- Gåtefull urjente hadde brune øyne

Den lille jenta levde for minst 50 000 år siden og hadde brunt hår, brune øyne og mørk hud. Denisovanerne er en utdødd mennesketype som vi inntil nå nesten ikke har visst noe om.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Denisova-hulen i de russiske Altaj-fjellene. Her er levninger etter den mer enn 50 000 år gamel urjenta funnet. (Foto: Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology)


Altaj er et av verdens vakreste steder. Fjellkjeden ligger et godt stykke unna allfarvei, i grenseområdet mellom Russland, Kasakhstan, Mongolia og Kina.

For minst 50 000 år siden levde det en jente her som tilhører en mennesketype som vi først nå begynner å lære mer om.

For to år siden viste de første DNA-analysene av rester av en finger og to tenner funnet i en hule på russisk side i Altaj at disse levningene verken skrev seg fra de utdødde neandertalerne eller moderne mennesker.

Denisovanere

En helt ny mennesketype var oppdaget og ble kalt denisovanere etter Denisova-hulen der funnene ble gjort.

Man antar at fragmentet av en pekfinger stammer fra ei jente på mellom fem og sju år.

Nå har forskere ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i tyske Leipzig sammen med kollegaer skjøvet grensene for genforskningen videre og har gjort en omfattende kartlegging av hele arvematerialet til jenta som fingeren stammer fra.

Genforskerne rapporterer i tidsskriftet Science at jenta hadde gener som hos moderne mennesker knyttes til brune øyne, brunt hår og brun hud.

Siden det er så knapt med funn av skjelettfunn av denisovanere har vi foreløpig ikke annet enn arvematerialet å gå etter når vi skal forestille oss hvordan de så ut.

Søstergruppe

Ifølge studien kan denisovanerne best karakteriseres som en søstergruppe av neandertalerne, men den gir ikke noe klart svar på når denisovanerne skilte lag fra våre egne forfedre og -mødre.

Neandertalerne levde i Europa og Asia i minst 200 000 år, før de døde ut for om lag 30 000 år siden.

DNA er hentet ut fra et ørlite fragment av en fingerknokkel. (Foto: Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology)


Basert på arkeologiske funn i Denisova-hulen levde den navnløse jenta for mellom 30 000 og 50 000 år siden. Basert på den nye DNA-analysen og forventet mutasjonshyppighet er det mer sannsynlig at hun levde for 80 000 år siden.

Det er imidlertid så store feilkilder at forskerne ikke kan si noe med sikkerhet.

Bærer med seg

Tidligere funn har vist at deler av befolkningen i Sørøst-Asia og Oseania har med seg noen gener fra denisovanerne.

Det tyder på at denisovanerne en gang befolket en stor del av Asia og at forløperne til dagens befolkning i Melanesia i Stillehavet og urfolk i Australia kom i kontakt med dem etter å ha vandret ut fra Afrika.

For forskerne representerer denisovanerne en mulighet til å finne ut hva som er typisk for oss moderne mennesker.

De kan kartlegge hvilke gener denisovanerne har og som mangler hos oss. De kan også se hvilke gener vi har som denisovanerne mangler.

Kan forklare

Dermed kan de kanskje også komme nærmere et svar på om det var genetiske faktorer som gjorde at det var oss, og ikke neandertalerne, denisovanerne eller andre utdødde mennesketyper som til slutt lykkes med å spre seg over hele jorda.

Forskerne har foreløpig funnet at denisovanerne mangler en rekke gener knyttet til arvelige sykdommer hos moderne mennesker.

Virkelige interessante funn kan bli gjort dersom forskerne kommer på sporet av ny kunnskap om gener som har med hjernens utvikling eller evnen til språk å gjøre.

Ny metode

Den nye studien er gjort mulig ved en helt ny metode for DNA-kartlegging, der enkeltstrenger av DNA er mangfoldiggjort.

Forskerne har funnet at denisovanerne som oss mennesker hadde 23 kromosompar.

Denisovanerne hadde liten genetisk diversitet, noe som tyder på at de på ett tidspunkt har vært begrenset til en liten gruppe som deretter har spredd seg over et stort geografisk område relativt raskt.

Siden man antar at de har greid seg i så ulike klimasoner som Sibir og tropisk og subtropisk Sørøst-Asia må de ha hatt store evner til å tilpasse seg omgivelsene.

Denisovanernes gener er nå bedre kartlagt enn noen annen utdødd mennesketype, neandertalerne inkludert.

Referanse:
Matthias Meyer et. al.: “A High-Coverage Genome Sequence from an Archaic Denisovan Individual,” Science, 30. august 2012.

[gallery:1]

Powered by Labrador CMS