– Denne «sensasjonen», som har fått stor medieomtale her i Danmark, er ut ifra en runologisk betraktning absurd, sier Michael Lerche Nielsen ved Københavns Universitet.

Den danske runologen og språkforskeren viser til teorien om at den store Jellingsteinen, runesteinen som er selve symbolet på Danmarks tilblivelse, er fra middelalderen og ikke fra vikingtiden.

Håkon Glørstad, professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum i Oslo, har gått gjennom forskningen på Jellingsteinen. Han konkluderer med at den ble bestilt av biskop Absalon på 1100-tallet, og ikke av kongen Harald Blåtann under vikingtiden, slik det står skrevet på steinen og som er den gjengse oppfatningen.

– Artikkelen hans er skikkelig skrevet, og man blir jo besnæret av fremstillingen, sier Lerche Nielsen.

– Men han kjører i sin bestemte retning ut ifra en forutinntatt idé om hvor han vil hen.

Ifølge Lerche Nielsen har få kommentert artikkelen i Danmark, fordi Glørstads konklusjon er så søkt.

– Det er som å hevde at Thor Heyerdahl i virkeligheten aldri gjennomførte Kon-Tiki-ekspedisjonen, men at man filmet en sommer i den ytre delen av Oslofjorden, for så å bekvemt kunne transportere flåten til Bygdøy, sier han til forskning.no.

En helt umulig teori

Språket som er brukt på den store Jellingsteinen, er klassisk runedansk, ifølge den danske runologen.

Det holder å kaste et blikk på dette språket, så kan den dateres til vikingtiden, mener han.

– Det skjer en kolossal forandring i det skandinaviske språket i den korte tiden mellom vikingtiden og perioden Glørstad peker ut, valdemartiden på 1100-tallet, sier Lerche Nielsen.

– Dette har å gjøre med tysk innflytelse og kontakten med kontinentet etter at man får skapt et kongerike som minner om de kontinentale.

Dette har han undervist om i årevis og skrevet vitenskapelige artikler om.

Mens Norge var mer under innflytelse av England, så har Danmark hatt mer innflytelse fra sør. Kongesagaene i Norge ble skrevet på norrønt, i Danmark hadde historieskriver Saxo vært i Paris og lært seg latin.

Kongen og biskopen under valdemartiden ville ikke forstått og kunne ikke ha gjenskapt språket på den store Jellingsteinen, slår Lerche Nielsen fast.

– Glørstad er arkeolog, så han bruker mye plass på å tolke utgravingene, for det kan han. Men han kommenterer mye på det språklige, og her kommer han med umulige teorier, sier språkforskeren.

– De kunne umulig ha gjengitt språket, bøyningsformene, så korrekt i middelalderen. Med litt øvelse i runeformer og runespråk, så kommer man aldri på den tanken.

Ikke oppdatert på det nyeste

Glørstad bruker dessuten foreldet forskning, ifølge den danske runologen.

– Han er mest oppi litteraturen fra 1970-tallet, men mye har skjedd siden da.

For eksempel er det funnet flere runesteiner fra vikingtiden der bokstavene er skrevet bortover, forteller Lerche Nielsen. Vannrette linjer anses ikke som så uvanlig i vikingtiden etter disse funnene, hevder han.

Glørstad bruker mye plass på å beskrive at steinen er unik for sin tid.

Det er den, bekrefter Lerche Nielsen. Men det finnes nyere funn av runesteiner fra vikingtiden som forbindes med samme stil som den store Jellingsteinen.

Dessuten mener forskerne at Jellingsteinen, med sin unike utforming, påvirket avbildningen og kunsten på andre runesteiner i det meste av Norden.

– Den ble en inspirasjonskilde for hele den østnordiske og svenske runesteinstradisjonen, sier Lerche Nielsen.

En pinlig fadese

Glørstads teori har fått medieoppmerksomhet i nabolandet vårt.

I avisa Berlingske sammenlignes den norske arkeologen med en laks som svømmer mot strømmen. Strømmen endrer ikke retning av den grunn, påpeker Adam Bak, museumsinspektør på Kongernes Jelling.

Arkeologi handler til syvende og sist om tolkninger, men her peker både naturvitenskapelige, arkeologiske og historiske forskningsresultater i samme retning, sier Bak.

I en kommentar i Weekendavisen med den danske tittelen «Vås om vikingetiden», skriver kommentator Emil Leth Beiter at den kontroversielle teorien om Jellingsteinen «viser hvor sårbare vi har blitt for personlige fantasier om vikingtiden».

Beiter kaller artikkelen en fadese som ikke bare er pinlig for Glørstad, men også for danske medier som har dekket saken seriøst. Han peker på at Danmark har nedlagt og underprioritert studier i norrønt og gammeldansk – og at her er resultatet: uvitenhet om kulturarv som gjør at folk kan tro på utrolige teorier.

Mye dårlig kunnskap om Jellingdynastiet

Det store mysteriet med Jellingdynastiet, kongemakten som la grunnlaget for dagens Danmark, er at kunnskapen om det forsvinner, ifølge runolog Lerche Nielsen.

Han henviser til de to historieskriverne fra 1100-tallet som også Glørstad skriver om – Saxo Grammaticus og Sven Aggesen.

– Tross deres lærdom og latinske prosa, så har de ganske dårlig kunnskap om Jelling, forteller den danske forskeren.

– Det anses også som et arkeologisk faktum at Jellings betydning ble minimert etter Harald Blåtanns tid, sier han.

Heller ikke norrøne kilder kan by på god kunnskap om Jelling, ifølge Lerche Nielsen.

– Middelalderen, som Glørstad er interessert i, kjennetegnes ved at man har upresise og dårlige opplysninger om Jellingdynastiet. Så det med at man skulle begynne å lage en kjempestein der, det gir ingen mening, sier Lerche Nielsen.

Lerche Nielsen er usikker på om han orker å skrive et tilsvar til Glørstad. Men han mener noen bør gjøre det.

– Det er viktig for mange å komme med spektakulære ideer. Denne artikkelen kan bety at vi må skrive ting litt mer presist. Det er en del ting i den eldre forskningen, dette med vannrette linjer, for eksempel, som bør tilbakevises skikkelig.

Kritikk som forventet

Håkon Glørstad har fått med seg reaksjonene i Danmark. De er omtrent som forventet, sier han til forskning.no. Glørstad har også blitt forelagt Lerche Nielsens kritikk.

– Det er tradisjon at språkforskere og runologer blir ekstra hissige. De synes kanskje at deres kildegrunnlag skal ha en særstilling, kommenterer han.

– Å skli ut i personkarakteristikker og avfeie argumenter som personlige fantasier, er imidlertid ikke saklig og rammer først og fremst avsenderen, sier han som svar på den ramsalte kritikken i Weekendavisen.

Glørstad forsikrer om at han har lest nyere litteratur, blant annet omfattende arbeider fra Jellingprosjektet som ble publisert i 2023.

– All litteratur er ikke sitert, men det er absolutt referert til arbeider etter 1970 – også arbeider som mener noe om runene. Å reise slike argumenter for å latterliggjøre eller avskrive en meningsmotstander, er egentlig litt uredelig.

Det er runeforskerne selv som har hevdet at det er uvanlig med vannrette runer i vikingtiden, påpeker Glørstad.

– Men de må jo bare publisere statistikk som motsier dette. Det er fint og vil gi ny kunnskap.

Poenget er å gå motstrøms

Mange har reagert på at Glørstad hevder at Harald Blåtanns hoff ikke hadde intellektuell kapasitet til å lage den store Jellingsteinen.

– Det er det enkelt å svare på. Det er bare å legge fram motargumenter som viser at Jellingsteinen inngår i et slikt intellektuelt miljø.

At lærde under valdemartiden derimot ikke skulle ha mulighet til å lage en slik runestein, synes den norske arkeologen er en merkelig påstand. Datidens lærde studerte jo runer og runeinnskrifter.

– Det var om lag 100 år som skilte valdemarene fra vikingtiden, og ikke 1.000 år som i dag, så kunnskapen var jo mer tilgjengelig enn for dagens forskere, sier han.

– Vi må heller ikke glemme at systemet for runesteinsdateringer hviler tungt på dateringen av Jellingsteinene. Det er antakelig derfor forskere er villig til å forsvare dateringen av steinen med alle midler.

Til anklagen om at han velger ut forskning som passer teorien, så svarer Glørstad at det er et av premissene for arbeidet hans – å vise det som underbygger en alternativ teori.

– Forskere har i snart 400 år kun lagt vekt på argumenter som støtter teorien om at steinen er fra vikingtiden, selv om det, slik min gjennomgang viser, altså er mange elementer som peker framover i tid, sier han.

Mener det er viktig å utfordre det etablerte

Redaksjonen i tidsskriftet Viking, der Glørstads fagfellevurderte artikkel er publisert, mener det er viktig å gi rom for å utfordre etablerte sannheter. «Særlig når forskningen er bygget på en ordentlig argumentasjon slik som i dette tilfellet», skriver de i en e-post til forskning.no.

– Når Glørstad i sin artikkel rokker ved teorien knyttet til et av Danmarks nasjonalklenodier, forventer vi selvsagt reaksjoner og kritikk, skriver de.

– Vi tenker at en frisk diskusjon rundt nye og alternative tolkninger er positivt. Artikkelen til Glørstad får oss samtidig til å tenke gjennom usikkerheten i det vi trodde var helt sikkert, og det er viktig.

LES OGSÅ

Vikingdronningen Thyra var langt mektigere enn tidligere antatt, viser studie av runesteiner

Her stikker verdens eldste runestein ut av bakken. Slik fant forskerne ut hvor gammel den er

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev