Her har moderne greske soldater på seg kopier av den mykenske bronserustningen fra 3.500 år tilbake. Ikke helt slik Hollywood viser oss de greske krigerne.(Foto fra studien: Andreas Flouris and Marija Marković)
De første gamle grekerne kan ha kriget i noen merkelige rustninger
I 1960 ble det gjort et unikt funn i et gravkammer i Hellas. Nå mener greske forskere at funnet kan gi oss svar på viktige spørsmål rundt forfatteren Homers bok «Iliaden» – og slaget om Troja.
Har de greske forskerne rett, så snur det opp ned på det vi trodde vi visste om de første gamle grekerne sine rustninger og krigføringen deres.
Den mykenske kulturen
Den mykenske kulturen eksisterte mellom 3.600 og 3.100 år tilbake. Dette var innpå tusen år før det vi kjenner som det klassiske gamle Hellas.
Krigskunsten sto høyt hos mykenerne.
Men hvordan kriget de egentlig?
Vi er nå tilbake i det som kalles bronsealderen, altså før grekere og andre folk tok i bruk jernet.
En unik rustning av bronse
Graven som ble oppdaget i 1960, inneholdt en nesten komplett bronserustning. Den var ulik alt annet arkeologer hadde sett tidligere.
Ikledd en slik rustning, vil en gresk kriger fra 3.500 år tilbake se helt annerledes ut enn det Hollywood og andre filmskapere har fortalt oss.
Slik har Hollywood og filmverdenen ofte vist oss greske krigere, som nokså lettkledde menn. Her fra filmen «300».(Foto: Warner Bros. Pictures)
Nå foreslår de greske arkeologene at Mykenes makt delvis kan skyldes utviklingen av den helt spesielle rustningen.
Den mykenske kulturen er oppkalt etter oldtidsbyen Mykene på halvøya Peloponnes, sør i Hellas. Her den kjente Løveporten inn til byen.(Foto: Holger Uwe Schmitt/Wikimedia)
De greske forskerne har ikke bare latt moderne greske soldater «kjempe» i timevis inne i de tunge rustningene. De har også satt eksperter på klassisk litteratur til å finlese «Iliaden» av Homer – et av de eldste og mest kjente verkene i vestlig litteratur.
Til sist har forskerne lagd et dataprogram som viser hva som skjer når en soldat i timevis må sloss inne i den over 30 kilo tunge rustningen.
Homers bok «Iliaden»
«Iliaden» ble skrevet rundt 2.700 år tilbake. Eposet skildrer en kort, men dramatisk episode fra den ti år lange trojanerkrigen. Nærmere bestemt de siste ukene av krigen.
Verket gir oss innsikt i den heroiske kulturen i antikkens Hellas og har hatt enorm innflytelse på vestlig litteratur og kultur.
Grekerne Akilles og Agamemnon og trojaneren Hektor er de mest kjente krigerne i «Iliaden».
Bokomslag: Cappelen Damm
Ble rustningen brukt i slaget om Troja?
Bronserustningen fra rundt 3.500 år tilbake ble funnet i en grav nær landsbyen Dendra, bare noen få kilometer fra Mykene.
Den kalles Dendra-rustningen.
Da den merkelige rustningen ble funnet for seksti år siden, antok arkeologene at den var lagd til seremonielt bruk.
Skissen viser gravkammeret der Dendra-rustningen ble funnet nær Mykene. Gravkammeret er typisk for den mykenske kulturen. Rustningen lå ved siden av den døde, som antas å ha vært en mykensk kriger.(Illustrasjon fra studien.)
De mente at den var for tung og klumpete til å kunne egne seg for en soldat i krig.
Det tror de greske forskerne bak den nye studien er feil. Og de mener nå å kunne bevise at bronserustningen egner seg godt til krigføring.
Annonse
Forskerne mener også at Dendra-rustningen kan endre mye av det vi trodde vi visste om krig i bronsealderen.
Ikke minst i slaget om Troja.
Sloss i 11 timer inne i rustningen
Som et første ledd i denne studien fikk altså flere forskere med bakgrunn fra klassisk gresk litteratur i oppdrag å finlese hvordan Homers «Iliaden» beskriver krigernes rustninger og kampene under siste del av trojanerkrigene.
Deretter fikk forskerne hjelp av veltrente elitesoldater fra den greske hæren.
De satte på seg en kopi av Dendra-rustningen. Japanske eksperter på samurai-krigføring hjalp til med å utvikle kampteknikker som man antar kan ha blitt brukt i bronsealderen.
Mykene var et krigersamfunn med en egen krigerelite. Massive festningsmurer og krigergraver med sverd og spyd forteller oss om dette. Bronserustningen fra Dendra-graven gjør at vi kanskje også må tenke helt nytt om hvordan en kriger 3.500 år tilbake kunne gå kledd i kamp.(Foto fra studien: Andreas Flouris and Marija Marković)
Inne i de over 30 kilo tunge bronserustningene og utstyrt med en kopi av det 1,2 kilo tunge sverdet fra Dendra-graven og et 2,2 meter langt spyd, måtte de greske soldatene i 11 timer bevege seg rundt. De måtte simulere at de sloss – slik forskerne tror at et av de siste slagene om Troja utviklet seg for 3.500 år siden.
Sensorer på kroppen til soldatene rapporterte om den fysiske belastningen. Mest intenst var det da soldatene inne i rustningene simulerte kamp mot trojanere som sto oppe på stridsvogner trukket av hester.
Forskerne rapporterer at alle soldatene som deltok, sto løpet ut, men at de var helt utslitte da «slaget» var over.
Dataprogram som simulerer slaget
Til sist fikk forskerne også utviklet et dataprogram med en 11 timer lang kampsimuleringsprotokoll fra slaget om Troja, mye basert på erfaringen med å la soldatene «slåss» i laboratoriet.
Den er igjen basert på hvordan forfatteren Homer beskriver hele utviklingen i slaget om Troja i sitt verk «Iliaden».
Annonse
Homer gir oss nemlig mange detaljer. Både om kamphandlingene og de personlige dramaene som utspiller seg blant krigerne og deres ledere Akilles, Agamemnon og Hektor.
Grekerne holder på å tape slaget om Troja. Men det hele snur da Akilles' venn Patroklos tar på seg rustningen til Akilles.
Homer hadde likevel rett?
Samarbeidet mellom forskere fra så ulike fagfelt som litteraturvitenskap, arkeologi, historie, menneskers fysiologi og datautvikling har ført til at de greske forskerne konkluderer med at de mykenske soldatene kan ha utkjempet viktige slag om Troja, inne i den merkelige rustningen fra Dendra-gravkammeret.
Dette kan føre til at vi må endre vår oppfatning om at de første gamle grekerne for 3.500 år siden sloss mye lettere antrukket.
Opplysninger Homer gir oss i «Illiaden» om tunge rustninger av bronse, er lenge blitt oppfattet som noe som er blitt lagt til boken i ettertid.
Men kanskje var det likevel dette Homer mente.
Referanse og kilde:
Andreas D. Flouris m.fl: «Analysis of Greek prehistoric combat in full body armour based on physiological principles: A series of studies using thematic analysis, human experiments, and numerical simulations», Plos One, 2024
