Opp med hånden, de som ikke har sjekket hva kolleger eller venner tjener.

Søk i skattelistene via internett har gjort det lettere å sammenligne egen inntekt med andres, og ifølge tyske forskere er det ikke tilfeldig at så mange liker å fråtse i andres økonomi.

For “homo økonomicus” er det nemlig ikke nok å være tilfreds med egen lønn. Skikkelig fornøyde blir vi først hvis vi tjener mer enn de vi sammenligner oss med, ifølge en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Science.

God lønn holder ikke

I studien går de tyske forskerne rett i strupen på vanlig økonomisk teori. Denne går ifølge dem ut på at hver enkelt av oss relaterer egen lønn til arbeidet vi faktisk utfører, uten å skjele for mye til andre.

Men så enkelt er ikke vi mennesker skrudd sammen, ifølge forskerne ved Universitetet i Bonn.

For å finne ut mer om hvordan hjernen reagerer på belønning, gjennomførte de en undersøkelse med 38 mannlige deltakere.

Registrerte hjerneaktivitet

Deltakerne ble plassert sammen i grupper på to og to, der de individuelt skulle løse identiske oppgaver. Disse gikk ut på å anslå hvor mange “prikker” som ble vist på en dataskjerm.

Hvis deltakerne svarte riktig på oppgaven, fikk de utbetalt fra 30 til 120 euro hver (cirka 250 til 1 000 kroner). De som eventuelt svarte feil på oppgaven, fikk ingen belønning.

Deltakerne ble hele tiden informert om hvordan den andre deltakeren klarte seg, og hvor mye den andre eventuelt fikk utbetalt.

Samtidig ble hjerneaktiviteten til deltakerne registrert ved hjelp av MRI-skanning.

- Det vi så etter var aktivitet i ventrale striatum. Det er den delen av hjernen som sender ut signaler ved belønning, kommenterer Dr. Bernd Weber ved Universitetet i Bonn.

Stort utslag

Når begge deltakerne svarte riktig og fikk lik belønning, økte også aktiviteten i “belønningssenteret” i hjernen.

Når “lønnen” for begge to ble doblet fra 60 til 120 euro ved riktig svar, ble belønningssignalene fra hjernen ytterligere forsterket.

Men aller sterkest utslag i belønningssenteret fant forskerne når den ene svarte feil, og den andre svarte riktig. Da ga hjernen til den som svarte riktig ekstra sterke signaler om belønning, i forhold til når begge svarte riktig.

Forskerne tolket dette som en stor interesse hos deltakerne i å relatere egen belønning i forhold til andres.

Ulik lønn for likt arbeid

Forskerne ved Universitetet i Bonn utelukker imidlertid ikke at avlønning basert på riktig eller feil svar også utløser et konkurranseinstinkt hos deltakerne.

De forsøkte derfor også å utsatte deltakerne også for “blind” urettferdighet, ved å gi dem “ulik lønn” for “likt arbeid”.

Dette gjorde de ved å betale den ene deltakeren mer enn den andre, også når begge svarte helt riktig.

Ved en slik forskjellsbehandling viste den som fikk mest penger et sterkt utslag av belønning. Det virket også som om det var den innbyrdes forskjellen i belønning som var det viktigste, ikke størrelsen på egen lønn.

Utslaget i belønningssenteret var omtrent det samme hvis den ene fikk 60 euro og den andre 30 euro, som når den ene fikk 120 euro og den andre 60 euro.

- Det kan virke som om det er den relative forskjellen i belønning som er viktigst, ikke den faktiske størrelsen på lønnen, skriver forskerne i sin rapport.

- Forskjellen er viktigst

Det er altså ikke så farlig hvor mye vi tjener, ifølge forskerne. Bare vi tjener mer enn kollegaen.

- Vår undersøkelse viser at deltakerne er svært opptatt av hva andre tjener, og ikke bare om de selv får høy eller lav belønning, kommenterer Armin Falk ved Universitetet i Bonn.