Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Generaliserbarhetsteori
Generaliserbarhetsteorien er utviklet av Lee Cronbach som var en kjent forsker innen psykometri.
Teorien dreier seg om hvordan man måler psykologiske fenomener.
Cronbach er også kjent for å ha utviklet en formel som er svært mye brukt for å si noe om påliteligheten til testresultater.
Generaliserbarhetsteorien er en videreutvikling av denne formelen, og er nyttig når man har med komplekse tester å gjøre.
Den estimerer størrelsen på de mange feilkildene, slik at man får en mer korrekt informasjon om påliteligheten av testresultatene.
I disse finanskrisetider hvor arbeidsplasser nedbemannes, er det viktig for en leder å forholde seg til følelser.
Emosjonell intelligens (EI) anses blant annet som viktig for en sjef som skal motivere sine ansatte.
Kan måles
EI regnes som evnen til å forstå og håndtere følelser. Ledere i arbeidslivet kan til og med teste seg for å se om de har slike egenskaper.
MSCEIT-testen (Mayer, Salovey & Carusom Emotional Intelligence Test) regnes som en anerkjent testmetode.
Psykolog og forsker Hallvard Føllesdal, går hardt ut mot denne i sitt doktorgradsarbeid.
- Testen ser faktisk ikke ut til å kunne påvise om lederen er empatisk eller omtenksom overfor sine medarbeidere, sier Føllesdal til forskning.no.
Ifølge Føllesdal er det blitt gjort mange studier av MSCEIT internasjonalt med blandede resultater.
- Dette er en vitenskapelig anerkjent test, men mine resultater tilsier at man bør stille spørsmål ved om den holder vann, sier Føllestad.
Mer korrekt analysemetode må til
Det er de to amerikanske forskerne Peter Salovey og John Mayer som står bak den mest vitenskapelige funderte teorien om EI, etablert i 1990.
Forsker og psykolog Hallvard Føllesdal (Foto: Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo)
Ifølge disse herrene er EI evnen til å identifisere, forstå, bruke og håndtere følelser. De mener at man kan utvikle EI ved fokusere og trene på disse fire evnene.
Føllesdal har testet 111 ledere i norske virksomheter med MSCEIT. Han undersøkte så disse testresultatene ved hjelp av en analysemetode basert på generaliserbarhetsteori (se faktaboks).
- Metoden gir mer korrekt informasjon om påliteligheten til testresultatene fra MSCEIT enn de analysemetoder som hittil er blitt benyttet, sier Føllesdal.
Ikke pålitelig
- MSCEIT skal måle emosjonelle evner innen de fire områdene identifikasjon, forståelse, bruk og håndtering av følelser. Resultatene angis på en skala som sier hvor flink man er innen hvert område.
Føllesdal oppdaget at det var store sprik mellom skalaen og hva lederne faktisk presterte.
Annonse
Lederne ble også evaluert av sine nærmeste underordnede. De vurderte hvor empatisk, motiverende og ivaretakende sjefen var.
- Jeg fant ingen sammenheng mellom ledernes resultater fra MSCEIT og medarbeidernes vurdering av lederne, noe som kan tyde på at resultatene fra MSCEIT ikke gir et godt mål på emosjonell intelligens, sier Føllesdal.
Revolusjonerende
MSCEIT testen er oversatt til 23 språk, men brukes vanligvis ikke i Norge. Føllesdal understreker at hans avhandling er den første studien som bruker generaliserbarhetsteori for å analysere resultatene.
- Det kan bli spennende å se om det kommer noen reaksjoner i kjølvannet av avhandlingen, avslutter Føllestad.
Føllestad disputerer 14. November.
Referanse:
Hallvard Føllesdal: Emotional Intelligence as Ability: Assessing the Construct Validity of Scores from the Mayer-Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test (MSCEIT)Ph.d. grad, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Psykologisk institutt, UiO.
