Nylig gravde danske forskere fram hele ti skjeletter fra jorda på Fyn i Danmark. De hadde ligget urørt i 1000 år, før de nå altså ble spadd opp i vitenskapens navn. Forskerne var nemlig ute etter noe helt spesielt:

Tenner fra skjeletter som ingen hadde rørt siden vikingtida.

Det Jørgen Dissing og kollegaene fra Universitetet i København ville undersøke, var DNA – altså arvestoffet til mennesker som levde i vikingtida.

Slikt genmateriale kan både gi innsikt i opphavet til genetiske sykdommer og fortelle oss en hel del om hvor vikingslektene flyttet og hvordan de bodde sammen

Arvematerialet til dyr og mennesker kan bevares over lang tid, inne i kjernen av tenner som måtte være bevart sammen med skjelettet.

Men det å frarøve gamle vikinger deres rette DNA, er slett ingen enkel sak.

Menneskelig forurensning

For det første er det en utfordring bare å finne og analysere genmateriale fra så gamle funn, for eksempel fordi mye av DNAet ikke er intakt.

Men den største utfordringen er kanskje å få tak i gammelt menneske-DNA, uten å forurense det med nytt menneske-DNA, står det i ei pressemelding fra PLoS ONE, hvor forskningen er publisert.

Mennesker er jo med i spillet, fra utgravningene til analysene er ferdige. Og selv om vi ikke merker det, drysser vi rundt oss med hudceller og annet bøss som inneholder DNA.

Dermed er sannsynligheten stor for at mange tidligere forsøk har gitt gale resultater, fordi prøvene har vært forurenset. Noen forskere har stilt spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig å gjøre pålitelige analyser av gammelt menneskelig DNA.

Men nå har de danske forskerne tatt alle forhåndsregler.

Rene prøver

Dissing og kollegaene kledde seg opp med hårnett, hansker, skotrekk, ansiktsmasker og heldekkende drakter, før de gravde vekk det siste laget av jord over skjelettene.

Så la de tennene som skulle undersøkes i sterile rør. De ble fraktet til laboratoriet, som også var kontrollert og satt i stand slik at prøvene ikke skulle bli forurenset.

For å kontrollere om prøvene var rene, sammenlignet forskerne analysene sine med analyser av ei tann som hadde blitt behandlet på vanlig måte, uten alle beskyttelsestiltakene. Den var som ventet temmelig forurenset av moderne DNA.

Og dermed kan man kanskje si at selve teknikken var den viktigste oppdagelsen i den danske undersøkelsen.

Nå vet vi at vi kan bruke flere funn av gamle menneskerester til å finne ut mer om vårt eget opphav, bare vi henter dem fram på riktig måte.

Referanse:

Melchior L., Kivisild T., Lynnerup N., Dissing J., Evidence of Authentic DNA from Danish Viking Age Skeletons Untouched by Humans for 1,000 Years, PLoS ONE 3(5) 2008.