Jan Erik Tandberg begynte å jobbe på Ekofisk-feltet i 1979, bare noen få år etter at den første norske oljen ble pumpet opp. 

Han var oljearbeider i 27 år. 

– De første årene hadde vi amerikanske sjefer. Da vi spurte dem om det kunne være farlig å jobbe med olje og gass fikk vi dette svaret: – Dette er naturprodukter, så selvsagt er det ikke farlig. 

– Nå viser det seg at prosessen med å ta opp olje utsatte oss for en hel masse forskjellige kjemikalier. Det er denne cocktailen vi har blitt skadet av, sier Tandberg. 

Tre diagnoser

Jan Erik Tandberg har fått tre diagnoser knyttet til kjemikaliebruk godkjent som yrkesskade.

Snart 20 år etter at han sluttet i jobben, sliter han fortsatt mye med helsa. 

– Jeg reagerer fortsatt på en del kjemikalier med kvalme, oppkast, utslett og hodepine. I det daglige har jeg en del smerter og dårlig hukommelse. Jeg sliter også med at jeg er mye trøtt og føler meg utmattet store deler av tiden, forteller han til forskning.no.

Men i motsetning til mange kolleger har han ikke fått kreft, og han lever.

– Bare de siste månedene er det mange tidligere arbeidskolleger som har dødd. De fleste har fått kreft, sier han.

Overhyppighet av kreft

Ifølge forskning fra Kreftregisteret er oljearbeidere også mer utsatt for kreft. Kreftregisteret har funnet at overhyppigheten av kreft, når alle kreftformer ses under, er 7 prosent blant mannlige oljearbeidere. 

Tallet er 13 prosent blant kvinner som har jobbet offshore. Dette er sammenliknet med resten av befolkningen. 

Et av de farlige stoffene som oljearbeidere har blitt utsatt for, er benzen.

Benzen er stoff som nå knyttes til stadig flere kreftformer. 

Nylig pekte en ny studie på en mulig sammenheng mellom benzen og lungekreft. 

Kreft i urinblæra

En ny doktorgrad ved Universitetet i Oslo viser at oljearbeidere som har vært mye utsatt for benzen også kan ha økt risiko for å få kreft i urinblæra. 

– Vi ser en sammenheng mellom de som er mest utsatt for benzen og forhøyet risiko for kreft i urinblæra, både i høyest intensivitet og antall år.

Dette sier Nita Kaupang Shala. Hun har gjennomført doktorgraden ved Kreftregisteret og Avdeling for biostatistikk ved Universitetet i Oslo

Hun presiserer at forskerne ikke vet om det er benzen i seg selv eller andre stoffer som følger med stoffet som er problemet.

Opp mot en dobling av risiko

Den største og mest utbredte risikofaktoren for kreft i urinblæra er røyking. Det er faktisk en femdobling av risiko for denne krefttypen blant røykere. Derfor har forskerne justert for røyking i denne studien. 

– Vi finner ikke like stor økning i risiko ved eksponering for benzen som det vi ser for røyking. Men det er likevel høy risiko, opp mot en dobling, forteller Shala. 

Oppdaget noe nytt

Forskerne har lenge visst at benzen i høye doser kan være veldig skadelig for benmargen. Det har også vært kjent at stoffet kan gi leukemi.

Dette er også funnet i dataene blant oljearbeiderne. 

Sammenhengen mellom benzen og kreft i urinblæren har derimot ikke vært et stort tema i forskningen tidligere, forteller Shala. 

Gode data i Norge

At de nå har oppdaget noe nytt i denne forskningen, forklarer hun med de gode datakildene vi har i Norge. 

Kreftregisteret har mange flere deltakere og mer solide bakgrunnsdata på oljearbeiderne enn andre studier. 

– I tillegg ser vi på diagnostiserte krefttilfeller, mens mange andre forskere bare har data for dødsfall av kreftsykdom. Mange pasienter med blærekreft blir faktisk kurert og lever lenge etter at sykdommen er diagnostisert.

Et vendepunkt i fokus på sikkerhet

Alexander Kielland-ulykken i 1980 var foranledningen til at man etablerte et system så man til enhver tid hadde oversikt over hvem som jobbet i Nordsjøen og hva de gjorde der. 

Oljeplattformen kantret i høy sjø i Nordsjøen 27. mars 1980. Av de 212 personene som var om bord, overlevde bare 89. 

Ulykken ble et vendepunkt i hvordan man tenker på sikkerheten blant oljearbeidere i Norge, forteller seniorforsker Tom K. Grimsrud i Kreftregisteret. 

– Vi har nå fått tilgang til oversikter over helikoptertransport til og fra plattformene 20 år tilbake i tid. Dette kan gi oss bedre grunnlag til å si noe om langsiktige farer ved å jobbe i oljeindustrien.

Merkbar økning i visse krefttyper

De studiene som er gjort til nå har vært basert på en spørreundersøkelse fra 1998 blant rundt rundt 60.000 personer som det var grunn til å tro hadde jobbet på plattform.

De ble spurt om sin arbeidshistorie og en del risikofaktorer for kreft.  

28.000 av dem som svarte, fortalte at de hadde arbeidet kortere eller lengre tid i perioden 1965 til 1998. 

Det er blant disse at data fra Kreftregisteret har vist at det er en viss økning for noen krefttyper, sammenliknet med den generelle befolkningen.

Forskningen avdekker stadig mer

Nå er Kreftregisteret i gang nye kartlegginger av helseplager blant de som har jobbet offshore. 

Dette vil gi mer utfyllende informasjon, både om de som jobbet i bransjen før 1998 og om dem de som har jobbet etter den tid, mener forskerne. 

– Vi avdekker nå gradvis mer og mer. Og vi får stadig en bedre forståelse av dette komplekse samspillet mellom de kjemiske stoffene og ulike former for kreft, sier Shala. 

Ikke mulig å fjerne alle farer

En del av denne kunnskapen har nok medvirket til at dagens oljearbeidere har fått en tryggere jobb, mener hun. 

– Men det er ikke mulig å fjerne alle farer. Benzen er en naturlig komponent i råoljen. Det er derfor ikke lett å unngå eksponering for dette stoffet. 

I dag går produksjonsprosessen i mer lukkede systemer, så problemet er derfor størst når man åpner opp rørsystemene, når det er lekkasjer eller under boring av nye brønner, mener Grimsrud.

Asbest er også en synder

Et annet stoff som har skapt helseskade hos oljearbeidere er asbest. 

Stoffet har blitt brukt mye på plattformene, blant annet i isolering, fordi det er slitesterk og veldig lite brennbart. 

Asbest ble også tilsatt boreslammet som brukes i boreprosessen helt fram til i 1985, da det kom et generelt forbud mot å bruke stoffet. 

Kreft i lungehinnen

I sin doktorgrad finner Shala og hennes kolleger økt risiko for kreft i lungehinnen blant de som var mest utsatt for asbest på plattformene. 

Noe av risikoen var også knyttet til eksponering de hadde hatt for stoffet før de arbeidet offshore, mener forskerne. 

De to forskerne tror at faren ved asbest er redusert i dagens offshorearbeid. Bruken er stoppet opp og gammel asbest er fjernet.

Vanskelig å påvise sammenhengen

Allerede i 2007 spurte Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (ALF) om helsetilstanden til 760 personer som jobbet for Philips Petroleum i pionertiden i Nordsjøen. 

Over halvparten var uføretrygdet, noe de i snitt var blitt midt i 50-årene. 

– 370 av dise var syke, uføre eller døde. 130 hadde dødd av kreft, forteller Jan Erik Tandberg. 

Likevel har det vært vanskelig å få gjennomslag for at det er en sammenheng mellom skadene og arbeidet på oljeplattformene. 

Mange av de som har prøvd, har derfor ikke fått yrkesskadeerstatning, skriver Kreftforeningen.

Skuffet over regjeringen

Tandberg har selv fått tre diagnoser godkjente som yrkesskader. 

– Yrkesskadeordningen fungerer ikke. Det er få eller ingen som får det de har krav på, mener han. 

Nå mener han at oljepionerene, som har lagt ned en så stor innsats for Norges velstand, fortjener en kompensasjon for å ha fått ødelagt helse.

Det mente også en kommisjon som vurderte en kompensasjonsordning for denne gruppen i 2022. 

Et bredt flertall på Stortinget har bedt regjeringen om å få fortgang i saken. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber med saken, men det har foreløpig ikke skjedd noe.

Tandberg er skuffet. 

– Skal de gi oss kompensasjon, må de gjøre det nå mens folk lever og kan ha glede av pengene. Nå dør det nye oljepionerer hver måned.

LES OGSÅ:

Lupus-syke Tu-Thao trodde hun skulle dø. En helt ny type behandling reddet livet hennes

Disse miljøgiftene er overalt – og de gjør noe med gutters pubertet

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev