Dinosaurfossilene hadde ligget i et skap på Naturhistorisk museum i London i over hundre år da forskerne fra Imperial College, i samme by, bestemte seg for å se nærmere på dem.

Sergio Bertazzo og Susannah Maidment brukte en rekke ulike teknikker for å undersøke de 75 millioner år gamle fossilene. Ved hjelp av en spesiell type spektroskopi fant de bittesmå strukturer som kan være røde blodceller, inne i en dinosaurklo.

I et anna fossil fant de noen lange, fiberliknende strukturer som minner om vår tids kollagenfibre.

– Hvis vi kan få bekrefta at det vi har funnet faktisk er blodceller og kollagenfibre, vil dette gi ny innsikt i hvordan dinosaurene levde og utvikla seg, sier Sergio Bertazzo, forsker ved Imperial College.

Resultatene av forskninga ble publisert i Nature denne uka.

God timing

Her hjemme løper vår egen dinosaurekspert fra studio til studio for å snakke om den nye filmen «Jurassic World», som kommer på kino fredag.

– Det er nok ikke tilfeldig at forskerne og Nature velger å komme med disse resultatene akkurat samtidig med den nye dinosaur-filmen, sier Jørn Hurum, professor ved Norsk senter for paleontologi.

Ikke første gang

Men nyhetene om funn av celler og proteiner i dinosaurbein får ikke Hurum til å ta av.

– Disse forskerne har brukt en ny metode, og de har sett nye ting. Det er egentlig ganske selvsagt.

For allerede på 70-tallet greide forskere å få bilder av det som så ut som cellestrukturer inne i dinosaurfossiler. For ti år siden mente paleontologen Mary Schweitzer at hennes team haddefunnet kollagen i et Tyrannosaurus Rex-fossil. Men andre forskergrupper har ikke greid å bekrefte disse resultatene.

Forskere over hele verden vil nå kaste seg over metoden Bertazzo og Maidment har beskrevet i sin artikkel om de nye funnene, for å se om de vil få samme resultat, tror Jørn Hurum.

Kan avsløre hemmeligheter i norske knokler

Det virkelig spennende med funnet de britiske forskerne har gjort, er at de har observert bløtvev i fossiler som ikke har blitt spesielt godt tatt vare på. De tidligere funnene er gjort i svært godt preserverte fossiler.

Dette gir nye muligheter for Hurum og kollegene hans.

– Dette er interessant for oss som jobber på Svalbard. Vi har mye knuste knokler, og hvis dette holder vann, må vi se på materialet vårt på nytt.

Men han kan berolige dem som vil se seg over skuldra litt oftere etter å ha sett «Jurrasic World».

– At forskere har funnet celler i gamle dinosaurbein betyr ikke at vi er nærmere kloning av dinosaurer. Disse restene av røde blodceller har ikke noe DNA, så det er bare å slappe av.

Referanse:

Sergio Bertazzo mfl: Fibres and cellular structures preserved in 75-million–year-old dinosaur specimens, Nature, juni 2015, doi: 10.1038/ncomms8352.