Koronakrisen treffer arbeidsmarkedet hardt. Antall arbeidssøkere øker og nå er det nok en gang de yngste som rammes hardest, akkurat som da pandemien startet i vår.

– Det vil ta lang tid før vi er på samme nivå som før koronapandemien traff oss, og langtidsledigheten er nå på et urovekkende høyt nivå. Det er viktig å jobbe for å unngå langvarig utenforskap blant utsatte grupper, og da ikke minst blant unge voksne, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i pressemeldingen fredag.

Mye forskning på konsekvensene

Unge på vei inn i arbeidslivet er en spesielt utsatte i økonomiske kriser, sa Katrine Vellesen Løken da hun holdt et innlegg på NAV-konferansen torsdag. Hun er professor i økonomi ved NHH.

Bare de som gikk ut i arbeidslivet i høst kan ha tapt så mye som åtte milliarder kroner.

Dette har hun og hennes kollega Kjell Salvanes regnet ut.

Vi vet ikke helt hva som vil bli utfallet av denne krisen, påpeker Løken.

– Men dette med nedgangskonjunkturer er et område hvor vi har mye og god forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor kan vi nok lære litt om hva som kan bli utfallene også av denne krisen.

Dårligere match

Det som er mest åpenbart om du er ung og nyutdannet og leter etter jobber denne høsten, er at det ikke er mange jobber å søke på.

Men om du skulle være så heldig å finne deg en jobb, er det større sannsynlighet for at du må ta til takke med en dårligere betalt jobb enn du hadde sett for deg.

Forskningen viser nemlig at om du får en jobb i en nedgangskonjunktur, er det oftere en jobb med dårligere match mellom kunnskapen din og jobben du får.

6 prosent lavere lønn

Forskerne ved NHH har satt opp et regnestykke hvor de prøver å finne ut hvor mye de som gikk ut av arbeidslivet i høst har tapt i inntekt, sammenliknet med om de hadde startet på en ny jobb før koronakrisen.

De har tatt utgangspunkt i en norsk studie fra 2016 som forskning.no har skrevet om tidligere.

Forskerne har der sett på forskjeller i lønn etter endte studier i nedgangskonjunkturen på 1990-tallet.

De har sammenlikner dem med studenter som gikk ut på arbeidsmarket på slutten av 1990-tallet, da det var oppgangstid.

De som gikk ut i nedgangstider hadde 6 prosent lavere lønn i de to første årene etter utdanningen, finner forskerne.

Denne effekten varte i flere år. Først etter fem år var de tilbake på samme lønn som de som gikk ut i jobb i oppgangstider.

Vet ikke hvor mange som blir rammet

Regnestykket Løken og Salvanes har satt opp er basert på estimater fra 2016-studien. De har undersøkt dette for den kohorten som var ferdig utdannet i vår og fikk seg jobb i høst.

De har sammenliknet gjennomsnittslønnen for denne kohorten med en kohort som var nyutdannet i 2019.

Bare denne ene kohorten vil tape til sammen åtte milliarder kroner i tapt inntekt, finner forskerne.

– Og dette er altså bare for én kohort. De fleste økonomiske kriser vil ramme flere. Hvor fort vi kommer tilbake til normalen etter pandemien vil påvirke hvor mange kohorter som vil bli rammet.

Mye internasjonal forskning har sett på det samme i ulike kriser, forteller Løken. Estimater fra USA viser et enda mørkere bilde. Her tok det ti år før effektene forsvant av å gå ut i arbeid i nedgangstid.

Rollen til NAV blir veldig viktig når jobbene begynner å ta seg opp igjen, sier Løken.

– Det blir veldig viktig å ha fokus på å finne en riktig mach mellom utdanning og jobb, og det blir ekstremt viktig å hindre langvarig utenforskap, mener hun.

Krisen rammer oss forskjellige

Simen Markussen er samfunnsøkonom og seniorforsker ved Frischsenteret. Forskerne der har fulgt utviklingen på arbeidsmarkedet nøye siden krisen startet i vår.

De ser at den økonomiske krisen rammer folk i Norge veldig forskjellig.

I starten av pandemien var det først og fremst ungdommer som ble arbeidsledige. Det jevnet seg etter hvert. Folk ble ledige på tvers av alder. Men nye tall fra NAV tyder nå på at det igjen er de unge som rammest hardest.

Frisch-forskerne ser at det er en klar sammenheng mellom utdanning og ledighet.

Det er langt høyere ledighet blant de som har manglende videregående enn de som har videregående, bacheloregrader eller mastergrader.

Ledigheten er omtrent dobbelt så høy blant de som kommer fra andre resten av verden og nye EU-land som den er blant de som er født i Norge.

Dette er ikke overraskende, sa Markussen på NAV-konferansen.

– Det er heller ikke overraskende at det er langt høyere ledighet blant de som har hatt lav inntekt tidligere enn blant de som har tjent godt. Men denne forskjellen har blitt mye sterkere, sa han.

Noen skyves enda lenger ut

Hva så med de som var ledige allerede før krisa startet?

Frisch-forskerne har sammenliknet de som var arbeidsledige i februar 2019 med de som var arbeidsledige samme måned i 2020. Disse gruppene av veldig like med hensyn til kjønn, alder, inntekt og så videre.

Men deres mulighet for å få seg jobb endret seg dramatisk.

Av de som var arbeidsledige i januar 2019 var 31 prosent tilbake på jobb i juni. Mens i 2020 hadde dette falt til 22 prosent.

– Det er grunn til å være bekymret for de som er enda lenger borte fra arbeidsmarkedet, de som mottar arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp, men her har vi ikke noe tallgrunnlag, sier Markussen.

Mange er ressurssterke

Mange av de som er arbeidssøkere hos NAV i dag har også masse utdanning og ressurser.

Markussen mener at denne krisa burde være en god anledning for NAV å satse på entreprenørskapsprogrammer og etableringstilskudd for arbeidsledige.

– Det er mange arbeidsledige med mye ressurser nå som kunne brukt tiden til å etablere andre virksomheter. Kanskje kunne man finne en mulighet for å bytte rettigheten til dagpenger mot penger til å etablere tiltak? spør han.

Fokuser mer på nytt gründerskap

Ragnar Torvik er professor i samfunnsøkononomi ved NTNU. Han deløtok også på konferansen og var enig med Markussen i at vi må få på plass nye ordninger.

– Til nå har vi hatt et veldig fokus på at hvis vi skal redde arbeidsplasser, så skal vi redde kapitaleiere. Men om et hotell går konkurs er det selvsagt trist for den som eier det, men det vil jo bli kjøpt og det vil bli ansatt folk på det igjen.

Det er ikke nødvendigvis sånn at vi redder arbeidsplasser ved å alltid stille opp for kapitaleiere, mener han.

– Nå er det viktig å ikke fokusere for mye på de gamle gründerne. Vi må fokusere mer på de nye, sa han.

OsloMet – storbyuniversitetet

Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisen