Kari Nymark hadde jobbet som gartner i 25 år og begynte å kjenne på kroppen at hun var sliten.

– Gartneryrket er ganske tungt. Jeg hadde nok ikke klart å stå i jobb til jeg ble pensjonist om jeg ikke hadde omskolert meg. 

I stedet for å bli helt utslitt, tok hun et veivalg. Det har hun ikke angret på. 

Hun er en av 300.000 fagarbeidere som har vært med på et stort forskningsprosjekt. Hensikten med prosjektet var å finne ut om flere vil ta fagskole eller høyere utdanning om det ble innført økonomiske insentiver for å gjøre det.

Må jobbe lenger enn før

Vi skal stå lenger i arbeid, og arbeidslivet vil kreve at vi omstiller oss i løpet av yrkeskarrieren. 

Det blir viktigere og viktigere å ta utdanning gjennom hele livet, mener forskere. 

Derfor ville Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse finne ut om det å gi et økonomisk insentiv til fagarbeidere, kunne oppmuntre dem til å ta videreutdanning. 

– Dette har vi nå testet ut, sier Nina Drange. Hun er seniorforsker ved Frischsenteret og en av forskerne bak rapporten som lanseres i dag. 

Flere faller fra

I dag er det først og fremst folk som allerede har høyere utdanning, som tar videreutdanning, forteller hun. 

Personer med yrkesfaglig utdanning gjør det i liten grad. Bare 5 prosent av de sysselsatte i aldersgruppen 22-59 år med fullført videregående skole som høyeste utdanningsnivå, var i formell utdanning i 2022, ifølge SSB. Andelen var litt høyere, på 6 prosent, for dem med fagskolenivå.

– Vi ser at de med kort utdanning er den gruppen som i større grad faller ut av arbeidslivet, sier Drange. 

Bratt læringskurve

Å sette seg på skolebenken var et stort skritt for Kari Nymark.

– Jeg har kun videregående skole fra før. Læringskurven ble bratt. Jeg var veldig lite kyndig med data, så jeg brukte veldig mye tid på å gjøre meg kjent med dette verktøyet. Jeg har vært vant med helt andre redskaper og verktøy, sier hun. 

– Det var kjempespennende å få faglig påfyll, som jeg har vært sulten på lenge. Det var et skikkelig «boost» i livet mitt. Fordi jeg har vært alenemor, har jeg ikke hatt mulighet til å gjøre noe før.

Litt brutalt

Gartneren fra Sandnes hadde allerede bestemt seg for å skifte jobb da spørsmålet om å delta i forskningsprosjektet kom høsten 2021. Hun hadde prøvd seg som lærer i naturbruk. Men uten videreutdanning og pedagogikk ble jobbsituasjonen usikker. 

– Dessuten ble det litt for brutalt å gå fra å være gartner til å bli lærer uten noen som helst fagbakgrunn, forteller hun.

Spørsmålet hun fikk å være med i forskningsprosjektet, ble en dytt i retning av skolebenken. 

Et stort prosjekt

Forskerne ved Fafo og Frischsenteret hadde da lagd et forskningdesign som regnes som gullstandarden innen forskningen, nemlig et randomisert, kontrollert forsøk. 

De hadde fordelt deltakerne, som alle var fagarbeidere i alderen 30 til 57 år, i tre ulike grupper. 

En gruppe fikk tilbud om stipend på inntil 50.000 kroner for å ta videreutdanning. De fikk i tillegg informasjon om utdanningsmuligheter og påminnelse om søknadsfrister.

En gruppe fikk kun informasjon. En tredje gruppe var en kontrollgruppe som ikke ble kontaktet med tilbud om stipend eller informasjon.

Solid effekt 

Resultatene fra prosjektet viser at blant dem som både fikk informasjon og tilbud om stipend, økte opptaket til videreutdanning med 20 prosent, sammenliknet med kontrollgruppen. 

Blant dem som bare fikk informasjon, økte opptaket med 9 prosent. 

Effekten av stipendet var større blant kvinner enn blant menn. 

Drange er kanskje mest overrasket over at de fikk så sterk effekt i den gruppa som bare fikk informasjon om videreutdanning og påminnelser om frister. 

– Det er en solid effekt. Men dette er en gruppe som i liten grad tar videreutdanning, så potensialet er stort der. 

Hvor mange fullfører?

Kari Nymark var blant dem som ble tilbudt stipend. Hun søkte i tillegg lån fra Lånekassen for å sikre seg økonomisk. Som enslig forsørger i et vikariat, ble det for usikkert bare å ta imot stipend.  

Hun er nå ferdig med første år av utdanningen sin ved Vea fagskole på Moelv. Snart avslutter hun også Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) innen naturbruk ved NMBU, som må til for å få fast jobb som lærer. Dette har hun gjort på deltid, ved siden av å være lærervikar ved Øksnevad videregående skole i Klepp kommune.

Mange av de andre fagarbeiderne i forskningsprosjektet har også gjennomført sin videreutdanning, men forskerne vet fortsatt ikke hvor mange som har fullført. Disse dataene vil først være klare i oktober 2024.

Går de opp i lønn?

Som en del av prosjektet har forskere ved Fafo gjennomført en spørreundersøkelse blant fagarbeidere i alle tre gruppene, også blant dem som fikk tilbud om stipend og takket nei. 

Her kommer det fram at økonomi er det viktigste hindret for ta videreutdanning, sammen med manglende interesse og opplevelse av behov. 

Å få høyere lønn og det å kunne gjøre en bedre jobb er de viktigste motivasjonene blant dem som fikk stipend.

Forskerne er også interessert i å finne ut hvor mye deltakerne tjener på å ta videreutdanning, forteller Drange.

Bør dette bli en varig ordning?

Vi har til sammen 303.000 fagarbeidere i aldersgruppa 30 til 57 år i Norge.

– Resultatene er lovende og tyder på at informasjon og økonomiske insentiver kan bidra til at flere i denne gruppa kommer i videreutdanning. 

Drange synes det er vanskelig å gi myndighetene råd om hvorvidt det de har gjort i prosjektet bør innføres som en varig ordning, før all forskningen er på plass.

Det er liten tvil om at slik videreutdanning kan komme fagarbeidere til nytte, men det forutsetter at de fullfører utdanningen, i hvert fall hvis vi ser på økonomisk nytte, mener forskerne bak rapporten. 

Ønsker å følge gruppene over tid

Også Kristine Offerdal mer det er for tidlig å ta stilling til om dette er noe som bør innføres som en varig ordning. Hun er divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

– Resultatene viser en positiv effekt på opptak til videreutdanning blant fagarbeidere, men hvor mange som faktisk fullfører, får vi først vite i løpet av høsten 2024. Vi vil også vurdere om det er mulig å følge gruppene over lengre tid, for å se på effektene på blant annet sysselsetting, mobilitet og inntekt. 

Hun forteller at det er  gjort lignende studier i Nederland, Tyskland og Storbritannia. De viser at økonomiske insentiver kan bidra til at flere fagarbeidere deltar på kortere kurs. 

– Forsøket som vi har gjennomført, er utformet slik at fagarbeidere kun kunne søke om formell utdanning. Resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare.

Kilde: 

Markus Roos Breines (Fafo), Njorn Dapi (Fafo), Nina Drange (Frischsenteret), Karen E. Hauge (Frischsenteret), Torgeir Nyen (Fafo), Zao Zhang (Frischsenteret):  «Rapport fra hovedforsøket (fase 3)», Frischsenteret, 2024

LES OGSÅ

Hvordan skal vi klare å bli gamle på jobben?

Så stor er utdannings­forskjellen nå blitt mellom kvinner og menn i Norge