Sitter forskere flest bøyd over arbeidet til langt på kveld, eller har ulike land forskjellig akademisk arbeidskultur?

Australske forskere har gått vitenskapelig til verks for å få svar.

I Norge og andre nordiske land, kjent for et regulert arbeidsliv, sender forskerne innen medisin stort sett artikler og kommentarer til tidsskriftene innenfor vanlig arbeidstid. Typisk før lunsj.

Mens kinesere og japanere gjerne jobber etter midnatt. Spanjolene bruker også kvelden til artikkelarbeid.

Jobber mange timer

Australierne tok for seg til sammen flere enn 125 000 artikler og fagfellevurderinger, altså tilbakemeldinger på andres artikler.

Forskerne noterte dag og tidspunkt artikler og kommentarer ble sendt inn til de medisinske tidsskriftene British Medical Journal (BMJ) og BMJ Open.

Artikkelen deres er publisert i et muntert julenummer av BMJ kalt «Shiny Happy People».

Den forteller ikke hvor mye forskerne jobber utenom vanlig arbeidstid.

Norske forskere jobber flere timer enn normert, viser en undersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, ifølge universitetsavisa Uniforum.

Travel helg i Kina

Studien kan likevel gi et hint om hvor godt folk i ulike land skiller mellom jobb og fritid.

Kineserne troner på toppen når det gjelder helgearbeid. I hvert fall sender de oftere enn andre inn vitenskapelige artikler i helgene. Derimot holder de ferien rimelig hellig.

Amerikanerne sender gjerne av gårde artikler og kommentarer i ferier, men ikke så ofte i helgene.

Nordmenn sender nødig noe i helgene. I likhet med indere og forskere i de andre nordiske landene.

Rolig høytid i Norden

Norske forskere tar det også ganske med ro ved høytider, men i mindre grad enn danskene.

Studien tar høyde for at land har ulike offentlige fridager. Men den registrerer ikke når forskerne tar ferie utenom disse eller om de befinner seg i andre tidssoner enn sin egen. Kanskje de sender inn artikler fra arbeidsopphold på et annet kontinent?

Ettersom mange akademikere klager over økt arbeidspress, trodde de australske forskerne at det ville bli mer aktivitet i helger og ferier over tid, men de fant ingen forskjeller mellom 2012 og 2019. Ganske mange jobbet utenom vanlig arbeidstid allerede for åtte år siden.

Referanse:

Adrian Barnett, Inger Mewburn og Sara Schroter: Working 9 to 5, not the way to make an academic living: observational analysis of manuscript and peer review submissions over time. BMJ nr. 367, 19. desember 2019. Doi: 10.1136/bmj.l6460.

Les også

Disse studentene jobber mest og minst