Norges sjenerøse sykelønnsordninger blir gang på gang løftet opp som en forklaring på hvorfor vi ligger i verdenstoppen i sykefravær. 

Medisinen mange politikere og samfunnsdebattanter skriver ut, er kutt i sykelønn og karensdager.

Debatten om sykefravær er preget av en gjennomgående mistillit til de ansatte, mener Hans Christoffer Aagaard Terjesen, organisasjons- og ledelsesforsker ved OsloMet .

– Tidvis skulle man tro at vi har verdens verste arbeidsliv, fylt opp med folk med elendig arbeidsmoral. I virkeligheten har vi kanskje verdens beste arbeidsliv, der vi har klart å snakke sammen og funnet løsninger uten å havne i konflikt.

Et historisk veiskille

Terjesen mener at vi nå, i forhandlingene om ny IA-avtale, står ved et historisk veiskille: Om vi skal endre hele måten vi jobber med sykefravær på. 

Han mener det finnes verktøy i verktøykassa som ennå ikke er brukt for å få ned sykefraværet.

– Ledernes rolle ved sykefravær har ikke vært oppe i diskusjonen. 

Et stort kunnskapshull

Terjesen har skrevet en doktorgrad hvor han har studert forholdet mellom lederskap og sykefravær.

I arbeidet med avhandlingen lette han med lys og lykte i ledelseslitteraturen, men han fant nesten ingen kunnskap der om hva en leder skal gjøre når en ansatt blir sykemeldt. Dette gjelder både norsk og internasjonal ledelsesforskning. 

– Det å få tilbake syke ansatte er vel så stor jobb som å få friske ansatte til å prestere. Likevel handler ledelseslitteraturen nesten bare om prestasjon. 

Det er derfor ikke så rart at lederne famler, mener han.

– Når det er så lite forskning på dette området, blir det heller ikke stoff om temaet i ledelseslitteraturen, mener han. 

Noen fellestrekk ved dem som lykkes

Terjesen har som en del av doktorgraden gjort dybdeintervjuer med folk som har vært langtidssykemeldt på grunn av en mildt traumatisk hodeskade og også med deres nærmeste ledere. 

Han finner noen fellestrekk ved ledere som lykkes med å få syke arbeidstakere i jobb igjen på en god måte. 

Et av dem er at lederne selv hadde kjennskap til sykdom eller skader. 

– De tenker derfor annerledes og investerer både med hodet og hjertet i dette arbeidet.

Tett kontakt med den sykemeldte

Det handler mye om å holde tett kontakt med den sykemeldte og formidle at vedkommende er viktig for organisasjonen, nå og i fremtiden, forteller Terjesen.

– Lederne som lykkes, tar regi og viser gjennom ord og handling at de reelt og genuint bryr seg om de ansatte. De legger til rette for at de skal lykkes med å komme tilbake til jobb. 

Dette skaper trygghet hos den sykemeldte, som føler seg verdsatt, mener Terjesen. 

– Dette er ledere som ikke lar seg stoppe av byråkrati og finner kreative løsninger i fastlåste situasjoner. 

Når den ansatte er tilbake fra sykemelding, forsøker disse lederne å lage løsninger som skal gjøre arbeidshverdagen enklere i overgangen, forteller han. 

– Det gjør kanskje at de kommer langsommere tilbake, men på en mer bærekraftig måte. 

Terjesen har også skrevet en kronikk om å styrke ledere: Dette vil bidra til lavere sykefravær i Norge

Strategiene blir tilfeldige

Bjørn Lau er en av få norske forskere som Terjesen fant i sin jakt på forskning. 

Han har tidligere forsket på lederskap og sykefravær. I dag jobber han selv som leder.

Lau bekrefter at han som forsker og leder har kommet til samme konklusjon som Terjesen: Det finnes lite kunnskap om lederskap og sykefravær. 

– Ledere har lite kunnskap å støtte seg på når de skal jobbe med dette. Derfor blir strategiene deres veldig tilfeldige, sier Lau. 

Han er instituttleder ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Lederne er overlesset av oppgaver

I boka «Klinisk arbeidspsykologi» viser Lau og andre forskere hvordan det kan legges til rette for at folk med psykiske helseutfordringer kan komme tilbake i arbeid. 

Boka er blant annet basert på forskning han selv har gjort som forsker både ved Universitetet i Oslo og ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. 

– Min erfaring fra disse studiene er at mange ledere nærmest er overlesset av arbeid. De løper fra den ene til den andre oppgaven i en veldig travel hverdag. Å følge opp sykemeldte kan derfor oppleves som veldig krevende.

Mange ledere ønsker derfor heller at de ansatte skal være sykemeldte til de har fått behandling og har blitt friske, og ikke komme gradvis tilbake. 

Men dette må vi utfordre, mener Lau. 

– Jo lenger man er sykemeldt, jo større er risikoen for at man ikke vender tilbake til arbeidet.

Forskjell på depresjon og beinbrudd

Nesten alle ledere bruker samme standard i oppfølgingen av sykemeldte, mener Lau. 

– De følger opp overfor Nav og har dialogmøter for å se om den sykemeldte kan komme gradvis tilbake på jobb. Men det er liten match mellom oppfølgingen og hva som er problemet, mener Lau. 

Dette tror han handler om mangel på tid, men også på kunnskap. 

– Ledere flest vet ikke at det er stor forskjell på hvilke utfordringer en person som har angst og depresjon har med å komme tilbake i arbeid, sammenliknet med en som har brukket beinet, mener han. 

Kan ta tid å komme tilbake

De som har psykiske lidelser, vil kunne ha nedsatte kognitiv funksjoner ganske lenge etter at de kommer tilbake på jobb, forteller psykologen. 

– Det vil bety at de for eksempel ikke klarer å ha flere ting i arbeidsminnet samtidig. De har problemer med å dytte bort forstyrrelser som kan gjøre dem ukonsentrert. Motivasjonen kan også være nedsatt lenge etterpå.

En person som tidligere har fungert godt i jobben, mestrer derfor kanskje ikke jobben sin så godt etter en depresjon. 

Dette kan være utfordrende for en leder, mener Lau. 

– Folk kommer gradvis tilbake til sitt gamle jeg etter en depresjon, men det kan ta tid.

De fleste av oss vil bli sykemeldte

Hans Christoffer Aagaard Terjesen sier at hans erfaringer som organisasjons- og ledelsesforsker tilsier at de aller fleste norske arbeidstakere ønsker å være i jobb.

De aller fleste ledere er også opptatt av å gjøre sitt beste for sine ansatte, mener han.

– Faktum er at de fleste av oss vil komme i en situasjon en eller annen gang i livet der vi blir syke, opplever dødsfall eller skader. Noen er uheldige og opplever mer av dette enn andre. 

Mer ulikhet

Innføres det kutt i sykelønnsordningene og karensdager, vil det skape mer ulikhet i samfunnet, frykter Terjesen. 

– Jeg er overbevist om at de organisasjonene som allerede tilbyr sine ansatte svært gode lønns- og pensjonsordninger og har gode forsikringsordninger, også vil tilby sine ansatte forsikringer som gir dem full dekning ved sykefravær. Slik er det i andre land, og dette kan nå være på vei til Norge. 

Å kutte i ordningene vil derfor ramme skjevt, mener han.

Det vil avlede oppmerksomheten fra der hvor slaget virkelig står, nemlig å gi lederne kompetansen og verktøyene til å håndtere sykefravær. 

– Den nye IA-avtalen bør berede et kunnskapsløft innenfor dette temaet, mener Terjesen. 

LES OGSÅ

Er vi virkelig sykest i verden?

Hvordan kan vi få ned sykefraværet i Norge?

Her er ekspertenes råd

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på