Romerne kom opp med kloakksystem, offentlige toaletter og bad. Likevel var de like plaget av parasitter som alle andre på den tida.  (Foto: Verónica Villa Agudelo/Flickr.)
Romerne kom opp med kloakksystem, offentlige toaletter og bad. Likevel var de like plaget av parasitter som alle andre på den tida. (Foto: Verónica Villa Agudelo/Flickr.)

Romerne var plaget av lus, lopper og parasitter

Til tross for sivilisasjonens mange tiltak for renslighet, spredte parasittene seg lett blant befolkningen.

Publisert

Romerne sørget for betraktelig mer renslige forhold for store deler av Europa. Blant annet innførte de offentlige toaletter og bad, kloakksystem og tilgang til rent drikkevann. I tillegg utviklet de lover som skulle holde gatene rene.

Da er det kanskje naturlig å tro at det dermed ble færre av parasittene som storkoser seg blant kloakk og skittent drikkevann.

Men faktisk så ble det flere av dem. Bendelorm, piskeorm, lopper og lus levde livets glade dager i antikke Roma, ifølge en ny studie.

Gammelt badevann

Piers Mitchell fra Universitetet i Cambridge har samlet bevis på parasitter fra gamle latriner, graver, fossil avføring, hårbørster og tekstiler. Han har sett på hvor mange av parasittene som fantes før, underveis og etter imperiet.

Mitchell så at parasittene hadde en like stor tilstedeværelse i romertida som de hadde i både Bronse- og Jernalderen. Og til tross for mer moderne badevaner fant forskeren bevis på både hodelus, flatlus og lopper i samme mengder som hos for eksempel de mindre badeglade vikingene. Faktisk kan det hende at vikingene har fått et urettferdig rykte på seg som skitne, lusete villmenn

Men hvorfor spredte parasittene seg blant romerne? spurte Mitchell seg selv.

Han har selvsagt valgt seg ut noen årsaker:

Blant annet kan det se ut til at badevannet i de offentlge badene ikke ble byttet ut særlig ofte, noe som gav parasittormer god hjelp til å spre seg rundt.

Rester etter en romersk latrine. De offentlige toalettene hadde ingen båser som lot deg gjøre ditt fornødne i fred. Noen av disse latrinene hadde plass til 20 stykker av gangen.  (Foto: Craig Taylor.)
Rester etter en romersk latrine. De offentlige toalettene hadde ingen båser som lot deg gjøre ditt fornødne i fred. Noen av disse latrinene hadde plass til 20 stykker av gangen. (Foto: Craig Taylor.)

Gjødsel og fiskesaus

Andre årsaker til parasittenes glade dager var antakelig hvordan romerne brukte avføring som gjødsel. Selv om det kan være et smart trekk, må avføringen brytes ned til kompost først.

Om du bare slenger det rett på jordet, kan parasitteggene i avføringen overleve blant plantene og finne veien tilbake til mennesker.

Mitchell ble også overrasket av hvor mye tegn til fiskebendelorm det fantes blant romerne. Særlig fordi det var mindre utbredt i tida før imperiet ble etablert.

Forskeren har den romerske fiskesausen, garum, som hovedmistenkt. Garum bestod av rå fisk, urter og salt som ble fermentert i sola. Sausen ble blant annet brukt som medisin.    

Visstnok ligner den veldig på den fiskesausen vi kjenner fra dagens Sørøst-Asia.

Fjernet vann, ikke møkk

Professor Ann Olga Koloski-Ostrow skriver i en artikkel på theconversation.com at det ikke er sikkert at de romerske kloakksystemenes hovedfunksjon var å fjerne skitt og møkk fra gatene. Hun tror heller de var ment for å fjerne overflødig vann som samlet seg opp etter regnvær.

Og vannet som rant gjennom kloakkrørene, endte opp i elva Tiber, romernes drikkevann.

Hun påpeker også at innbyggere hadde private toalett, men at de valgte å ikke koble dem til kloakksystemet. Antakelig i frykt for hva som kunne klatre opp fra dypet. I stedet hadde de et toalett, ganske likt en utedo, stående inne på kjøkkenet. 

Selv om romerne også hadde offentlige toalett koblet til kloakksystemet, var de nok ikke spesielt innbydende. Koloski-Ostrow beskriver latriner med skitne dolokk, lite lys og fuktig luft. Og som ikke det var nok, måtte de besøkende mest sannsynlig dele datidens form for dopapir, en slags svamp på pinne, med hverandre.

– Vi aner ikke hva hensikten bak oppfinnelsen av toalettet egentlig var. Ble de utviklet for å være et hendig sted å kvitte seg med avføring på, kanskje for å redusere lukt eller kanskje bare så du skulle slippe å ta med deg en potte til søppelfyllinga hver dag? sier Mitchell til The Atlantic

– Romerne visste ikke hvordan infeksjoner oppstår, så du kan ikke bare anta at de utviklet sanitær teknologi for å gjøre folk sunnere, fortsetter han. 

Referanse: 

Mitchell, P. Human parasites in the Roman World: health consequences of conquering an empire. Parasitology (2016)