Har vi misforstått generasjon Z?
– Jeg tror generasjonskløfter er en naturlov, sier forsker. Hun er optimistisk og har stor tro på generasjon Z.
Publisert
Skal vi tro medieoppslag de siste årene, har generasjon Z det vanskelig. Og de er vanskelige.
Omtrent 70 prosent av bedriftsledere i Norge mener at generasjon Z er mer krevende å lede enn andre, ifølge en undersøkelse fra NHO.
Over halvparten mener også at generasjonen har høyere forventninger til arbeidsgiver, og mange mener de har lavere arbeidsmoral.
Hvem må skjerpe seg, en hel generasjon eller dagens arbeidsgivere?
Det var spørsmålet som ble stilt på et debattmøte om den såkalte snøfnugg-generasjonen på Deichman Bjørvika i Oslo torsdag 3. april.
Unge folk har det bra
– Vi fokuserer på problemer, og det er det vi liker å lese om, sier Camilla Martha Ihlebæk, professor i folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Men hvis vi går til statistikken, står det faktisk ganske bra til med generasjon Z, sier hun.
- Omtrent 90 prosent mener at de har et godt liv, ifølge Ungdata-undersøkelsen fra OsloMet.
- 68 prosent tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det er bare tre prosent som tror de ikke vil få det.
- Når det gjelder arbeid, er 68 prosent av de som er i begynnelsen av 20-årene, i arbeid. Til sammenlikning er tallet 69 blant dem mellom 55 og 66 år, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Generasjonskløfter en naturlov
– Jeg tror generasjonskløfter er en naturlov, sier Ihlebæk.
– Det er den eldre generasjonens privilegium å kritisere generasjoner etter seg. Og det er ungdommens privilegium å si at det aldri har vært noen som har hatt det så fælt som dem, sier Ihlebæk.
Generasjonskløfter kommer alltid til å eksistere, mener hun.
– De aller fleste vokser opp og blir dugende samfunnsborger. Jeg er optimistisk og har stor tro på generasjon Z.
En usikker verden
Oda Oline Omdal er generasjon Z.
Hun er også fylkestingsrepresentant i Høyre Agder, student og deltidsansatt i Civita.
Omdal tror pandemien kan ha noe av skylden for at arbeidstakere fra hennes generasjon er vanskeligere å lede.
Mange fra generasjon Z måtte nemlig fullføre videregående skole fra rommene sine. Mange av dem ble også studenter i løpet av koronapandemien.
– Da ble det stilt veldig få krav til oss, sa Omdal på debattmøtet.
Men da samfunnet åpnet opp igjen, ble det plutselig stilt krav. Nå ble forventningene akkurat de samme som om det ikke hadde vært en pandemi.
– Vi er en generasjon som ønsker å bidra eller jobbe, men vi gikk glipp av flere år på videregående, sier hun.
– Vant til å føle på alvoret
Mest lest
– Da foreldregenerasjonen vår vokste opp, gikk verden oppover. Vi har derimot vokst opp i en tid der mange av de samme pilene gikk nedover, sier Kaja Hovdenak, leder for Norsk studentorganisasjon.
Hun er også fra generasjon Z.
– Mange i vår generasjon er vant til å føle på alvoret. Vi vokste opp under 9/11, 22. juli-terroren og pandemi.
Hun mener det rår en fremtidsfrykt i hennes generasjon.
Én ting Hovdenak mener generasjon Z er bedre på enn andre, er å sette grenser.
– Mens andre generasjoner har fleipet med alt, sier vi ifra når vi mener noe ikke er greit.
Hun sikter til at generasjon Z blir omtalt som woke-generasjonen.
– Foreldregenerasjonen må tåle at vi setter grenser, sier hun.
– Foreldrene sto ikke og heiet på oss heller
– Foreldregenerasjonen sto ikke og heiet på oss heller, sier Gunnar Jakobsen, lærer og foredragsholder.
Han er fra generasjon X. Det betyr at han er født mellom 1965 og 1980.
– Min generasjon tok ecstasy og brant ned kirker, sier Jacobsen.
– Vi ble sett på som både late og uansvarlige.
Han har vært lærer for generasjon X og mener vi må klare å bygge bru over generasjonskløften.
– Kløften er heller ikke så stor som mediene skal ha det til, sier han.
– Vi må snakke med hverandre istedenfor å snakke om hverandre.
Har oppdratt unge som stiller krav
Generasjon Z blir ofte omtalt som snøfnugg-generasjonen. Et spørsmål som dukket opp på debattmøtet, var om foreldrene som har skylden.
Satte de ikke tydelige nok grenser?
– Vi har oppdratt en generasjon som stiller krav. Det er vanskelig for oss forstå at barna stiller krav tilbake, sier professor Camilla Martha Ihlebæk.
Hun peker på at tidligere fikk ungene beskjed om å være stille når de voksne pratet. I dag er det sånn at de voksne må være stille når barna prater.
– Er dette egentlig dumt? spør Ihlebæk.
– Det betyr at generasjon Z er en generasjon som faktisk har hatt rom til å stille krav tilbake. Det er en god ting. Nå må vi bare takle at de stiller krav tilbake.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
