Vi bruker millioner av kroner på bøker som påstår de har oppskriften på hvordan vi kan få et bedre liv. En gjennomgang av rådene viser at bare en brøkdel av bøkene er basert på forskning som viser at rådene virker. (Foto: VG/Scanpix/NTB)
Her er selvhjelpsbøkene som er basert på forskning
Selvhjelpsbøker selger i bøtter og spann. Men bøkenes budskap er sjelden vitenskapelig fundert, ifølge forsker Kristian Bjørkdahl.
Selvhjelpsbøker lover at du kan bli en bedre utgave av deg selv, hvis du bare følger rådene de gir. Du kan få mer suksess, bli mer effektiv på jobben, huske bedre og få bedre tid til deg selv og andre. Men virker de?
Ifølge forsker Kristian Bjørkdahl ved Uni Research i Bergen kvalifiserer mange av bøkene til svindel og bedrag ved at de ikke hviler på noe vitenskapelig fundament, uttalte han til VG. I Folkeopplysningen på NRK slaktet han de fleste selvhjelpsbøkene på markedet i forrige uke.
Men Bjørkdahl fant også noen lyspunkt i bunken.
– Ikke alle selvhjelpsbøker er søppel, det er viktig å understreke, sier han til forskning.no. Boken 59 seconds: Think a Little, Change a Lot av Richard Wiseman var slik sett den beste boken i sjangeren. Den er den eneste som utelukkende lener seg på forskning, sier Bjørkdahl.
Noen selvhjelpsbøker er mer til å stole på enn andre. Denne boken er den eneste av 52 bøker som forskeren Bjørkdahl gjennomgikk, som utelukkende er forskningsbasert. (Foto: Forlaget)
Tiltrekningsloven verst
Gjennom et år leste han 52 selvhjelpsbøker med kritisk blikk, en bok i uken. Han er retoriker, men er ikke veldig imponert over hvor forskningsbasert rådene er.
Alle bøkene har ulike oppskrifter på hvordan du vil få et bedre liv dersom du bare tenker positivt, bygger opp selvtilliten eller presser deg gjennom en helvetesuke. Eller får gjort alt du må, og likevel får mer tid til deg selv.
En av verdens mest solgte selvhjelpsbøker, The Secret av Rhonda Byrne, handler om tiltrekningsloven. Ifølge denne kan du faktisk oppnå hva du enn måtte drømme om dersom du bare styrer tankene i den retningen.
– Den er nok det verste eksempelet, sier Bjørkdahl, som prøver å være en guide i selvhjelpsjungelen.
Systematiserte og sjekket forskningen
Bjørkdahl samlet påstander og råd fra alle 52 bøkene, og satte en systematisert versjon av dem opp mot forskningen som er gjort på temaene.
Så har han lest forskningslitteratur for å undersøke om det er hold i disse påstandene eller rådene.
Hele ni av ti bøker får kritikk av forskeren for at de tilbyr enkle løsninger som ikke hviler på noe vitenskapelig belegg.
- Ikke alle selvhjelpsbøker er søppellitteratur. Det er noen hederlige unntak som er basert på forskning, sier Kristian Bjørkdal ved Uni Research. (Foto: Uni Research)
Ifølge Bjørkdahl skilte bare fem av bøkene seg positivt ut ved at de er skrevet av fagfolk som ikke lener seg på de samme enkelthetene som de fleste andre.
Selvsikre presterer ikke bedre
En myte som ble knust, handler om hvor viktig selvtillit er. Får du mer tro på deg selv presterer du også bedre, er budskapet i mange av bøkene.
Annonse
Men forskningsmessig finnes det ikke noe belegg for denne påstanden. Det er få studier som viser en slik sammenheng.
Tvert imot viser studier at de som har mest selvtillit, faktisk presterer dårligere enn andre som ikke har så stor tro på seg selv.
Fem bøker holdt mål
Bare fem bøker holdt mål, ved at rådene var testet og viste seg å virke. Disse bøkene er:
Jeg er stolt av deg, av Ben Furman.
Kjærlighet i hastighetens tid, av Sissel Gran.
Våg mer: En bedre hverdag med psykologisk trening, av Gunnar Cramer og Dag Furuholmen.
Dyktig - Håndbok for overambisiøse jenter og alle andre som bryr seg, av Tinne Rappe og Jennie Sjögren.
59 Seconds: Think a Little, Change a Lot av Richard Wiseman. Den skiller seg positivt ut ved at det er den eneste boken som lener seg mest eksplisitt på forskning, sier Bjørkdahl.
– Den tror jeg er den beste av dem jeg leste, sier Bjørkdahl til forskning.no. Han forsker videre på feltet, og målet er at det skal munne ut i en teksthistorisk analyse av sjangeren.
Selvhjelpsbøker er tabu
Han oppdaget underveis i lesingen at det er et tabu rundt det å bruke selvhjelpsbøker. Det har han skrevet en artikkel om i Tidsskrift for norsk psykologforening.
– Mange ser på selvhjelpsbøker som søppellitteratur, eller de har en motvilje mot å være en som trenger hjelp. For mange er det å lese slike bøker pinlig, mener han.
Særlig forskere har den holdningen, mener Bjørkdahl. Det kommer av at forskere ser på seg selv som en elite, og som sådan trenger man ikke hjelp. Det er de andre som trenger hjelp, skriver han.
Han mener en slik tankegang er tåpelig. Selv ikke de ressurssterke – de høye, eliten – er perfekt sosialisert; alle har noen mangler i sin psykologiske verktøykasse.
Denne reaksjonen minner om en tilsvarende uro rundt å innrømme at man går i terapi.
Annonse
– Det vil avsløre at man er en type som ikke lever opp til idealet. Dermed får mange ikke den hjelpen de trenger, konkluderer han.
