Forskere har funnet det de mener er en ny art, en slektning av berømte Lucy, menneskenes stammor. Det nye funnet er gjort bare tre og en halv mil fra der Lucy ble funnet i Etiopia i 1972. Her er overkjeven av det over tre millioner år gamle førmennesket av den utdødde slekta Australopithecus. (Foto: Yohannes Haile-Selassie.)
Forskere har funnet det de mener er en ny art, en slektning av berømte Lucy, menneskenes stammor. Det nye funnet er gjort bare tre og en halv mil fra der Lucy ble funnet i Etiopia i 1972. Her er overkjeven av det over tre millioner år gamle førmennesket av den utdødde slekta Australopithecus. (Foto: Yohannes Haile-Selassie.)

Enda et skudd på menneskets slektstre

Menneskets stammor Lucy får større familie - nok en gang.

Published

I Etiopias halvørken har vinden blåst over gammel sandstein og avdekket nye forvitrede rester av menneskets fortid.

Nordøst i nasjonalparken Yangudi Rassa har forskere fra USA, Spania og Tyskland funnet tenner og kjevebein fra det som trolig er enda en art blant menneskets tidlige formødre, hominidene.

Nær slektning

Den nye arten har fått navnet Australopithecus deyiremeda. På det lokale afarspråket betyr deyi remeda nær slektning.

Denne nære slektningen er like gammel som sin kjente stamsøster Lucy, som ble funnet tre og en halv mil lengre sør i 1972.

Forskere har også funnet yngre fossiler i det samme området. Men de forsteinede beinrestene til Australopithecus deyiremeda har ventet i over tre millioner år på å bli oppdaget.

Jo mer forskerne leter i sanden, desto flere formødre finner de i Øst-Afrika.

Buskete slektstre

Etter hvert ligner kartet over menneskets fortid mer på et buskas av arter enn et prydelig slektstre.

I 1996 fikk en 3,6 millioner år gammel underkjeve fra Tsjad status som arten Australopithecus bahrelghazali

I 2001 dukket så Kenyanthropus platyops opp i form av en 3,3 til 3,5 millioner år gammel skalle i Kenya. Men er virkelig Australopithecus deyiremeda enda en ny art?

Slik kan menneskets stammor Lucy av arten <i>Australopithecus afarensis</i> ha sett ut. Modellen står i museet Cosmocaixa i Barcelona. Her er den fotomontert inn i et bilde fra området i Etiopia der restene av både Lucy og den nye arten <i>Australopithecus deyiremeda</i> er funnet. (Foto: (Bilde: Ji-Elle, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license/forskning.no))
Slik kan menneskets stammor Lucy av arten Australopithecus afarensis ha sett ut. Modellen står i museet Cosmocaixa i Barcelona. Her er den fotomontert inn i et bilde fra området i Etiopia der restene av både Lucy og den nye arten Australopithecus deyiremeda er funnet. (Foto: (Bilde: Ji-Elle, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license/forskning.no))

– Flere forskere og teorier enn fossiler

– Forskerne selv er overbevist at dette er en ny art, men det vil garantert bli motgått av andre forskere de neste årene, kommenterer Jørn Hurum i en e-post til forskning.no. Hurum er professor ved Norsk senter for paleontologi, Universitetet i Oslo.

– Menneskets tidlige utvikling har flere forskere og teorier enn fossiler, fortsetter han. Likevel mener Hurum at det er sannsynelig at flere hominider levde samtidig for rundt 3,5 millioner år siden.

Tenner og kjeve

Så hva er det ved disse nye fossilbitene av en urgammel skalle som sier at dette er en ny art?

Svaret ligger i tannstillingen og formen på kjeven. Kinntennene er mindre enn hos Lucy, bortsett fra visdomstennene i underkjeven. Kinnbena i overkjeven sitter lengre framme. Underkjeven er tykkere.

Slike sammenligninger kan gjøres med sikkerhet fordi Lucys art er kjent fra mange funn, ifølge en kommentarartikkel av den nederlandske paleontologen Fred Spoor i tidsskriftet Nature, der funnet er publisert.

Forskerne bruker også forskjeller og likheter i kjeve og tenner til å skille sin nye art fra de andre samtidige slektningene.

Venstre del av underkjeven til det forskerne tror er en ny art av førmennesket <i>Australopithecus</i>. Kjeven ble funnet av Alemayehu Asfaw den 4. mars, 2011 i nasjonalparken Yangudi Rassa i Etiopia. Den høyre halvdelen av kjeven ble funnet bare en meter unna. (Foto: Yohannes Haile-Selassie.)
Venstre del av underkjeven til det forskerne tror er en ny art av førmennesket Australopithecus. Kjeven ble funnet av Alemayehu Asfaw den 4. mars, 2011 i nasjonalparken Yangudi Rassa i Etiopia. Den høyre halvdelen av kjeven ble funnet bare en meter unna. (Foto: Yohannes Haile-Selassie.)

Tyggemåte og diett

Hva kan så disse gamle bitene av kjever og tenner si om hvordan våre formødre levde?

– En underkjeve og to biter av overkjeven med tenner kan si noe om tyggemåte og diett, men ingenting om hjerne, gange og så videre, sier Hurum.

Nettopp forskjellig diett kan også forklare at så mange arter levde side om side i dette området av Afrika. De gikk hverandre rett og slett ikke i matveien.

Forskjellene i kjeve og tenner og tannslitasje kan brukes til å lage modeller av hvordan de tygget. Sammen med analyse av stoffer i kjeven kan dette si noe om hva urmødrene spiste, skriver også Spoor i sin kommentar.

Redskapsbyggere

Kanskje kan funn av steinredskaper fra den samme tida kobles til disse artene. I Lomewki i Kenya er det ganske nylig funnet slike steiner.

De ble trolig ble brukt til å forme andre steiner til redskap, for eksempel til å skjære kjøtt vekk fra bein.

Fram til å har forskerne trodd at Kenyanthropus platyops var mesteren for disse steinredskapene. Som navnet sier, ble restene av denne arten funnet nær redskapene i Kenya.

Problemet er at den nyeste slektningen Australopithecus deyiremeda fra Etiopia ligner mye på sin kenyanske fetter.

– Derfor kan det ikke utelukkes at det var A. deyiremeda som befant seg på stedet for redskapene, skriver Spoor i Nature.

Referanse:

YohannesHaile-Selassie m.fl.: New species from Ethiopia further expands Middle Pliocene hominin diversity, Nature 27. mai 2015, Vol. 521, DOI 10.1038/nature14448, sammendrag.