Kulturminner tåler ikke alltid dagens lys

Skal kulturminner graves opp til allmenn beskuelse eller bør de bli liggende blant jord og møkk? Av og til er svaret det siste.

Publisert
Stabile kulturlag med høyt organisk innhold og høyt vanninnhold gir best bevaringsforhold for kulturminner. (Foto: Ove Bergersen/Bioforsk)
Stabile kulturlag med høyt organisk innhold og høyt vanninnhold gir best bevaringsforhold for kulturminner. (Foto: Ove Bergersen/Bioforsk)

For noen år siden ble det funnet en flott middelalderbåt i Tønsberg i forbindelse med gravearbeid for å legge ned fjernvarme.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ville grave den opp på grunn av dens arkeologiske verdi, men Riksantikvaren bestemte at båten skulle bli liggende, fordi den kunne være en fin case for å se hvordan gjenstander blir bevart in situ. Det vil si i de omgivelsene de ligger i, enten det er i kulturlag i jord eller på havets bunn. 

- Nå har vi overvåket kulturlagene rundt båten i fire år, og så langt kan jeg fortelle at den har det helt supert der den ligger - noe jeg ikke kan se vil endre seg i nærmeste fremtid heller, sier seniorforsker ved Bioforsk Ove Bergersen. 

Han reiser nå rundt i hele landet for å ta jordprøver av kulturlag på ulike byggefelt. 

Vikingskipene i Oslo i dårlig forfatning

Overalt i Norge finnes det nemlig skjulte kulturminner, og for at ikke disse skal gå tapt for ettertiden, er det viktig at de blir oppdaget og kartlagt. I samarbeid med arkeologer fra NIKU jobber forskere ved Bioforsk med å avdekke om bevaringsforholdene for norske kulturminner fra middelalderen er gode eller dårlige. 

Dette gjør de blant annet ved å foreta analyser av jorden kulturminnene ligger i.

I følge norsk lov skal kulturminner fra middelalderen oppbevares in situ hvis forholdene ligger til rette for det. 

Bakgrunnen for denne loven er at gammelt organisk materiale, som for eksempel tre, kan bli ødelagt dersom det blir utsatt for oksygen. Det ser vi i forbindelse med arkeologiske utgravinger der tilstanden til gjenstander forringes når de kommer i kontakt med luft.

Båtene i Vikingskipmuseet i Oslo er et godt eksempel på dette - per dags dato er de i såpass dårlig forfatning på grunn av oksidering at det vil være svært vanskelig og kostbart å flytte på dem.

Smekkfulle kulturlag

– Fra middelalderen og utover bygget folk bare oppå det som allerede lå der. De tråkket ned skit og møkk og anla nye bygninger og andre ting over. Og det er disse lagene av jord, som kan inneholde alt fra treflis til matrester, vi kaller for kulturlag og foretar analyser av, forteller han.

Forskerne, med Bergersen i spissen, skal nå finne ut om bevaringsforholdene i jorden der kulturminnene er oppbevart er gode eller dårlige. Dette sjekker de ved å først ta en forundersøkelse av arealet der byggingen skal foregå, og deretter ved å overvåke jorden i etterkant av byggingen, for å se om bevaringsforholdene i kulturlagene endrer seg over tid.

Lite oksygen = godt bevart

På områder der det skal reises bygg eller legges veier, leter arkeologer etter spor av menneskelig bosetting, og deretter kommer Bioforsk inn og foretar jordanalyser for å undersøke om det er best at kulturminnene blir liggende der de er, eller om det er forsvarlig å grave dem opp.

– Det er arkeologene som foretar gravearbeidet, og hvis de oppdager kulturlag tar vi med oss jordprøver tilbake til laboratoriet vi har på Bioforsk. Der arkeologene foretar en vurdering av tilstanden til kulturgjenstandene de finner, er vi mer opptatt av de fysiske, kjemiske og mikrobiologiske jordforholdene rundt, og om disse er gode eller dårlige for bevaring av kulturminnene dersom de blir liggende der de er, sier Bergersen.

– Når vi analyserer jordprøvene, ser vi spesielt etter om prøvene er påvirket av oksygen eller ikke. Jo mindre oksygen det er tilstede i jordprøvene, desto bedre forhold er det for bevaring, sier han.

Akkurat dette stiller store krav til selve prøvetakingen. Jorden fra kulturlagene kan lett bli utsatt for oksygen hvis prøvene ikke tas på riktig måte, noe som betyr at de ikke kan brukes i videre analysearbeid. Enklest er det hvis det er snakk om prøver fra områder med høyt grunnvann ettersom vannet hindrer at oksygen kommer i prøvene. Dermed kan jorden puttes direkte i lufttette beholdere for videre analyse i oksygenfrie omgivelser på laboratoriet.

Gode bevaringsforhold i myr

Oksygen og ustabile miljøer med svingninger i temperatur og miljø bidrar til å bryte ned trevirke. Det ser vi et eksempel på her, der sopp og mose har trengt inn i trestokken. (Foto: Ove Bergersen/Bioforsk)
Oksygen og ustabile miljøer med svingninger i temperatur og miljø bidrar til å bryte ned trevirke. Det ser vi et eksempel på her, der sopp og mose har trengt inn i trestokken. (Foto: Ove Bergersen/Bioforsk)

Høy vannmetning er altså et kjennetegn for god bevaring av kulturminner, i og med at vannet i jordens porer stenger for oksygentilgangen. Kulturminner som ligger i for eksempel myr, er derfor å anse som ypperlig bevart.

– Myr har en unik evne til å holde på vann og er derfor optimal for bevaring av kulturminner. Dersom et dødt dyr eller spor etter mennesker blir liggende over bakken, vil materialet etter kort tid råtne bort. Drukning, der gjenstander blir liggende i myr eller vannhull, betyr at de bevares i og med at vannmetningen forhindrer forvitringsprosessen. Oksygenet slipper rett og slett ikke til. Det er for eksempel ikke uvanlig å finne menneskelik fra middelalderen i myr, der både kropp, hår og klær er helt intakt, om enn noe innskrumpet, forteller Bergersen.

Måler for mer enn kun oksygen

For kulturminner som er laget av uorganisk materiale, er det helt andre forhold enn høy vannmetning i kulturlagene som bestemmer om de er godt bevart der de ligger eller ikke. Er det mye surt vann i jorden, vil en jerngryte fra middelalderen korrodere, særlig hvis den utsettes for oksygen ved for eksempel en utgraving. Det samme gjelder for beinrester og øvrige materialer som er tungt nedbrytbare. Forskerne måler derfor også for andre ting enn bare oksygen og vannmetning i jordsmonnet, som for eksempel pH, saltinnhold og temperatur.

Stabilitet er et viktig stikkord i denne sammenheng, enten det dreier seg om forhold for bevaring av kulturminner av organisk eller uorganisk materiale. Og det er nettopp derfor at områder også blir overvåket i etterkant av en eventuell utbygging, gjerne over en periode på fem år.

Harstad bedre enn Trondheim

For tiden har Bioforsk plassert ut overvåkingsutstyr under og rundt nybygg i flere deler av landet for å undersøke om bevaringsforholdene endrer seg over tid, eller om de holder seg stabile.

I Trondheim er dette særlig aktuelt, ettersom byen er ustabil både over og under kulturlagene fra middelalderen. De dårlige bevaringsforholdene skyldes i stor grad omfattende utbyggingsprosjekter som bidrar til at det blir tilført betydelige oksygenmengder til jordlagene. På grunn av dette er det ikke mange organiske kulturminner igjen å spore.

I Harstad derimot, er situasjonen en litt annen. Her er grunnen full av gårdshauger, og jorden er foreløpig målt til å ha relativt gode bevaringsforhold for kulturminnene som ligger der.

Seniorforsker Ove Bergersen fra Bioforsk har plassert ut overvåkingsutstyr under og rundt nybygg i flere deler av landet for å undersøke om bevaringsforholdene endrer seg over tid eller holder seg stabile. (Foto: Bioforsk)
Seniorforsker Ove Bergersen fra Bioforsk har plassert ut overvåkingsutstyr under og rundt nybygg i flere deler av landet for å undersøke om bevaringsforholdene endrer seg over tid eller holder seg stabile. (Foto: Bioforsk)

– Da vi tok forundersøkelser i Harstad, så vi at det var et svært høyt organisk innhold i kulturlagene og fordi det var høy vannmetning i jorden, var det også perfekte bevaringsforhold. Det vi er usikre på nå er om dette skyldes klimatiske tilfeldigheter, eller om det kan regnes som stabile forhold. Det kan vi først se om noen år, når vi har overvåket området over tid og samlet inn tilstrekkelig mengder data, sier Bergersen.

Riksantikvaren bestemmer

Det er Riksantikvaren som styrer skuta hva gjelder kulturminnearbeidet NIKU og Bioforsk foretar seg i forbindelse med nye byggeprosjekter. Riksantikvarens mandat går nemlig ut på å bevare kulturminner fra middelalderen for ettertiden, og for å få til dette, involverer de NIKU og Bioforsk for å finne ut om bevaring av kulturminner in situ er en god løsning eller ikke.

Tiden vil vise, men foreløpig kan Bergersen slå fast at dersom forholdene ligger til rette for det, er det absolutt hensiktsmessig å la kulturminner ligge der de er i stedet for å grave dem ut.

Referanser: 

Petersén, Anna og Ove Bergersen: An Assessment of the Status and Condition of Archaelogoical Remains Preserved In Situ in the Medieval Town of Trondheim Based on Archeochemical Investigations Conducted During the Period 2007-2010. Conservation and Mgmt. of Arch. Sites, Vol. 14 Nos 1-4, 2012 Sammendrag

Martens, Vibeke Vandrup,m.fl.: Research on Conservation State and Preservation Conditions in Unsaturated Archaelogical Deposits in Oslo. Conservation and Mgmt. of Arch. Sites, Vol. 14 Nos 1-4, 2012 Sammendrag