Timpone della Motta er et arkeologisk utgravingsområde i det sørlige Italia. Her har et danskledet utgravingsteam gjort nye, spennende funn. (Foto: Wikimedia/Alexander Van Loon)
Timpone della Motta er et arkeologisk utgravingsområde i det sørlige Italia. Her har et danskledet utgravingsteam gjort nye, spennende funn. (Foto: Wikimedia/Alexander Van Loon)

Grekerne «koloniserte» Italia før Roma ble maktsentrum

Før Roma ble et maktsentrum i Europa, hadde grekerne stor innflytelse på italiensk kultur.

Published

I begynnelsen av antikken, 750 f.Kr., ekspanderte greske handelsfolk inn i store landområder rundt Middelhavet, der de grunnla byer og satte sitt preg på kulturen.

Noen av de største greske filosofene bosatte seg blant annet i greske byer i Sør-Italia, deriblant Napoli. Her dannet de skoler som spredte matematikk og vitenskapelig tenkning i Italia.

Nå mener arkeologer som deltar i utgravinger i Sør-Italia at den greske bosetningen i Italia allerede startet i begynnelsen av det 8. århundret f.Kr. – det er 50 år før den mytologiske grunnleggelsen av Roma.

Bakgrunnen er funn forskere har gjort i området Timpone della Motta i Sør-Italia. De viser at den greske «koloniseringen» startet minst 50–70 år tidligere enn man hittil har trodd.

– Det er et virkelig spennende funn vi har gjort. Det er opptakten til hele den greske bevegelsen, sier Jan Kindberg Jacobsen, arkeolog og vitenskapelig leder ved Ny Carlsberg Glyptotek og utgravingsleder for prosjektet i Sør-Italia.

Det er en bevegelse som også setter sitt preg på det folket som gjør Roma til sentrum for et stort rike.

Fund endrer historisk tidslinje

Det store teamet av danske og utenlandske arkeologer har i over et tiår arbeidet for å grave ut området Timpone della Motta i Sør-Italia, der det ligger rester fra bosettinger gjennom flere hundre år, en gravplass og flere tempelbygninger.

Myten om Roma

  • Antikke kilder, som Titus Livius og Vergil, hevder at Roma grunnlegges i midten av det 8. århundret – 753 f.Kr. – av brødrene Romulus og Remus, som etter sigende var delvis oppfostret av en ulv.
  • Det er uten tvil en myte, og man mener i dag at Roma ble en by i løpet av det 9.-8. århundret f.Kr.

Kilde: Sine Saxkjær, postdoktor ved Aarhus Universitet

Prosjektet viser at euboierne, altså grekere fra øya Euboia (som i dag heter Evia), bosatte seg blant lokale på den sørlige skråningen av Timpone della Motta i Sør-Italia allerede i begynnelsen av det 8. århundret f.Kr.

De fikk de stor kulturell innflytelse på lokalbefolkningen oinotrierne. Det framgår i alt fra design og produksjon av keramikk og til måten å drikke vin på. Grekerne har også påvirket arkitektur og religion.

– Man har trodd at grunnleggelsen av den greske byen Sybaris i det sørlige Italia omkring år 720 f.Kr. var startskuddet. Nå viser det seg at det var euboierne som først bosatte seg på den italienske halvøya, sier Jacobsen.

Forskerne har visst lite om den kulturelle utvekslingen i Italia på denne tiden, særlig påvirkningen på det folket som ble til romerne.

Grekerne hadde innflytelse på Roma

Grekerne grunnlegger Napoli

  • Utvekslingen mellom grekerne og de innfødte italiske folkeslagene fant blant annet sted på øya Ischia utenfor Napoli, som var et handelssentrum for de mange folkeslagene omkring Middelhavet.
  • Grekerne bosatte seg også i området der byen Napoli ligger i dag, og navnet stammer fra det greske Neapolis – «ny by».
  • Grekerne var ikke de første til å bo i området, men de ga byen navnet og var bosatt der i flere hundre år.
  • Øya Ischia, som ligger utenfor Napoli, er hjemsted for en av de aller første greske bosetningene i det vestlige middelhavsområdet.

Kilde: Den Store Danske og arkeolog Sine Saxkjær

Grekerne hadde viktig innflytelse på flere andre folkeslag på den italienske halvøya. Også lenger mot nord, der etruskerne og latinerne, som grunnla Roma, holdt til.

Latinerne kom fra Latium som var området omkring det nåværende Roma.

– Folk i Latium var fascinert av gresk kultur, sier Sine Saxkjær, arkeolog ved Det danske institutt i Roma og Centre for Urban Network Evolutions ved Aarhus Universitet.

– Vi finner importerte greske gjenstander, blant annet i graver, og de ble også inspirert av grekerne på andre måter. Vi ser det i keramikken, arkitekturen og religionen, forteller Saxkjær, som har vært med på utgravingene ved Timpone della Motta.

En av de aller tidlige greske inskripsjonene er faktisk funnet i Latium, om lag 20 kilometer øst for Roma i Osteria dell'Osa.

Den er euboeisk, risset inn på et leirkar og dateres til første fjerdedel av det 8. århundret f.Kr.

– Det er enda et tegn på at folk i Latium hadde kontakt med den greske verden veldig tidlig, sier Saxkjær.

Når man ser hvor stor innflytelse grekerne har i Italia omkring 8. århundre f.Kr., da Roma sies å bli grunnlagt, kan man kanskje spørre seg om grekerne selv har sittet på makten på noe tidspunkt.

Flere av Romas konger – den femte kongen, Lucius Tarquinius Priscus, og den sjuende, Lucius Tarquinius Superbus – hevdes å ha et gresk opphav.

Den antikke historikeren Livius forteller at Tarquinii-slekten stammer fra Demaratus fra Korint, og at de altså er grekere.

– Selv om det nok mest er en myte, er det interessant at man skriver «gresk blod» inn i historien på den måten, sier Saxkjær.

Var Roma gresk?

Greske filosofer i Italia

  • Den greske filosofen og matematikeren Pythagoras bodde i byen Kroton i Sør-Italia, der han dannet skole, og filosofen Parmenides bodde i den greske byen Elea i Sørvest-Italia.
  • Parmenides innførte begrepet «metode». Det er en sammentrekning av ordene Meta og hodos, som bokstavelig oversatt betyr «over veien».
  • Parmenides brukte det i betydningen «veien til sannhet» – og dermed kunnskap.

Kilde: Den Store Danske

Den greske filosofen Heraklides, som var elev av den mer kjente filosofen Platon, omtaler også Roma som en gresk by, og han lever omkring 400 år f.Kr., da Roma begynner å ekspandere og byene i nærheten.

Det er likevel ikke noe arkeologisk bevis for at grekerne skal ha bodd i Roma, sier Sine Saxkjær.

– Det er funnet spor etter kontakt med den greske verden fra omkring 8.-7. århundre f.Kr., men ikke fra en gresk bosetning, sier Saxkjær.

– I det som ble til Roma, er det spredte bosetninger fra bronsealderen, men rundt 9.-8. århundre f.kr. blir det til en by, sier Saxkjær.

– Og i denne perioden er det arkeologiske materialet av innfødt karakter. Det helt klart en innflytelse og en påvirkning fra den greske kulturen, men Roma blir ikke gresk.

Grekerne og latinerne drev handel og inngikk i militære allianser, blant annet omkring 6. århundre f.kr. da de kastet ut det andre store folkeslaget i Nord-Italia, etruskerne.

Etruskerne hadde sittet på makten i Roma i flere hundre år før dette, ifølge antikke kilder.

Nye utgravinger i Roma

Det er altså fortsatt mye som er uvisst når det gjelder Romas tidlige historie.

De danske arkeologene, blant annet Jan Kindberg Jacobsen, er imidlertid på saken.

De har nemlig fått i oppgave å grave i et hittil nesten uberørt område omkring Cæsars forum i Roma.

Arkeologene vet at Roma ble en maktfaktor i området omkring 9.-8. århundre f.Kr.

Ved en mindre utgraving i området for noen tiår siden fant italienske arkeologer flere graver fra det 11.-10. århundret f.Kr.

Danske utgravinger

  • De dansk-italienske utgravingene er et samarbeid mellom arkeologiske myndigheter i Roma (Sovrintendenza Capitolina ai Beni Culturali), Det Danske Institutt i Roma og Centre for Urban Network Evolutions ved Aarhus Universitet.
  • På dansk side er utgravingsprosjektet ledet av Jan Kindberg Jacobsen og Rubina Raja.
  • Carlsbergfondet har støttet utgravingene med 1,5 millioner euro.

Danskene håper å kaste mer lys på utvekslingen av kultur mellom de ulike folkeslagene i Middelhavet, blant andre grekerne.

Vet minst om Roma

– Jeg føler meg ganske sikker på at vi finner gresk materiale som kommer over på denne tiden. Det er kanskje de samme grekerne som har bosatt seg i området senere. Det vil gjøre at vi kan skape noen overordnede utviklingsmønster. Det er veldig spennende om vi kan koble Roma med den joniske kysten, Ischia og euboierne. Vi får en unik mulighet for å studere denne fasen, sier Jan Kindberg Jacobsen.

Her er vi igjen noen hundre år før Roma, ifølge mytene, blir grunnlagt.

Det sier noe om at det kan gjemme seg mye interessant ny kunnskap om tilblivelsen av Roma når vi får grave lenger ned, sier Jacobsen.

– Det vi vet minst om, er Roma, fordi byen har blitt forstyrret og gravd i så mange ganger. Allerede 2.-3. århundre f.Kr. lager man store templer og bygninger i dette området av Roma, sier Jacobsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Grekerne var kilde til inspirasjon

Utgravningene ved Timpone della Motta har gjennom det siste tiåret levert beviser for at det lokale italienske folket oinotriene raskt tok skikker og kultur fra grekerne fra Euboia.

Funnene viser blant annet at:

  • Etter at euboierne kom til Sør-Italia, begynte oinotrierne å eksperimentere med greske figurdekorasjoner på krukker. Arkeologene har blant annet gravd ut ildsteder i pottemakerhus med kasserte rester etter forsøk på å kopiere grekernes kunst.
  • Oinotrierne endret designet på vaser og skåler til miks av euboisk og egen stil.
  • Oinotrierne begynte å drikke vin på gresk maner. Det vil si en «bankett», festlig lag, der man hadde bestemte drikkeskåler, såkalte skyphoi, og krukker til å blande vin og vann. Arkeologene kan se at karene ble brukt av den rikere delen av den oinotriske befolkningen.
  • Oinotrierne på Timpone della Motta tok også til seg gresk religion. Det startet allerede i det 8. århundret f.Kr., da et tempel ble bygget.
  • Et alter fra det 6. århundret f.Kr. viser at oinotrierne begynte å ofre dyr til den greske gud Apollon.

– Vi har funnet unikt materiale som lar oss forstå de første greske bosetningene i Italia, med religiøse praksis og kulturelle utvikling og transformasjon i det sørlige Italia fra starten av det 8. århundret f.Kr. og 300 år framover, sier Jan Kindberg Jacobsen.

De arkeologiske funnene er utgitt i en rekke forskningsartikler gjennom de siste ti årene.


Kulturutveksling gikk begge veier

De lokale folkeslagene i Sør-Italia hadde imidlertid en avansert kultur, så innflytelsen gikk begge veier, poengterer Helle Horsnæs, arkeolog ved Nationalmuseet.

– Det skjer helt klart en utveksling mellom folkeslagene i Italia. Når et folk kommer med en ny teknologi eller en ny måte å gjøre ting på, så sprer det seg ganske raskt mellom kulturene, sier hun.

– Og det er ikke bare de lokale folkeslagene som lærer fra de greske innflytterne. Det går også den andre veien, sier Horsnæs.

Hun har selv forsket på kulturutviklingen blant de lokale folkeslagene på Sør-Italia, men har ikke deltatt i utgravingen av Timpone della Motta.

– Vi kan se at grekerne har tatt i bruk oinotriernes keramikk, og den blir også brakt til Hellas. Det er også funnet oinotriske bronsegjenstander i et tempel på Euboia. Det kan være euboierne som har fraktet det tilbake til Hellas, men det kan også vært oinotriere som har reist fra Italia og tatt det med som gave til tempelet. Uansett viser det utveksling mellom kulturene, sier Jan Kindberg Jacobsen.

Det er viktig å ikke romantisere grekernes kulturelle innflytelse, advarer Helle Horsnæs.

– Mange ser den greske kulturen som sivilisasjonens vugge og lytter blindt til de klassiske kildene. Men de er som regel skrevet 500 år senere, så derfor må vi huske at det har vært flere parter involvert i den kulturelle utviklingen.

Om oinotrier og latinere

Spor fra oinotrierne går tilbake til det 15. århundret f.Kr.

Da grekerne ankom, hadde oinotrenrne holdt til i Sør-Italia i opptil 1000 år, og var spredt over hele Sørvest-Italia og regionen Calabria.

Likevel vet man veldig lite om denne kulturen, for de hadde ikke noe skriftspråk.

Det som knytter oinotrierne sammen, er at smykker og keramikk har mange likheter.


Latinerne kom fra Latium

Like sør for Toscana, ved området Latium omkring dagens Roma, holdt folkeslaget latinerne til i det 8. århundret f.Kr.

Det var et kulturelt knutepunkt mellom Etruria mot nord og Campania mot sør.

Latinerne var fordelt over flere byer på et mindre område og var i mange år uten noe overhode. De var et folk som kunne konkurrere mot etruskerne og grekerne.

De lot seg inspirerte av både etruskisk og gresk arkitektur, keramikk, kunst, skriftspråk og religion fra det 8. århundret og framover.


Kilder: Den Store Danske og arkeolog Sine Saxkjær