For omtrent 9.700 år siden var det en gruppe mennesker som campet langs sjøen i Sverige.

De hadde fisket, jaktet og samlet mat i området.

I gruppen var det noen ungdommer som tygget kvae fra bjørk, såkalt harpiks. Det er en form for naturens tyggegummi. De tygger, spytter ut – og klumpene blir liggende igjen etter dem.

Steinaldertyggisen ble ofte brukt mot dårlig ånde, men også til å lage lim.

Ungdommene tygget harpiksen rett etter at de hadde spist både ørret, hjort og hasselnøtter.

Hadde vondt i tennene

Én av dem hadde store problemer med å tygge det seige hjortekjøttet. Han hadde en alvorlig infeksjon i tannkjøttet, såkalt periodontitt, og klarte heller ikke å tygge harpiksen så godt.

Hvordan vet vi alt dette som skjedde på en hvilken som helst dag for nesten 10.000 år siden?

Jo, fordi harpiksen var en del av et stort arkeologisk funn i Sverige. Ved å karbondatere gjenstander og DNA-teste tannmerker i harpiksen har forskerne klart å avdekke detaljer om personene som levde langs den svenske kysten for 10.000 år siden.

Et øyeblikksbilde av livet

– Dette gir et øyeblikksbilde av livet til en liten gruppe jegere og sankere på den skandinaviske vestkysten. Jeg synes det er utrolig – her kan vi se at disse tenåringene spiste hjort, ørret og hasselnøtter for 9700 år siden, og at minst én av dem hadde alvorlige problemer med tennene, sier Anders Götherström, professor ved Institutt for arkeologi og antikk kultur ved Stockholms universitet, i en pressemelding.

Steinalderfunnet ble gjort på Orust, en øy nord for Gøteborg tidlig på 90-tallet. Funnet kalles Huseby Klev, og DNA-et fra haspikken ble analysert allerede i 2019. Da fant de ut at tannmerkene tilhørte både gutter og jenter, og at de var ungdommer.

Men det er først nå de har funnet ut hva de spiste før de tygde steinaldertyggisen. Og at en av dem hadde tannkjøttsykdommen periodontitt.

Analysene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Report.

• Les også: Mørkhudet, blåøyd jente tygde denne tyggisen for 5700 år siden

Hvor kom steinalderfolket fra?

Ungdommen var en del av et jeger- og sankersamfunn som flyttet til Skandinavia i perioden etter at isen begynte å trekke seg tilbake etter siste istid.

De kan ha kommet fra nordøst, gjennom dagens Nord-Russland og Finland. Men de kan også ha kommet fra Vest-Europa for over 11.000 år siden, reist opp langs kysten av Norge, og deretter over til Sverige.

Forskernes teori er at de som kom fra Vest-Europa, Nord-Russland og Finland har møttes i Skandinavia og blandet seg her.

Disse blir kalt skandinaviske jegere og sankere.

– Mennesker som disse finnes ikke lenger i dag. Deler av DNA-et deres finnes fortsatt hos mennesker som lever i dag, men det er ingen som har den samme sammensetningen, sa arkeolog Per Persson i denne saken på forskning.no.

Han er arkeolog og forsker ved Kulturhistorisk museum i Oslo, og ledet prosjektet som fant ut at tannmerkene i haspikken tilhørte ungdommene. Han har også deltatt i den nye studien.

Tyggingen ble satt bort til ungdommen

Huseby Klev ble altså gravd ut for 30 år siden, og haspikken ble funnet sammen med rester av steinredskaper som er datert til å være rundt 9.700 år gamle.

Ifølge Kulturhistorisk museum, var funnstedet for disse gamle bitene med tyggegummi et produksjonssted. Det ble altså laget og bearbeidet materialer til å lage verktøy og redskaper.

Harpiks ble også brukt for å reparere bruksgjenstander av tre. Forskerne tror for eksempel at ungdommene tygde harpiks for å lage lim som de skulle bruke til å feste hodet på en øks til treskaftet.

Jobben med å tygge kvae kan ha gått til barn og unge voksne, siden mange de bevarte tannmerkene er fra melketenner.

Referanse:

Emrah Kırdök m.fl: Metagenomic analysis of Mesolithic chewed pitch reveals poor oral health among stone age individuals. Scientific Reports. Januar 2024.

LES OGSÅ:

Sunket land nord for Australia kan ha hatt 500.000 innbyggere

– Etniske dansker har ikke vært her i mer enn 5.000 år