GPS, mobilposisjonering, elektroniske kjørebøker, PDA og smarttelefoner. Dette er eksempler på teknologi som sjefen kan bruke til å overvåke «mobile» ansatte fra skrivebordet – både i sanntid og i ettertid.

I 2012 ble 3500 tillitsvalgte i LO stilt en rekke spørsmål om hvordan såkalt kontrollteknologi ble innført og brukt overfor ansatte som jobber utenfor fast arbeidssted, transport, distribusjon, hjemmetjenester og lignende.

– Når tillitsvalgtpanelet fikk de samme spørsmålene kun ti måneder senere, har kulturen for personvern rukket å endre seg for en stor andel av de tillitsvalgte, forteller Fafo-forsker Mona Bråten.

– Normalt skulle man ikke ha sett noen vesentlig endring, men her har man store utslag. Man må tolke det som at det har skjedd en betydelig utvikling, sier hun.

SE OGSÅ

Overvåking av mobiler blir lettere

– Du kan ikke selge borgerrettighetene dine

Langt flere tilkoblet

Blant de 1800 som besvarte spørreundersøkelsen, svarte 12 prosent at deres arbeidsplass nå bruker mobile kontrollteknologier for alle ansatte– en økning på fire prosentpoeng fra fjoråret.

18 prosent rapporterte at dette ble brukt av en mindre gruppe av de ansatte – opp fra 13 prosent.

– Teknologien har blitt billigere og mer tilgjengelig. Salgsapparatet har trolig også blitt flinkere. Mange tillitsvalgte forteller at sjefene kommer overbeviste tilbake fra møter med selgere av slik teknologi, sier Bråten.

Drøftes mer

For fagbevegelsen og håndhevere av loven, har ansattes rett til å diskutere bruk av slik teknologi vært et viktig prinsipp å holde fast ved.

Her ser det ut som at kampen har gitt resultater. Blant tillitsvalgte på arbeidsplasser som benytter slik teknologi, har andelen som har drøftet dette med sjefene økt fra 51 til 58 prosent.

Andelen som ikke vet om dette er tilfelle har også sunket ned mot hver tiende tillitsvalgte, fra 15 til 11 prosent.

– Det er jo en viss fare for at arbeidsgiverne trer teknologien ned over hodene på de ansatte. Nå ser det ut som at den formelle medvirkningen øker, slik LO og forbundene har jobbet for.

– Men ennå er det mange tillitsvalgte som er usikre på problemstillingen, sier Bråten.

Flere begrenser

I takt med veksten i andelen drøftelser, forteller også flere av panelets tillitsvalgte at de har fått gjennomslag for restriksjoner i bruk av teknologien – for eksempel hvilke opplysninger som skal lagres, hvem som skal få tilgang til dem og hva de kan brukes til.

Fra fjorårets 40 prosent, forteller nå nesten hver andre tillitsvalgte (48 prosent) at de eller tillitsvalgte har klart å innføre begrensninger i bruken av systemet.

– LO har jo vært på banen siden 2008 og nå ser det også ut som at landets tillitsvalgte også er mer på ballen. Samtidig har spesielt saken om Avfallsservice i Troms gjort flere oppmerksomme på problematikken, forteller Bråten.

Flere øyne mot uorganiserte?

Fafo-forskeren understreker samtidig at panelets tillitsvalgte trolig representerer et sterkere forsvar mot misbruk av kontrollteknologi enn hva man vil finne i mer uorganiserte virksomheter.

Slik sett er tallene i undersøkelsen trolig ikke representative for alle landets ansatte.

– Vi ser fra undersøkelser av virksomheters etterlevelse av HMS-regelverket at det eksisterer et slikt skille mellom organiserte og uorganiserte deler av arbeidslivet. Trolig vil dette også gjelde hensynene til personvern, sier Bråten.

Referanse:

Tranvik: Det gjennomsiktige arbeidslivet, 2013.

Bråten og Tranvik: Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted (pdf), Fafo-rapport 2012:50.