Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner deler eller leier ut bolig, bil, kompetanse eller sin egen arbeidskraft.

Mest kjent er selskapet Uber som matcher sjåfører og passasjerer og Airbnb der du som privatperson kan leie ut egen bolig.

I det siste har det kommet en rekke nye selskaper som leier ut arbeidskraft, for eksempel Finn småjobber og weClean.

– Delingsøkononomien gir sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene.

Dette sa lederen for et utvalg som har vurdert muligheter og utfordringer ved delingsøkonomien da han leverte sin rapport til finansminister Siv Jensen den 6. februar.

Da utvalgsleder Tommy Staahl Gabrielsen møtte opp på frokostmøte hos Fafo tirsdag, ble han og utvalget kalt både naive og tilbakelente.

Ganske optimistisk

Fafo-forskerne Kristin Jesnes er en av flere Fafo-forskere som nå studerer aktører som Airbnb, Uber, Foodora, weClean og Upwork i Norge. Første delrapport er nå ferdig.

Hun mener at utvalget konklusjoner er for optimistiske.

– Selv om utvalget har et stort kapittel hvor de beskriver utfordringene med denne økonomien ser det ut som om de stoler på at ting bare vil ordne seg av seg selv. Både vår og internasjonal forskning tyder på at dette er ganske optimistisk.

Både hun og Fafo-forskerne Jon Erik Dølvik uttrykte at vi har behov for grundigere vurderinger av hvordan tilbyderne i delingsøkonomien skal bli en del av det organiserte arbeidslivet.

Ikke alle forskere er like skeptiske til den nye økonomien. De nye selskapene i delingsøkonomien fremmer innovasjon, er bra for miljøet og vil gi mer økonomisk likhet, sa professor Tor W. Andreassen ved NHH til forskning.no i fjor.

• Les også: – Delingsøkonomien vil gjøre vanlige folk rikere

Fraskriver seg arbeidsgiveransvar

Kristin Jesnes mener at vi må ta begrepet deling med en klype salt. Hun vil heller kalle dette formidlingsøkonomi eller plattformøkonomi.

Forskerne mener de som driver disse plattformene, som for eksempel Uber, lett fraskriver seg ansvaret for de ansatte.

De fleste plattformer definerer ikke seg selv som arbeidsgivere, men som formidlere av arbeidsoppdrag.

– Vår forskning viser også at de som jobber via plattformer ofte befinner seg i en gråsone mellom det å være en arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende.

De som står bak plattformene kan derfor lett dumpe lønna. Sykepenger, feriepenger og pensjonsrettigheter må mange se langt etter.

Stoler på domstolene

Dagens arbeidsmiljølov er fleksibel nok til å fange opp det vernebehovet folk har. Det konkluderer flertallet i Delingsøkonomiutvalget med.

De mener at domstolene vil håndtere tilfeller der det er uklart om en person er ansatt eller ikke.

Å vurdere hva som er en arbeidsrelasjon er faktisk ganske komplisert, minner Jesnes om. Og terskelen for å gå til domstolen med en slik sak er høy.

Det er den som jobber som eventuelt må gjøre dette på eget initiativ og egen regning.

Hun mener det er uklart hvordan utvalget mener at for eksempel Uber, som har motsatt seg ethvert arbeidsgiveransvar, skal ta på seg dette ansvaret.

– Ved å ikke sette spørsmålstegn ved forretningsmodellen til Uber, sender utvalget et signal til andre virksomheter at denne modellen er velkommen i Norge, mener hun.

Tar ikke ansvar for helse, miljø og sikkerhet

Plattformer som ikke definerer seg som arbeidsgivere vil heller ikke vil ta på seg ansvar for helse, miljø og sikkerhet, viser Fafos forskning.

Flertallet i Delingsøkonomiutvalget ser heller ikke behov for ny regulering på dette området.

Utvalgsleder Tommy Staahl Gabrielsen utelukker ikke at noen delingsplattformer forsøker å utfordre det norske lovverket.

– Det betyr ikke at loven ikke kan håndtere dette spørsmålet.

Den svenske regjeringen har nå satt ned et utvalg som skal se på hvordan fremtidens arbeidsliv vil endre krav til HMS.

– Det norske Delingsøkonomiutvalget inntar en langt mer tilbakelent tilnærming enn de gjør i Sverige, mener Jesnes.

Flere blir fattige og sårbare

Flertallet i utvalget ser heller ikke behov for endringer i pensjons- og trygdeordninger for dem som jobber for  delingsøkonomiplattformene.

Dette kan føre til at vi får flere sårbare og fattige arbeidstakere i Norge, mener Fafo-forskerne.

Mye av arbeidet i plattformene er lavtlønnet korttidsarbeid. Strøjobber som gir usikker inntekt. Etter norsk rett har de ikke krav på feriepenger eller dagpenger. De har selv ansvar for egen forsikring og pensjon.

Hvordan skal de som jobber i plattformene ha ressurser til å spare til dette? spør forskerne seg om.

Flere frilansere

Foreløpig er delingsøkonomien en svært begrenst del av norsk økonomi. I 2015 omsatte den for 500 millioner kroner. Dette utgjør bare 0,16 prosent av vårt bruttonasjonalprodukt.

Hvis delingsøkonomien virkelig tar av i Norge, noe mange tror, vil det bli flere selvstendige og frilansere her i landet.

– Vi er bekymret for at enkelte tilbydere i delingsøkonomien kan bli mer utsatte. Enten fordi de er utsatt for hard konkurranse eller lav og tilfeldig betaling, sier Gabrielsen.

For å bøte på det mener utvalget at de bør kunne forhandle kollektivt med driverne av plattformen i de tilfeller der de ikke kan fastsette prisen mot kunden selv.

– Nøyaktig hvordan dette skal løses det overlater jeg til partene i arbeidslivet å finne ut. Det er ikke en oppgave for et offentlig utvalg.

Trenger klare krav og vilkår

Jon Erik Dølvik mener at når det skjer noe som er så potensielt omveltende for norsk arbeidsliv, hadde han forventet en mer fremoverlent holdning fra utvalget.

– Mye tyder på at det trengs klare krav og vilkår fra staten overfor den type nye aktører og bransjer som vi har å gjøre med her. Dessverre sier ikke Delingsøkonomiutvalget mye om dette, sa Dølvik.