Dette kjevebenet tilhører det eldste, kjente nesten moderne mennesket vi vet om. Det er mellom 300 000 og 350 000 år gammelt. (Foto: Jean-Jacques Hublin, MPI-EVA, Leipzig)

Menneskeheten ble akkurat mye eldre

Dette er de eldste Homo sapiens-levningene som noen gang er funnet. Knoklene er mer enn hundre tusen år eldre enn de forrige knoklene forskerne trodde var de eldste.

Det er et av de store spørsmålene våre: Hvor kom vi fra, og hvordan spredte vi oss over jordkloden?

De eldste knoklene etter Homo sapiens vi har visst om til nå er 195 000 år gamle, og ble funnet ved Omo-elven i Etiopia. Det kan godt være at mennesket utviklet seg lenge før den tid, men det er svært sjeldent å finne faktiske knokler etter mennesker som er så gamle.

Bare på fire forskjellige steder i Afrika har det blitt funnet Homo sapiens-beinrester som er 160 000 år eller eldre.

Men nå har det blitt gjort et helt spesielt funn i Marokko. Deler av en Homo sapiens-hodeskalle har blitt datert til å være mellom 300 000 og 350 000 år gammel – mye eldre enn det tidligste vi vet om.

Men hvor like oss var disse menneskene?

Ansikter

– Dette er faktisk ganske stort, sier Torfinn Ørmen til forskning.no. Han er førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og han er forfatter av boka «Historien om oss», som handler om menneskets opprinnelse.

– Alle, inkludert meg selv, har sagt at menneskeheten er omtrent 200 000 år gammel, men nå viser det seg å være ganske mye eldre.

Det har ikke blitt funnet en hel hodeskalle. Arkeologene har avdekket en underkjeve og noen deler av hodeskallen, men ved hjelp av disse bitene har de rekonstruert hvordan den sannsynligvis så ut.

Og de var ganske like oss selv.

– Vi hadde sannsynligvis kunnet forholde oss til disse menneskene, tror Ørmen.

– De har litt mer bein i overansiktet og fjesene deres var breiere, men ellers var det mange likheter. De hadde språk og de brukte redskaper av en type som ellers er forbundet med Homo sapiens. De var mennesker, ganske like oss, selv om de var en primitiv utgave av Homo sapiens.

Dette er den rekonstruerte hodeskallen til mennesket som ble funnet i Jebel Irhoud i Marokko. (Foto: Philipp Gunz, MPI EVA Leipzig)

Ørmen er enig med forskerne i at hodeskalle-restene er Homo sapiens. De har blant annet mindre buer over øynene enn andre menneskearter, og underkjeven er særegen for oss og våre direkte forfedre.

Hodeskallebitene ble funnet på et kjent arkeologisk utgravningssted som heter Jebel Irhoud i Marokko. På 1960-tallet ble det gravd opp flere skaller og knokler her, men de ble datert til å være nyere den gangen. 

Historien om hvordan knoklene ble datert kommer senere, men først: hva betyr dette funnet?

Utgravningsstedet i Marokko. (Foto: Shannon McPherron, MPI EVA Leipzig)

Pan-afrikansk

De fleste tidlige Homo sapiens-funnene i Afrika har blitt gjort i Øst-Afrika, sør i Etiopia eller nord i Tanzania. Det kan bety at området er selveste menneskehetens vugge, men den nyoppdagede marokkanske hodeskallen viser noe helt annet.

Menneskeheten hadde allerede spredd seg til Afrikas nordvestlige hjørne lenge før de etiopiske Homo sapiens var i live.

– De tidlige menneskene levde sannsynligvis over hele Afrika, samtidig som at menneskeheten er mye eldre enn vi har trodd.

– Historien om Homo sapiens har blitt større og mer innfløkt.

Dermed virker det som om menneskeheten har spredd seg i et mer komplisert mønster rundt i Afrika, og opphavsstedet er fortsatt et mysterium.

Det er flere grunner til at det har blitt funnet mer i Øst-Afrika enn andre steder, tror Ørmen.

– Det er ikke jungel der, så det er lettere å lete etter fossiler. Samtidig er det et geologisk aktivt område hvor jorden sprekker opp, og arkeologene kan lete på nye steder.

– Det har også vokst fram sterke forskningsmiljøer i Kenya og i Etiopia som undersøker området. Det er langt færre forskere som jobber i Marokko. 

Dette er ikke første gang det har blitt funnet knokler som kan være eldre enn 200 000 år, men materialet er ofte dårligere og vanskeligere å datere.

– En hodeskalle fra Zambia kan være så gammel som 300 000 år, men den ble funnet i sammenheng med gruvedrift, og dateringsmaterialet er ødelagt.

Ørmen mener det blir spennende å høre hva folk mener om dateringen av det nye funnet. 

Forskerne har jobbet med disse knokkelrestene i mer enn ti år. De første funnene ble gjort i 2004, og artiklene blir publisert i siste utgave av Nature.

Men hvordan er det mulig å være såpass sikker på alderen til disse knoklene?

 

Flintverktøy

Forskerne har måttet ty til forskjellige teknikker for å kunne gi en noenlunde riktig alder.

Den mest kjente metoden, karbondatering, kan ikke brukes her. Karbondatering er basert på en radioaktiv isotop som vi alle går og bærer på. Denne isotopen har en halveringstid, og forskerne kan se hvor mye som er igjen av denne isotopen for å gi et aldersanslag.

– Etter 50 000 år er denne isotopen borte, så den fungerer ikke for funn som er eldre enn dette, sier Per Persson til forskning.no. Han er arkeolog ved Kulturhistorisk museum. Persson har også erfaring med flere typer dateringer.

Men det finnes alternativer. I de samme lagene på samme sted som knokkelrestene lå, ble det også funnet flintverktøy. Verktøyene ligner på andre som hører hjemme i det forskerne kaller Middle Stone Age (MSR)-redskapskulture. Det betyr at det er en forhistorisk, afrikansk verktøytype som dukket opp for mer enn 300 000 år siden, og varte helt til omtrent 23 000 f.Kr.

Typiske MSA-flintverktøy. (Foto: Vincent Mourre/CC BY-SA 3.0)

Det går an å måle hvor mye radioaktiv stråling denne flinten har tatt imot i løpet av årtusenene fra miljøet rundt. Verktøyene har blitt varmebehandlet da de ble laget, og strålingsdosen blir «nullstilt» da dette skjer.

– Hvis du vet omtrentlig hvor stor strålingsdose som kommer fra omgivelsene hvert år, kan du regne ut hvor lenge siden det var at flinten ble brent, sier Persson.

Denne metoden ga dem en tidsramme på rundt 315 000 år, pluss/minus 34 000 år for de eldste funnene.

Det er mange usikkerheter med en slik metode, men forskerne støtter det opp med andre teknikker. Blant annet har de sett på hva slags dyr som har blitt fortært på denne boplassen eller leirplassen, og som ligger i de samme lagene som knoklene.

– Her har de blant annet sett på rester etter gnagere, og basert på tidligere funn, er det mulig å gi et ganske greit tidsanslag på når disse forskjellige gnagerne levde på jorda, sier Ørmen.

Når forskerne kombinerer flere forskjellige teknikker, ender de med et anslag på mellom 300 000 og 350 000 år.

Referanse:

Hublin mfl: New fossils from Jebel Irhoud, Morocco, and the pan-African origin of Homo sapiens. Nature, juni 2017. DOI: 10.1038/nature22336,. Sammendrag

McPherron mfl: The age of the hominin fossils from Jebel Irhoud, Morocco, and the origins of the Middle Stone Age. Nature, juni 2017. DOI: 10.1038/nature22335. Sammendrag

Powered by Labrador CMS