Internasjonal forskning viser at arbeidsmarkedstiltak som bygger på arbeidstrening med oppfølging i ordinære virksomheter, har bedre effekt enn opplæring i skjermet virksomhet.
Supported employment (SE), tidligere kjent som arbeid med bistand, er et eksempel på et slikt tiltak for personer med utviklingshemming, ifølge den ferske rapporten Veier mot målet - arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming.
Ny forskning kan imidlertid tyde på at produksjons- og inntjeningskrav gjør det vanskeligere for funksjonshemmede å få den jobben de egentlig ønsker seg.
Drømte om å få jobbe i butikk
En av deltakerne i en fersk studie hadde drømt om å få jobbe i butikk og klarte med tett oppfølging å stå i en praksisplass, tross sin funksjonshemming. Hun stortrivdes i jobben sin. Arbeids- og inkluderingsbedriften (AI-bedriften) hun vanligvis jobbet for mistet derimot inntekten fra hennes vanlige produksjonsarbeid og var derfor ikke udelt positive til butikkjobben.
AI-bedrifter skal bidra til at mennesker som står utenfor arbeidslivet kommer seg helt eller delvis i jobb. På oppdrag for NAV bistår de mennesker i å få eller beholde arbeid.
Forskergruppen har studert tre virksomheter: En videregående skole, et kommunalt dagsenter og en AI-bedrift.
De tre virksomhetene har personer med utviklingshemming blant sine deltakere. De har også mål om at deltakerne skal i jobb eller annen aktivitet på kortere eller lengre sikt.
Underveis i prosjektet skjedde endringer i alle virksomhetene med tanke på bevisstheten om bruk av Supported employment. Dagsenteret lyktes best. De fikk sju personer i jobb.
– Ingen hadde jobb med ordinære arbeidskontrakter og lønn, men de var i praksis med oppfølging, noe som er kjempemessig, sier Grete Wangen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.
Krever innsats, dedikasjon og kreativitet
Arbeids- og inkluderingsbedriften hadde fått én ut i praksis. Hvorfor klarer dagsenteret å få flere i jobb?
– Et svar fra AI-bedriften var at det var vanskelig å balansere hensynet til bedriftens produksjons- og inntjeningskrav opp mot hensynet til den enkelte arbeidstakers ønske og mål om å få ordinær jobb. Dagsenteret, på sin side, viser til en ledelse som gir slingringsmonn når det kommer til bruk av Supported employment og rom for kreative løsninger, sier Wangen.
Hun forklarer at vi nå har kunnskap om hva som virker, og at Supported employment virker på folk med utviklingshemming.
– Det har vi beviser for. Det krever imidlertid innsats og dedikasjon til oppgaven, mot og evne til å bygge relasjoner og evne til kreativitet og problemløsning. Veilederen må kunne se folk i øynene, være til stede og bygge relasjoner og snakke med arbeidsgivere om hvordan de best kan legge til rette for de forskjellige arbeidssøkerne, sier hun.
Raskt i jobb
Forskeren forteller at Supported employment for personer med utviklingshemming oppnådde gode resultater på 1990-tallet, både internasjonalt og i Norge. I dag er det svært små sjanser for at utviklingshemmede får jobb i ordinært arbeidsliv.
Undersøkelser viser at så godt som alle personer med utviklingshemming er helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.
I takt med endringer i tiltaksapparatet og utvidelsen av Supported employment til også å inkludere personer i andre målgrupper ser det ut til at målet om å få utviklingshemmede ut i tilpasset, ordinært arbeid ble faset ut allerede på begynnelsen av 2000-tallet.
– Essensen i Supported employment er å få folk raskt i jobb, forklarer Wangen.
Jobbsmak er en metode som benyttes i Supported Emplyment. Det går ut på at jobbsøkeren over en kort periode på inntil tre dager får prøve forskjellige jobber som ledd i en karriereplanleggingsprosess. Jobbsmak er også et verktøy for jobbspesialisten for å planlegge videre oppfølging, tilpasning og trening.
Jobbsnekring er en metode jobbspesialisten bruker for å skreddersy jobber, slik at de passer til den enkelte arbeidssøker med funksjonsnedsettelse. Det blir en slags omvendt jobbmatch; med andre ord en jobb som ivaretar jobbsøkerens forutsetninger, samtidig som at arbeidsgiveren får dekket et arbeidskraftsbehov.
– Vellykket Supported employment forutsetter imidlertid jobbstøtte til både arbeidssøker og arbeidsgiver fra en ekstern jobbspesialist med kunnskap om inkludering og metodikken, påpeker Wangen.
En viktig del av samfunnsoppdraget
Grete Wangen har lang erfaring fra sosialkontor, arbeidsmarkedsbedrifter og arbeid med psykisk utviklingshemmede. Hun har vært en av foregangspersonene i Norge innen Supported employment eller arbeid med bistand.
– Organisasjoner og arbeidsgivere må anerkjenne at det er en viktig del av deres samfunnsoppdrag å få alle slags folk ut i ordinær jobb. Det handler både om holdninger og kunnskap om at folk med utviklingshemming har et arbeidspotensial. Det ser vi igjen og igjen, slår forskeren fast.
Metoden Supported employment krever mer ressurser i starten av en oppfølging enn en produksjonslinje på et verksted. På lengre sikt, om du får til en god jobbmatch, så kan jo veilederen trekke seg ut og da koster det mindre, forklarer Wangen.
– Om det også er slik at arbeidstakeren får lønn, så slår det raskt positivt ut på samfunnsregnskapet. I tillegg får de flere mestringsopplevelser, som er en stor gevinst. Det å føle at en mestrer noe, kan ikke måles i penger.
Veien til uføretrygd starter tidlig i skolealderen
– Prosjektskolen vi studerte ble valgt fordi de hadde mye kontakt med lokalt næringsliv og et uttalt ønske om å bruke ordinære bedrifter i opplæringen av elever, men det ser ikke ut som de gjør det i særlig grad, sier Wangen.
– Det var vanskelig å få tak i hvordan skolen jobber, og hva som er barrierene for at de skal samarbeide mer med det ordinære arbeidslivet, sier hun.
Ifølge Wangen er det en utfordring at skolene ikke kommer så tidlig i kontakt med Nav som de kunne ønske. Nav kommer oftest inn etter at elevene er ferdig på videregående, selv om det finnes unntak der de kan gå inn fra eleven er 16 år. Det vanligste nå er at utviklingshemmede blir uføretrygdede ved fylte 16 eller 18 år, uten å få en reell vurdering av arbeidsevne.
– For det første må Nav inkludere også utviklingshemmede i sine arbeidsevnevurderinger. Slik det er nå, er det svært få, om noen, som i det hele tatt får en slik vurdering.
Forskeren mener arbeidsevnevurderingen må bygge på metoden Supported employment dersom den skal være hensiktsmessig for personer med utviklingshemming.
– Dette handler om å bruke arbeidsplasser direkte for å teste ut de utviklingshemmedes faktiske ferdigheter, sier hun.
Viktig med kompetanse og holdninger
– Vi trenger ansatte med en holdning om at de utviklingshemmede har arbeidspotensiale. Det er også viktig med kompetanse på jobbspesialistrollen og kunnskap om hvordan man kan bruke ordinære bedrifter for å kartlegge hva slags kompetanse den enkelte arbeidssøkeren faktisk har, sier hun.
– Minst like viktig er det å finne de bedriftene som er motivert for å ta inn arbeidskraft med oppfølgingsbehov, og som er villig til å gjøre de nødvendige tilpasningene som kreves for en god jobbmatch – med oppfølging fra jobbspesialist.
Om prosjektet
Prosjektet Veier mot målet er finansiert med forskning og utviklings-midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, i samarbeid med Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) ved NTNU i Trondheim.
Hensikten med prosjektet har vært å undersøke hvilke muligheter virksomhetene har til å bruke metoden Supported Employment innenfor egne rammer og formål. Forskerne har hatt kontakt med de arbeidslederne, veilederne og lærerne som jobber tettest med brukerne, og disse fikk en og en halv dags opplæring i Supported Employment, et kurs Grete Wangen har utviklet.
Før prosjektet startet svarte også lederne på en del spørsmål om sine praksiser. Ingen av bedriftene brukte Supported Employment i særlig grad ved prosjektstart.
Rapporten konkluderer med at økt bruk av metoden er mulig innenfor samtlige virksomheter, og at det både er engasjement og ønske om å realisere dette.
Referanse:
Grete Wangen: Veier mot målet - arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. NAV FoU-prosjekt 2016-2019. OsloMet fagarkivet.oslomet.no, 2019. (Sammendrag)
