Deler av det forsvunne landet nord for Australia, slik det nå ligger under havoverflaten. Deler av dagens Australia ses her i grått og de forsvunne landområdene er i blå og rosa.(Illustrasjon fra studien.)
Sunket land nord for Australia kan ha hatt 500.000 innbyggere
Forskere har kartlagt et stort havområde som var over havoverflaten i steinalderen.
Landet som lå mellom Australia og øya Ny-Guinea, kan ha hatt både innsjøer og elver. Og det kan ha vært bebodd av mennesker i titusener av år.
Forskerne ved Griffith University i Brisbane, mener at landet nord for Australia kan ha huset et sted mellom 50.000 og 500.000 mennesker.
Havene steg flere meter hvert århundre
Verdenshavene steg mye mot slutten av siste istid.
Først opplevde steinaldermennesker i mye av verden at havene steg rundt en meter hvert århundre.
Så for mellom 14.500 og 14.100 år siden steg havet med så mye som 4-5 meter hvert hundreår, da det meste av isen fra istiden smeltet. Landet nord for Australia ble oversvømmet med vann.
Menneskene her ble tvunget til å dra sørover inn i dagens Australia.
Norge var et unntak i steinalderen. Her var det tvert imot landjorda som steg opp av havet. Det var fordi landhevingen her etter istiden, mer enn opphevet virkningen av havnivåstigningen.
Området mellom det nordlige Australia og Ny-Guinea er nylig blitt grundig kartlagt med sonar av australske myndigheter.
Slik har forskerne kunnet slå fast at det fantes en 2000 kvadratkilometer stor innsjø her, for mellom 30.000 og 14.000 år siden. Denne store innsjøen har bydd på mange muligheter for steinaldermenneskene, mener forskerne.
I det sunkne landet fantes det også høye skråninger og dype raviner, steder hvor menneskene kan ha bodd.
– Dette massive landskapet som ikke finnes lenger, var helt annerledes noe vi har i Australia i dag, sier forskeren Kasih Norman til tidsskriftet New Scientist.
Forskerne mener at det forsvunne landet var på sitt største for om lag 20.000 år siden. Da kan det ha vært halvannen ganger større enn New Zealand er i dag.
Da verdenshavene sto mer enn hundre meter lavere enn i dag, lå et enormt landområde tørt mellom Australia og Ny-Guinea. En stor innsjø var med på å gjøre området attraktivt for steinaldermenneskene. Forskerne mener at gjenstander og bergmalerier etter noen av de første menneskene på fastlandet nord i dagens Australia, ligner kulturen til menneskene i det forsvunne landet.(Illustrasjon fra studien.)
Menneskene ble isolert på øyer
Antakelig kom de første innbyggerne i Australia ruslende over tørt land fra Indonesia og Ny-Guinea for mellom 65.000 og 50 000 år siden. Under istiden sto verdenshavene mer enn 100 meter lavere enn i dag.
Disse menneskene spredde seg ut over hele kontinentet.
Annonse
Da istiden tok slutt og havet steg, ble det ikke lenger mulig å gå mellom Indonesia, Ny-Guinea og Australia.
Også menneskene som hadde tatt turen over til den store øya Tasmania sør for Australia, ble isolert fra resten av verden.
En klar parallell til det store landet nord for Australia er Doggerland i Nordsjøen.
Også kalt Nordsjølandet.
Mye av Nordsjøen er i dag mindre enn 50 meter dyp. Doggerland dekket på sitt største det meste av dagens Nordsjøen. Mennesker kan ha bodd her så langt nord som opp til vest av Bergen.
Doggerland gjorde det mulig å gå fra dagens Jylland til dagens England. Men til Norge kom ikke menneskene til fots, på grunn av den dype Nordsjørenna.
Rundt på Doggerland ruslet det mammuter. Fiskebåter har flere ganger fått opp rester etter både mennesker og dyr fra bunnen av Nordsjøen. I 2009 fikk en tråler med seg de 40.000 år gamle restene av skallen til en neandertaler.
Etter neandertalerne var det moderne mennesker som bosatte seg på Doggerland.
For 8.100 år siden ble Storeggaskredet utløst. Dette var et digert undersjøisk ras ute i Nordsjøen. En høy tsunami kan ha slått inn over det som kanskje var de siste menneskene på Doggerland. Dette kan du lese mer om i denne forskning.no-artikkelen.
