Det nye Akropolis-museet i Athen ville klippe i film om Akropolis’ historie etter påtrykk fra den greske kirken, men snudde etter sterke protester om sensur.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Akropolis
- Athens Akropolis ble ødelagt av perserne og deretter gjenoppbygd under byens storhetstid under statsmannen Perikles (ca 495-429 før vår tidsregning).
- Mest kjent av byggverkene er Parthenon, tempelet som var viet til Athens egen gudinne Pallas Athene.
Athens nye attraksjon
- Akropolismuseet er Athens nye attraksjon.
- Prislappen på museumsprosjektet skal være i nærheten av én milliard kroner.
- Det ventes to millioner besøkende årlig.
- Museet er en stor turistattraksjon der besøkende kan se de unike gjenstandene samtidig som de har utsikt opp mot Akropolis gjennom store glassflater.
- Takket være glassflatene kan skulpturene sees i naturlig dagslys.
Det nye Akropolis-museet i Athen åpnet i juni i år og har fått stor oppmerksomhet for spennende arkitektur og strålende utstillinger. Museet ligger rett nedenfor Akropolis-høyden og lar publikum komme tett på gjenstander fra de berømte byggverkene. I utstillingen på det nye museet inngår en film laget av en den greske filmskaperen Costa-Gavras, kjent for de Oscar-belønnede filmene ”Z” og ”Savnet”.
Ble ødelagt
I en animasjonssekvens (tegnet film) vises det mest kjente av templene, Parthenon, slik det så ut i Athens glansdager og hvordan byggverket så ble herjet med under flere faser av ødeleggelser.
Først vises hvordan kappekledde skikkelser hogger løs på marmorfigurene som utsmykket utsiden av tempelet - før det gjøres om til en kristen kirke. Deretter hvordan tempelet ble gjort om til moské under ottomanerne og så ødeleggelsene da venetianerne i 1687 beleiret Athen.
Til slutt kommer skadeverket da den britiske ambassadøren til Konstantinopel, den 7. jarl av Elgin, fikk hugget løs mange av de gjenværende figurene og fraktet dem til England. Der ble de overtatt av British Museum
- Smålig
Den omstridte sekvensen i animasjonsfilmen er den første delen, som viser til at den ortodokse kirken bidro til ødeleggelse av historiske minnesmerker som ble regnet som hedenske. Dette ble for sterk kost.
Kirken står svært sterkt i Hellas, og det skal ha vært påtrykk fra kirkelig hold som gjorde at denne 12 sekunder lange sekvensen i filmen ble sensurert bort.
Costa-Gavras reagerte kraftig og truet med å trekke navnet sitt fra hele prosjektet. Ifølge nyhetsbyrået AFP sa filmskaperen at avgjørelsen om å klippe i filmen var ”trist og uakseptabelt for Hellas”. Han kritiserte myndighetene for å gi etter for press fra kirken.
- Kirken har alltid benektet virkeligheten for å beskytte sine dogmer. Jeg trodde at Hellas hadde fridd seg fra slik smålighet, sa Costas-Gavras ifølge nyhetsbyrået.
Snudde
Forsøket på sensur skapte også reaksjoner blant menneskerettighetsgrupper og førte til demonstrasjoner utenfor museet.
Tirsdag denne uka gjorde så museet om på beslutningen om å klippe i filmen og annonserte at den opprinnelige versjonen ville bli vist.
Den usensurerte versjoner er lagt ut på nettstedet You Tube. Filmen er lagt ut under signaturen zougla.gr og kan sees her.
Drakamp
Drakampen om skulpturene fra Parthenon danner et bakteppe for konflikten om Costa-Gavras’ film. En viktig motivasjon for å etablere museet er nemlig at det skal kunne huse de av Parthenon-skulpturene som nå befinner seg i British Museum.
Greske myndigheter har i en årrekke krevd disse tilbakelevert. Den britiske ambassadørens virksomheter på Akropolis for to hundre år siden er gjerne framstilt som hærverk og tyveri av Hellas’ nasjonalskatter.
Annonse
Kravene mot britiske myndigheter har blitt framsatt med ny styrke i forbindelse med åpningen av det nye museet, men denne uka har fokus i stedet vært rettet mot den omdiskuterte filmen.