På et eller annet ukjent tidspunkt i vår forhistorie begynte folk å dekorere hulevegger med malerier og tegninger. De har tent opp ild og tegnet jaktscener og dyreflokker til lyset av fakler.

I flere av disse hulene har forskere funnet svimerker etter nettopp fakler på veggene.

Disse tegningene, som de fantastiske og gjenkjennelige bisonoksene fra spanske huler, kan være eldre enn 20 000 år. Dette er såkalte figurative bilder, malerier som representerer dyr, mennesker eller andre, virkelige objekter. De eldste figurative maleriene som finnes til nå er rundt 35 000 år gamle og finnes i Europa, ifølge en ny forskningsartikkel som er publisert tidsskriftet i Nature.

Les også

Disse kulltegningene ble laget for titusenvis av år siden. Nå har forskere analysert kullet.

Hulemalerier finnes i mange forskjellige varianter, også abstrakte figurer og symboler har blitt funnet. De eldste abstrakte hulemaleriene som sannsynligvis er laget av mennesker er godt over 40 000 år gamle.

Tidligere i 2018 kom det en kontroversiell studie som daterte et abstrakt hulemaleri i Spania til å være over 64 000 år gammelt. Dette vakte mye oppsikt, fordi det ikke fantes moderne mennesker i Europa på denne tiden. Dermed mener forskerne at det må ha vært neandertalere som lagde dette maleriet.

Men nå har en stor forskergruppe kommet fram til at mennesker på øya Borneo i Sørøst-Asia lagde bilder av dyr for rundt 40 000 år siden. Dette flytter dermed tidsrammen enda noen tusen år bakover i tid.

– Det har vært mye fokus på Europa når det kommer til figurativ hulekunst, sier Torfinn Ørmen til forskning.no. Han er førstelektor ved OsloMet og har skrevet boka «Historien om oss» om menneskets opprinnelse.

– Men dette funnet viser også at Europa ikke er i en spesiell situasjon. Her viser forskerne at disse maleriene er eldre enn de eldste i Europa som vi vet om.

Akkurat hvordan forskerne finner ut hvor gamle maleriene er skal vi komme tilbake til.

Ubestemmelige dyr

De nyoppdagede tegningene er i kalksteinshulene som kalles Lubang Jeriji Saléh, som ligger på den indonesiske delen av Borneo. Den digre øya deles mellom Indonesia, Malaysia og Brunei.

Les også

Slik malte mennesker for 36 000 år siden

Mennesker har dekorert veggene i denne hulen i titusenvis av år, og forskerne sier at kunstverkene kan deles inn i tydelige perioder.

Den eldste perioden har da altså blitt datert til å være over 50 000 år gammel, men dette er en såkalt håndstensil, som ble sannsynligvis laget ved at noen blåste rødt pigment på sin egen hånd som lå på huleveggen.

De eldste figurative maleriene er også rødlige, og de framstiller sannsynligvis lokale kveg-dyr, kalt bantengfe. De lever fortsatt på øya. Det er en av disse avbildningene som har blitt datert til å være over 40 000 år gammel.

Men folk har fortsatt å bruke denne hulen gjennom årtusenene. Det er også massevis av håndstensiler i hulen, som blir datert til en periode fra 13 000 til 20 000 år siden. I den samme perioden har også noen tegnet små menneskefigurer.

Dem siste perioden stammer fra omtrent 4000 år siden, og viser blant annet fiskebåter.

– Dette har nok vært et kultsted, sier Torfinn Ørmen.

Menneskene som står bak disse maleriene er etterkommere av moderne mennesker som etter hvert bosatte seg over hele Asia. På denne tiden var Borneo en del av fastlandet på grunn av lavere havnivå.

Eldgammelt og utilgjengelig

Forskerne har datert tegningene ved å undersøke lag med mineraler som legger seg oppå motivene. Dette er dryppsteinshuler, og disse mineralene har forskjellige forhold med radioaktive isotoper. Dette kan brukes til å anslå hvor gamle de forskjellige lagene er, og du kan lese mer om dette i denne forskning.no-saken.

– Det er også noen svært interessante paralleller til Europa her, sier Torfinn Ørmen.

– Disse hulene på Borneo er svært utilgjengelige, og det er ikke noe som tilsier at hulene var bebodd. Det samme gjelder for noen europeiske huler, hvor folk har måttet kravle flere kilometer inn i fjellet for å male på veggene.

Dette betyr at folkene som lagde disse maleriene må ha hatt overskuddet til å faktisk lage kunst på steder hvor de ikke levde.

– De som malte disse bildene kunne ikke jakte eller fiske mens de lagde kunst, så det tyder på et overskudd blant folkene som står bak.

Hvorfor folk på hver sin ende av dette digre kontinentet valgte å male bilder i lignende, utilgjengelige kalksteinshuler er et mysterium.

– Vi har fortsatt med å legge religiøse steder på utilgjengelige plasser. Dette ser man jo for eksempel på buddhistiske klostre på fjelltopper.

Et annet eksempel på en svært tidlig religiøs samlingsplass finnes i Botswana i Afrika, hvor dateringen tyder på folk drev med pytonslange-tilbedelse for mer enn 70 000 år siden. Du kan lese mer om dette i denne Apollon-saken.

Det er usikkert når Homo sapiens virkelig begynte å spre seg ut fra Afrika, men mange forskere peker på en periode for omtrent 70 000 år siden.

Referanse:

Aubert mfl: Palaeolithic cave art in Borneo. Nature, 2018. DOI: 10.1038/s41586-018-0679-9. Sammendrag