanskje jeg kunne overføre metoden til menneskehår, sier Frei med begeistring i stemmen.

Etter å ha analysert blant annet sitt eget hår kunne hun konstatere at det fungerer.

– Jeg prøvde det på håret hennes også, og resultatene var helt fenomenale.

De siste 23 månedene

Håret på hodet vokser om lag en centimeter i måneden. Hver centimeter i håret har en strontium-signatur fra det stedet du oppholdt deg.

Fra Egtved-jentas 23 centimeter lange hår kunne Frei rekonstruere hva jenta gjorde de siste 23 månedene av livet. Og det var ikke så lite.

– Hun har reist over store avstander, frem og tilbake – det er helt utrolig, sier Frei.

Kristian Kristiansen har bidratt med de arkeologiske tolkningene av funnene. Han har tidligere argumentert for at folk i bronsealderen beveget seg langt og raskt.

I 2012 forsøkte han – i samarbeid med Morten Allentoft og Eske Willerslev fra Center for GeoGenetik ved Københavns Universitet – å hente ut DNA fra Egtved-jentas hår. Det klarte de ikke. DNA-et var ødelagt.

Derfor er det stort å nå oppleve støtte til teorien, forteller han:

– Jeg har fått kritikk for at teoriene mine var for vidtrekkende. Men dette viser at disse samfunnene var mer organisert enn vi har trodd, sier Kristiansen, som er professor ved Göteborgs Universitet.

Trolig født i Sør-Tyskland

Karin M. Frei oppdaget også at det fantes rester av Egtved-jentas negler i kisten.

En tommelfingernegl representerer de siste seks månedene av en persons liv.

Neglene bekreftet resultatene fra håret: Denne jenta har reist langt. Hun har foretatt to lange reiser, trolig mellom Sør-Tyskland og et sted på Syd-Jylland. Hun er trolig født i Sør-Tyskland.

– Det er jo alltid mennene vi har snakket mest om, så dette er viktige funn. Vi har sett at handelsmenn og krigere har flyttet seg distanser på 200 kilometer, men vi har ikke kunnet dokumentere det for kvinner, sier Kristian Kristiansen.

– Det tyder på at det fantes en organisert reisevei mellom Sør-Tyskland og Danmark, og at de var forbundet med politiske allianser.

Et logisk valg

Den røde prikken på kartet er Egtved. De stiplede, grønne linjer viser hvilke områder tenner, hår, negler og klær trolig stammer fra. Det mest sannsynlige opprinnelsesstedet er Schwarzwald, som er markert med en rød prikk.  (Foto: (Illustrasjon: Marie Louise Andersson, Nationalmuseet))
Den røde prikken på kartet er Egtved. De stiplede, grønne linjer viser hvilke områder tenner, hår, negler og klær trolig stammer fra. Det mest sannsynlige opprinnelsesstedet er Schwarzwald, som er markert med en rød prikk. (Foto: (Illustrasjon: Marie Louise Andersson, Nationalmuseet))

Det er ikke mulig å være helt  sikker på hvor Egtved-jenta stammer fra, for strontium-verdiene i Tyskland er ikke kartlagt like grundig som i Danmark.

Men Sør-Tyskland er en opplagt kandidat:

For det første gir det mening i en arkeologisk sammenheng. I andre bronsealdergraver har forskerne funnet rav og metaller som peker mot en forbindelse.

Verdiene for ullen, tennene, håret og neglene peker på ett sted: Schwarzwald i Sør-Tyskland. Man kan ikke utelukke andre steder i Europa, men ifølge Karin M. Frei er det ganske unikt at de alle finnes ett sted. – Jeg har ikke kunnet finne andre steder som har alle disse signaturene.

For professor Helle Vandkilde, som er ekspert på bronsealderen, gir det god mening at Egtved-jenta kommer fra utenfor Danmark.

– Egtved-jenta tilhørte samfunnets privilegerte, og nettopp det segmentet kan tenkes å ha vært de mest mobile. I hvert fall har de eksotiske gjenstander med seg i graven, og hele livsstilen vitner om stor kunnskap om bronsealderens verden, sier professoren, som er ansatt ved Institut for Kultur og Samfund, Forhistorisk Arkeologi ved Aarhus Universitet.

Enda mer mystikk

Men mystikken om bronsealderikonet hersker fortsatt, understreker Karin M. Frei.

– Hvorfor har hun kommet hit? Hva er det som knytter henne til Egtved? Det kan vi ikke se i analysene. Man kan faktisk ikke se i isotopverdiene at hun har oppholdt seg i Danmark i det hele tatt, så kanskje hun døde like etter at hun ankom.

Frei håper den nye metode tas i bruk i rettsmedisinsk sammenheng – med en enkelt hårdott kan man i fremtiden avsløre om en forbryter har oppholdt seg på et gjerningssted.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.