Dersom en amerikansk forsker har rett, fungerer rasediskriminering i arbeidslivet etter en slags fargeskala: Jo mørkere i huden fargede personer er, desto mer diskriminering blir de utsatt for når de søker jobber.

Faktisk tyder undersøkelsen på at arbeidsgivere er villige til å satse på søkere med klart lavere kvalifikasjoner, så lenge de kan få en søker som er noen hakk lysere i huden.

Undersøkelsen er utarbeidet av Matthew Harrison, en doktorgradsstudent ved University of Georgia.

Han la nylig, sammen med sin veileder Kecia Thomas (professor i anvendt psykologi) frem sin forskning på årsmøtet til The Academy of Management i Georgias hovedstad, Atlanta.

Photoshop’et hudfargen

Undersøkelsen ble gjennomført med deltagelse fra 240 studenter ved universitetet.

Hver student ble bedt om å vurdere CV’er med bilder vedlagt, og velge ut hvem de ville foretrekke å ansette av mennesker i tre fargenyanser - mørk, middels mørk og lys.

Mange av bildene var av samme ansikter, men Harrison og kollegene hans hadde manipulert hudfargen ved litt enkel bruk av fargejustering i bildebehandlingsprogrammet Photoshop.

Dette betydde at man kunne få to utgaver av samme menneske, med lysere og en med mørkere hud. (Man hadde ikke forandret ansiktstrekk.)

Resultatene var ikke oppløftende.

Heller lys enn kompetent

- Vi fant ut at en lyshudet farget mann kan ha en bachelorgrad og vanlig arbeidserfaring, og likevel havne i køen foran en som har mastergrad i økonomi og ledererfaring, men som er mørkere. Ganske enkelt fordi det stilles mye høyere forventninger til den lyshudede, og han virker ikke så “truende” som den mørkere mannen, sier Harrison, som selv er svart.

Han mener det er en vanlig antagelse at svarte som har en hudfarge i den lysere enden av spekteret har mer til felles med hvite enn de som er mørkere. Dette gjør at hvite er mer tilbøyelige til å ansette “lysere” svarte, fordi de føler seg mer komfortable rundt dem.

- Tragisk nok er ikke funnene så overraskende, sier Harrison.

Universell fordom?

Han påpeker at det er gjennomført mange undersøkelser som viser at preferanser for lys hud nærmest er universelle. Nesten alle kulturer og etniske grupper verdsetter lys hud over mørk hud, mener Harrison.

Lignende mønstere finnes innad i etniske grupper i USA, blant annet blant spansktalende med bakgrunn fra latinamerika, såkalte hispanics.

Harrison sier han likevel var forbauset over hvor viktig hudtonen var. Med andre ord hvor mye en potensiell arbeidsgiver var villig til å ofre av utdannelse og erfaring for å få en arbeidstaker med litt mindre hudpigmentering.