Skriftrullen som er tydet oppgir det som skal ha vært den store filosofens siste hvilested.
(Bilde: Freske av Raphael, Skolen i Athen, Wikimedia Commons)
Skriftrull begravd av vulkanutbrudd forteller om Platons død
Nye ord som er tydet gir en mer nøyaktig beskrivelse av gravstedet.
Italienske forskere har nå klart å tyde nye ord i skriftruller som ble begravet i aske av et vulkanutbrudd i år 79.
Da ble de romerske byene Pompeii og Herculaneum i Italia ødelagt av utbruddet fra vulkanen Vesuv.
Bygninger, gater, kunst og eiendeler har siden blitt gravd frem igjen.
I Herculaneum er det blant annet funnet 1.800 papyrusruller. De ble funnet i ruinene av en villa på 1700-tallet.
Ny teknologi gjør det mulig å tyde flere ord i de gamle skriftrullene.
Noe av teksten som er tydet, handler om den store filosofen Platons død.
Det fortalte Graziano Ranocchia i en presentasjon ved Naples Biblioteca Nazionale nylig, skriver The Guardian. Ranocchia er forsker ved University of Pisa.
I presentasjonen ble det lagt frem resultater fra forskningsprosjektet Greek Schools.
Begravet ved akademiet sitt
Forskerne fant detaljer om filosofens gravplass i en skriftrull som handler om historien til Platons akademi, skrevet av Filodemos fra Gadara.
Teksten beskrev at Platon ble gravlagt i akademiets hage, i en privat del som var reservert for Platon, nær en helligdom tilegnet musene. Det melder det italienske nyhetsbyrået ANSA.
Det var kjent fra før at Platon ble begravet i hagen, men teksten gir en mer nøyaktig beskrivelse av hvor. Graven er ikke funnet.
Platon opprettet et akademi i år 387 f.Kr., hvor blant andre Aristoteles var student. Plassen lå utenfor bymuren til Athen, i en hage med et gymnasium, en øvelsesplass, ifølge Store norske leksikon.
Akademiet ble ødelagt av den romerske diktatoren Sulla i år 86 f.Kr. Den arkeologiske plassen ligger i dag i en park i nabolaget Akadimia Platonos i Athen.
Misfornøyd med musikken
En av tekstene handler også om Platons siste timer. Filosofen levde fra år 428 f.Kr. til år 347 f.Kr.
Platon lå for døden og hadde høy feber. En kvinne som opprinnelig var fra Trakia, spilte fløyte for han. Trakia var et historisk geografisk område i Sørøst-Europa.
Musikken skulle gjøre hans siste timer lettere, ifølge artikkelen fra ANSA.
Platon var imidlertid ikke fornøyd. Han kritiserte musikeren for manglende sans for rytme. Han skal ha kommet med kommentaren til en gjest fra Mesopotamia, ifølge CNN.
Historien om at den kvinnelige fløytespilleren var til stede har vært kjent før.
Den nevnes blant annet i en tekst fra Philosophy Now fra 2018 og i en bok fra 2008.
Ifølge disse kildene hadde Platon tidligere kritisert fløytemusikk, men han ville likevel høre på det da han lå for døden. Her står det at Platon hjalp den unge kvinnen med å finne rytmen ved å vise den med fingrene.
Andre kilder har nevnt at Platon døde i et bryllup eller at han døde i søvne, ifølge Wikipedia.
Tusen nye ord
Forskerne har brukt ulike avbildningsteknologier for å skanne de forkullede rullene, uten å ødelegge dem. Det ble avdekket rundt tusen nye ord i historien om Platons akademi, ifølge The Telegraph.
– Karbonbasert blekk ble brukt til å skrive på rullene, som så å si i selv ble omgjort til karbon ved utbruddet, noe som gjorde dem svært vanskelige å lese, sier Costanza Miliani ved det italienske forskningsrådet til avisa.
Dokumentet er tidligere delvis tydet, men de nye undersøkelsene har avslørt 30 prosent mer av teksten.
Solgt som slave
Teksten gir også et annet årstall for når Platon skal ha blitt solgt som slave.
Forskere har hittil trodd at Platon ble solgt som slave etter å ha vært på Sicilia, der han forsøkte å påvirke tyranner til å opprette en idealstat, ifølge Store norske leksikon.
I teksten står det et annet årstall for når Platon endte opp med å bli solgt som slave. Det skjedde i år 404 eller 399 f.Kr., ifølge teksten.
– Det ser ut til at Platon ble solgt som slave allerede i 404 f.Kr., da spartanerne erobret Egina, eller, alternativt, i 399 f.Kr., umiddelbart etter Sokrates død, sier Graziano Ranocchia til The Telegraph.
