Noen må jobbe i arbeidslivets randsoner. De kan oppleve at både lønninger og arbeidsvilkår blir presset nedover.(Illustrasjonsfoto: Foto : Terje Bendiksby / NTB)
Færre av oss får faste jobber
Flere innvandrere, «sykkelbud-jobber» og det forskerne kaller gigøkonomi. Sammen utfordrer de det tradisjonelle arbeidslivet.
Mange sliter i dag med å få fotfeste i arbeidslivet. Grupper som flyktninger, funksjonshemmede, eldre, og lavt utdannede er vedvarende lavt sysselsatt i Norge – tross innsats fra myndighetene.
Andre må finne seg i å jobbe i det forskerne kaller den nye gigøkonomien.
Velfungerende, men ikke for alle
Norsk arbeidsliv er på flere områder velfungerende. Fast ansatte har stort sett høy jobbsikkerhet og lønningene deres er relativt høye.
Men et økende antall mennesker får ikke være med i dette arbeidslivet.
Siste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet er et temanummer der samfunnsforskere har gransket det de kaller «arbeidslivets randsoner».
– Selv om norsk arbeidsliv blir sett på som velfungerende, så er det relativt store grupper som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet, sa tidsskriftets redaktør Ragni Hege Kitterød da temanummeret nylig ble presentert på et webinar.
Flyktninger, funksjonshemmede og lavt utdannede
Selv om det er mye likhet i det norske samfunnet, så er det betydelige – og økende – lønnsforskjeller i norsk arbeidsliv.
Noen grupper i samfunnet har også vesentlig høyere arbeidsledighet enn andre.
Iallfall noe av problemet er at det ikke finnes nok arbeid i arbeidslivets randsoner, for de stadig flere som henvises til å jobbe der.
– Sysselsettingen er betydelig under gjennomsnittet hos grupper som flyktninger, funksjonshemmede, eldre og lavt utdannede, sa Hanne Cecilie Kavli fra forskningsinstituttet Fafo.
Den nye gigøkonomien
Delingsøkonomi er blitt et vanlig begrep. Men forskere snakker heller om gigøkonomi.
Fodora (matlevering), Uber (taxi) og en rekke andre selskaper har gjort det mulig å kjøpe og selge varer og tjenester på helt nye måter. Ofte foregår det via en app hvor kunden kan gi deg karakterer.
Mange har flere jobber samtidig. På fredag er du sykkelbud, på lørdag jobber du ekstra på et serveringssted, på mandag jobber du med å skru sammen IKEA-kjøkken hjemme hos folk.
Dette handler egentlig ikke om deling. Det handler mer om tradisjonelt kjøp og salg av arbeidskraft, der du får lønn per oppdrag og ikke per time. Ofte er du registrert som selvstendig næringsdrivende.
Begrepet gigøkonomi er hentet fra musikkbransjen, der musikere ofte ikke har fast jobb og i stedet må ta en og en spillejobb – gig.
Kilde: Sigurd M. Nordli Oppegaard, Fafo
Skjuler sykepenger arbeidsledighet?
Norge er et land som i teorien har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.
Men Elisabeth Fevang, forsker ved Frischsenteret på Universitetet i i Oslo, spør om helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførhet i virkeligheten skjuler arbeidsledighet i Norge?
For Norge er også et land hvor mange mottar helserelaterte ytelser fra det offentlige.
Fevang mener at et mer turbulent arbeidsmarked, med stadig større krav til produktivitet og effektivitet, kan øke risikoen for å utvikle helseproblemer. Samtidig kan dette arbeidsmarkedet gjøre det vanskeligere for dem med nedsatt helse å få delta.
Har du helseproblemer eller andre problemer som gjør at du ikke når helt opp til de kravene til produktivitet som ofte stilles i arbeidsmarkedet, så opplever du kanskje i dag at norske arbeidsgivere gjør mindre enn før for å legge jobber til rette for deg.
Annonse
Slik blir det vanskeligere for deg å bli en del av arbeidslivet.
– Det er liten tvil om at mange som i dag går på helserelaterte ytelser både har evne og vilje til å arbeide iallfall noe, om forholdene legges bedre til rette i arbeidslivet. Men arbeidsgiverne har få insentiver for å gjøre en innsats for denne gruppen arbeidstagere, sier Hanne Cecilie Kavli.
Har barne- og ungdomsarbeidere lønn de kan leve av?
En av gruppene som forskerne nokså overraskende ofte finner i arbeidslivets randsoner – er barne- og ungdomsarbeiderne.
Utdanningsvalget deres er et av de mest populære i videregående utdanning, spesielt blant jenter. Forrige skoleår ble det tatt nesten 3500 nye fagbrev i barne- og ungdomsarbeid.
Likevel er dette en yrkesgruppe de to Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder mener i liten grad får tilgang til faste ansettelser og inntekter det går å leve av.
Barne- og ungdomsarbeiderutdanningen gir i liten grad tilgang til fast fulltidsjobb. I tillegg har denne yrkesgruppen i dag begrensede muligheter for lønns- og karriereutvikling. Forskerne spør om det er riktig å fortsette å motivere ungdom, og i stor grad jenter, til å satse på denne utdanningen.
Forklaringene bak hvorfor denne yrkesgruppen ikke får faste jobber, er flere: Offentlig sektors utstrakte bruk av deltidsstillinger er en årsak. Profesjonskamp i forhold til andre yrkesgrupper og liten støtte til barne- og ungdomsarbeiderne som fagarbeidere, er andre årsaker.
Forskerne forteller at mange barne- og ungdomsarbeidere havner i «deltidsfella», fordi det er så dårlig kobling mellom utdanningen de får og etterspørselen etter dem i arbeidslivet.
Har du psykiske eller fysiske helseproblemer som gjør at du ikke når helt opp til de kravene som stilles til produktivitet i arbeidsmarkedet, så blir det antakelig gjort mindre nå enn før for å legge jobber til rettte for deg. Det er blitt vanskeligere å få bli en del av det faste arbeidslivet.(Illustrasjonsfoto: fizkes / Shutterstock / NTB)
Både seriøse og dønn useriøse arbeidsgivere
– Det er mye som tyder på at den norske modellen ikke virker like godt for alle, mener Anne Britt Djuve, forsker ved OsloMet.
Tilhører du den delen av arbeidstakerne som sliter med å komme inn i gode og trygge jobber, så havner du lettere i arbeidslivets randsoner og gigøkonomien.
Annonse
I denne randsonen i arbeidslivet operer ofte ulike hjelpere fra velferdsstaten – med ei verktøykasse fylt opp med kurs og krav.
– Her opererer også et spekter av arbeidsgivere, som spenner fra veldig seriøse til de dønn useriøse, sier Djuve.
