De vitenskapelige og faglige ansatte oppgir at de i gjennomsnitt jobber 44,7 timer i uka. Men kvinnelige professorer jobber mer enn sine mannlige kolleger, viser et notat fra Tidsbruksundersøkelsen til NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), som ble publisert den 7. mai.

De kvinnelige professorene bruker mer tid på både forskning og administrasjon enn mennene.  Men selv om de kvinnelige professorene jobber mer, så utgjør det bare 1,4 timer i uka.

• Les også denne saken på Uniforum: Fem midlertidige ansatte vil inn i UiO-styret

Mannlige professorer bruker litt mer tid til undervisning enn de kvinnelige professorene, samtidig som kvinnene gjør litt mer enn mennene av alle andre arbeidsoppgaver: faglig veiledning, forskning og utvikling (FoU), administrasjon og utadrettede oppgaver.

Samtidig oppgir mannlige postdoktorer at de jobber litt mer enn sine kvinnelige kolleger. De jobber 1,8 timer mer per uke enn kvinnelige postdoktorer, og blant stipendiatene jobber mennene 1,5 timer mer enn kvinnene per uke. Høgskolelærere og universitets- og høgskolelektorer brukte mest tid på undervisning, mens professorer og førsteamanuenser brukte mest tid på å veilede master- og PhD-studenter.

– Regnestykket går ikke opp

Petter Aaslestad  er leder for Forskerforbundet , og han mener forskerne havner i et vanskelig krysspress.

– Regjeringen og institusjonene har ambisjoner om forskning i verdensklasse, samtidig som forskerne skal gi studentene tettere oppfølging, formidle mer og hente hjem mer forskningsmidler. Det regnestykket går ikke opp, sier Aaslestad i en pressemelding fra Forskerforbundet.

Han mener det er et samfunnsproblem at forskerne bruker mindre tid på forskning.

• Les også denne saken på Uniforum: Disse vil bli assisterende personaldirektør på UiO

– Mindre forskningstid, betyr lavere forskningskvalitet. Sammenhengende tid til forskning er avgjørende hvis vi skal nå de forskningsmålene samfunnet har satt, sier Aaslestad.

– Kan gå glipp av forskertalenter

Han oppfordrer  minister for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø til å ta opp problemet i den kommende Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

• Les også denne saken på Uniforum: UiO-styret: Føretaksmodellen vil ikkje auka autonomien vår

– Jeg forventer tiltak i langtidsplanen som kan bidra til å frigjøre forskningstid for de vitenskapelige ansatte. Også for forskere må det være mulig å løse arbeidsoppgavene sine innenfor normalarbeidstiden.  Det kan ikke være slik at slaget om karrieren skal stå på fritiden, da vil vi gå glipp av en rekke forskertalenter – ikke minst dyktige kvinner, sier Aaslestad.

Tallene kommer fram i et nytt arbeidsnotat av NIFU som gir en oversikt over tidsbruk blant vitenskapelig og faglig ansatte ved landets universiteter og høgskoler i 2016. NIFU har hatt ansvaret for utarbeidelse av FoU-statistikk i universitets- og høgskolesektoren siden 1960-tallet, og har gjennomført flere tidsbruksundersøkelser.

Denne saken ble først publisert på Uniforum.