Bruken av midlertidig arbeidskraft har ikke økt trass i at regjeringen har lempet på regelverket, viser en ny rapport. Her jobber Hodan Sjama (t.v.) og Hamar Ali Tesli (i bakgrunnen) på Systua på Ikea Furuset, som ansetter personer som tidligere har stått utenfor arbeidslivet.
Bruken av midlertidig arbeidskraft har ikke økt trass i at regjeringen har lempet på regelverket, viser en ny rapport. Her jobber Hodan Sjama (t.v.) og Hamar Ali Tesli (i bakgrunnen) på Systua på Ikea Furuset, som ansetter personer som tidligere har stått utenfor arbeidslivet.

Ingen tegn til økt midlertidighet i arbeidslivet, ifølge ny rapport

De siste 25 årene har andelen fast ansatte økt, mens det ikke er noen tegn til økt bruk av midlertidig ansatte, viser en ny rapport.

Mellom 1995 og 2018 er det ingen tegn til at det totale omfanget av såkalt atypisk arbeid har økt, ifølge rapporten fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Atypisk arbeid er definert som alt arbeid som ikke er fast ansettelse, og omfatter midlertidig ansatte, selvstendig næringsdrivende og ansatte i vikarbyrå. Men hovedregelen i norsk arbeidsliv er fortsatt faste ansettelser, fastslår forskerne bak rapporten.

I snitt var underkant av 60 prosent av arbeidsstokken fast ansatt i 2018. Andelen har økt fra i overkant av 50 prosent i 1995.

Strammet inn

– Bruken av midlertidig ansettelser er lavere nå enn da regjeringen tiltrådte i 2013, sier statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet i en pressemelding.

Regjeringen åpnet for økt bruk av midlertidige ansettelser i 2015, men i fjor strammet Stortinget inn på reglene for innleie, noe som førte til at bruken av innleie, særlig i byggenæringen, falt kraftig mot slutten av fjoråret.

I februar konkluderte imidlertid en Fafo-rapport med at mange virksomheter bryter reglene, og at tusenvis av arbeidstakere med midlertidige kontrakter egentlig skulle vært fast ansatt.

Arbeiderpartiet har også lovet å reversere lovendringen fra 2015 dersom de vinner valget neste år.

Samtidig er det forskjeller mellom de atypiske arbeidsformene. Blant annet har andelen selvstendig næringsdrivende falt jevnt i hele perioden, mens bruken av midlertidige svinger i takt med konjunkturene. Andelen som er ansatt gjennom vikarbyrå har økt, særlig etter EU-utvidelsen i 2004, men utgjør fortsatt en nokså liten del av arbeidsstokken.

Får dårligere betalt

Midlertidige ansettelser ser også ut til å være mer et springbrett inn i arbeidslivet enn en blindvei, mener forskerne.

– Det er mulig at flere atypiske jobber i en økonomi kan gi jobbmuligheter til flere grupper, heter det i rapporten.

Samtidig peker midlertidig ansatte seg ut som de dårligst betalte. Dette skyldes i stor grad mye deltidsarbeid, men også at disse jobbene ofte har lavere timelønn.

Dermed havner flertallet av midlertidig ansatte nederst på lønnsstatistikken. En årsak kan være at de som har midlertidige jobber, er forholdsvis unge, og mange er også studenter.

Også ansatte gjennom vikarbyrå har ofte lavere lønn enn fast ansatte.

Powered by Labrador CMS