Finner farlige stoffer i arbeidsluften

Nye og bedre metoder kan måle risikoen ved stoffer som er stadig mer vanlige i industrien, men som mistenkes å være kreftfremkallende.

Glyoksal brukes blant annet ved tetting av tuneller. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Glyoksal brukes blant annet ved tetting av tuneller. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Forurenset arbeidsluft fra kjemikalier er en risiko på mange norske arbeidsplasser.

I industrien introduseres stadig nye kjemikalier, enten som følge av at produksjonsprosesser eller produkter endrer seg, eller ved at man erstatter påvist skadelige stoffer med nye.

Ofte vet man heller ikke nok om hvordan disse stoffene kan påvirke folks helse.

Stoffene glyoksal og glutaraldehyd brukes i økende grad i norsk industri som erstatning for skadelige kjemikalier, men mistenkes å være kreftfremkallende.

Raymond Olsen ved kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo, har i sin doktorgrad i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt utviklet metoder for å kunne måle eksponering for disse stoffene i luften på arbeidsplasser.

Det er nødvendig for å kunne vurdere helserisikoen forbundet med dem.

- Glyoksal brukes blant annet i papirindustrien, ved framstilling av glanset papir, og for eksempel ved tetting av tuneller.

- Glutaraldehyd brukes i sammenheng med desinfisering av medisinsk utstyr, for å hindre bakterievekst i papirindustrien og som biocid i kjøletårn, forteller Olsen.

Kan være kreftfremkallende

Både glyoksal og glutaraldehyd brukes i papirindustrien. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Både glyoksal og glutaraldehyd brukes i papirindustrien. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Glyoksal og glutaraldehyd er såkalte aldehyder, en gruppe organiske forbindelser med egenskaper som gjør noen av dem til viktige industrikjemikalier.

Man mistetenker at noen aldehydtyper kan være kreftfremkallende.

Dette gjelder også for glyoksal og glutaraldehyd. Olsen har derfor også fokusert på å utvikle metoder for å kunne måle eksponering for disse stoffene i kroppen.

- Undersøkelsene viser at disse stoffene kan binde seg til arvestoffet på flere forskjellige måter og danne endringer i DNA-et, sier Olsen.

Slike reaksjoner i arvestoffet kalles DNA-addukter, og kan skape mutasjoner dersom skaden ikke repareres. Slike addukter kan derfor være en innledende fase i kreftutvikling.

Fant markør for eksponering

- Som oftest kan kroppen reparere slike skader på DNA-et ved hjelp av forskjellige reparasjonsmekanismer i cellen.

- Men dersom man får forhøyede nivåer av DNA-addukter over tid som følge av eksponering, øker dette sannsynligheten for mutasjoner, forklarer Olsen.

Når man klarer å identifisere slike addukter, kan de brukes som markører når man vil måle eksponering for ulike stoffer eller bedømme risikoen i et miljø.

- Vi har oppdaget et DNA-addukt som er svært lovende som en mulig biomarkør for å måle eksponeringen for glyoksal hos arbeidstakere som jobber med dette stoffet, sier Olsen.

Utviklet ny metode

Raymond Olsen, kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.
Raymond Olsen, kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.

Olsen har også undersøkt de kjemiske strukturene i glyoksal- og glutaraldehyd-DNA-addukter, noe som gir viktig kunnskap om hva slags gentoksisk potensiale disse kjemiske stoffene har for vår helse.

For å kunne måle og kontrollere hvordan disse kjemikaliene påvirker arbeidsatmosfæren, trenger man gode metoder for å ta prøver og spesifikke og følsomme analyser.

Metodene som allerede fantes var ikke spesifikke nok til å gi gode analyser av disse to stoffene.

Olsen har derfor utarbeidet en spesifikk metode for å kunne identifisere glyoksal- og glutaraldehyd-DNA-addukter, men også utviklet en metodikk for å ta prøver av innholdet av disse stoffene i luften på arbeidsplasser.

Optimalisert

- Det finnes kommersielle prøvetakningsmetoder som måler eksponering for noen typer aldehyder i luft, men disse har ikke vært optimalisert med hensyn på glyoksal, sier Olsen.

- Vi har derfor utviklet en prøvetakningsmetode som er optimalisert for å måle eksponering for glyoksal i luft, som gir hele 93 prosent gjenfinning av glyoksal.

- En kommersiell prøvetakningsmetode eksponert for samme mengde glyoksal i det samme laboratorieforsøket viste seg å kun gi 25 prosent gjenfinning, sier Olsen.

De mulige biomarkørene for glyoksal- og glutaraldehyd-eksponering vil bli benyttet i Statens arbeidsmiljøinstitutts videre forskning på cellekulturer, eksponerte dyr og mennesker.

Tilsvarende vil prøvetakningsmetoden for glyoksal i luft bli benyttet i tilfeller hvor man mistenker at glyoksal kan være en mulig eksponeringskilde i arbeidsatmosfæren.

Bakgrunn:

Raymond Olsen disputerte med avhandlingen “Exposure to dialdehydes – DNA adduct characterization and development of analytical methodologies” 10. oktober.

Doktorarbeidet er gjennomført innen fagfeltet organisk analytisk kjemi ved Avdelingen for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, Statens arbeidsmiljøinstitutt og ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS