Annonse
Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte og Tomas Norvoll, statssekretær i Arbeids- og velferdsdepartementet (Ap), er begge urolig over økningen i unge på uføretrygd.

Unge får uføretrygd for raskt, mener NAV-veiledere

Mye uføretrygd kunne vært unngått dersom regelverket var mer fleksibelt, sier NAV-ansatte i en undersøkelse.

Publisert

Å bli innvilget uføretrygd betyr ofte at du blir stående utenfor arbeidsmarkedet for alltid.

I dag er det 21.500 unge i alderen 18 til 29 år som har uføretrygd i Norge.

Dette er en tredobling fra 1995.

Det til tross for at antall personer i denne aldersgruppa i befolkningen har gått litt ned i perioden.

Mange er frustrerte

Mange NAV-ansatte er frustrerte.

De opplever at de er med på å presse fram en uføretrygd for at unge ikke skal bli stående uten penger.

Det viser dybdeintervjuer blant NAV-ansatte som jobber med å avklare om en ungdom skal ha uføretrygd eller hjelpes i arbeid.

Rapporten ble presentert av Ragnhild Ekelund i NAVs kunnskapsavdeling denne uka.

Ragnhild Ekelund presenterte funnene i en ny undersøkelse som NAV har gjort blant sine veiledere.

Uheldig endring

I dag er arbeidsavklaringspenger (AAP) den eneste statlige ytelsen unge som ikke har vært i arbeid har rett på. AAP er en midlertidig ytelse som man kan motta i maksimalt tre år.

Hensikten med AAP er å finne ut om og i hvilken grad, en person kan jobbe.

Uføretrygd er en varig ytelse.

Har du fått innvilget den, står du ofte utenfor arbeidslivet for godt.

I 2018 ble det gjort omfattende endringer i regelverket for denne ytelsen. Blant annet ble utredningen forkortet fra fire til tre år.

Det ble også vanskelig å få forlenget avklaringsperioden dersom man skulle trenge det.

Denne endringen er uheldig, mener veilederne i NAV.

Mange forteller at problemene de unge sliter med, krever lengre perioder med oppfølging.

Sammensatte vansker

Mange har hatt en vanskelig oppvekst og skolegang. Få har videregående.

Problemene deres har bygd seg opp over lang tid.

Sammensatte problemer og lang ventetid i helsevesenet gjør at tiden går fort.

Det er det vanskelig å rekke alt i løpet av de tre årene, forteller veilederne.

Når tiden blir knapp, endres fokuset deres.

Da begynner det å handle om å sikre de unge en inntekt, ikke avklare dem for arbeidslivet.

Og da begynner de å jobbe med å dokumentere at den unge er for syk for arbeidslivet.

Presser fra en uføretrygd

For å få ferdig saken, presses det fram en uføretrygd for at ungdommen ikke skal bli stående uten penger.

NAV-veilederne kom med forslag til alternative ordninger eller ytelser som de mener vil passe bedre for unge AAP-mottakere, forteller Ekelund.

– De ønsker seg en mellomting mellom en streng tidsbegrensning på AAP på den ene siden, og en varig uføretrygd på den andre.

Må finne diagnoser

Når det skal avklares om den unge har nedsatt arbeidsevne, må helsevesenet inn.

Trygden og oppfølgingen unge får fra NAV bør ikke være så tett knyttet til helsevesenet, mener to forskere ved Fafo som forskning.no intervjuet nylig.

Anne Hege Strand og Jørgen Svalund finner ut at det er et stort press på NAV for å finne en diagnose for at ungdommer skal få en inntektssikring.

NAV-lederne og veilederne sier i intervjuene med forskerne at de opplever at helseprofesjonene er ganske sterke.

– Når en overlege ved et distriktspsykiatrisk senter sier at en ungdom ikke skal i aktivitet på grunn av sosial angst, så er det ikke lett for NAV å spørre om ungdommen vil være med på et kurs.

Foreslår ungdomslønn

Fafo-forskerne foreslår at staten innfører en statlig ungdomslønn som kan gi ungdom en stabil inntektssikring som ikke er basert på en helseutredning.

Det er viktig at denne knyttes opp til tiltak, mener de. Enten arbeidstrening, kvalifisering eller utdanning.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS