Uttrykket «å ta en tredagers» illustrerer at ansatte kan ta noen ekstra fridager, uten å være syke. Men hvor utbredt er misbruk av egenmeldt sykefravær, egentlig? 

– Vi fant ingen indikasjoner på at denne typen misbruk er utbredt, sier Daniel Bergsvik. Han er i dag forsker ved Sirus, Statens institutt for rusmiddelforskning, og har nettopp tatt doktorgraden i samfunnsøkonomi på tre studier om sykefravær.

I den ene studien gransket han 700 ansattes fravær. 

Bekymrer økonomer

Den norske sykelønnsordningen omtales som verdens mest sjenerøse, med full lønn under sykdom fra første dag og opp til ett år. Ansatte kan være hjemme med egenmelding i tolv dager fordelt over tre dagers fravær, fire ganger i året. 

Ansatte som jobber i en IA-bedrift har dobbelt så mange egenmeldingsdager.

– Som økonom kan man derfor være bekymret for at egenmeldingsordningen utnyttes. Fravær har selvsagt en kostnad for arbeidsgiver, sier Daniel Bergsvik.

• Les også: Sjefens tiltak mot sykefravær hjelper ikke

Gir lavere lønnstillegg

Hvorfor er det ikke mer bruk av egenmeldinger? Daniel Bergsvik funderte på om dette kan skyldes andre, mer indirekte kostnader for den ansatte.

– I teorien kan arbeidsgiveren sende sine kostnader ved fravær videre til arbeidstakeren ved å gi lavere lønnstillegg, sier Bergsvik. 

Sammen med sine tidligere kollegaer ved Frischsenteret analyserte han egenmeldt fravær blant 700 ansatte i 13 bedrifter i et større, norsk konsern, som var under IA-ordningen. De fant ingenting som tyder på at misbruk av egenmeldinger er utbredt.

Derimot viste det seg at ansatte som hadde vært mye borte fra jobben med egenmelding, hadde noe lavere individuelle lønnstillegg. Men dette er ikke nok til å bekrefte en systematisk reaksjon hos arbeidsgiver.

– Slik straff har kanskje en større symbolsk enn finansiell betydning for arbeidstakeren, konkluderer Bergsvik.

Bare 2,6 dager i året

I snitt var arbeidstakere borte fra jobb 2,6 dager hvert år med egenmelding. Svært få var borte tre sammenhengende dager. De fleste med egenmeldt fravær, returnerte til jobb lenge før perioden utløp. 

Så godt som ingen brukte opp kvoten på 24 dager, viser studien. 

– Dette tyder på at debatten om å innføre karensdag i Norge, er en avsporing, skriver han i artikkelen.

• Les også: Kolleger påvirker sykefraværet ditt

Halvparten er ikke syke

Litt over halvparten av de ansatte (55 prosent) brukte egenmelding i løpet av et kalenderår i snitt. Men det var kjønnsforskjeller.

Over halvparten av mennene hadde ikke egenmeldt fravær i det hele tatt. Bare en av ti menn brukte flere enn to egenmeldinger.

Også kvinner var overveiende lite borte. Omkring en tredel av kvinnene hadde ikke egenmeldt fravær i løpet av et kalenderår. Også blant dem brukte bare et lite mindretall mange egenmeldinger.

Bare 18 prosent hadde flere enn én egenmelding i to påfølgende kalenderår. Svært få arbeidstakere brukte opp retten til egenmeldinger. 

Mandag morgen-effekt

For å avdekke om ordningen likevel blir utnyttet av noen, gikk Bergsvik bak gjennomsnittstallene.

Høyere fravær i nærheten av helger, kan tyde på overforbruk av egenmeldinger. Men artikkelforfatterne fant ikke høyere fravær på fredager. 

Men flere egenmeldinger starter på mandag enn andre dager. Dette kalles ofte for «mandag-morgen-effekt», men kan skyldes sykdomstilfeller som starter i helgen og ikke registreres før mandag. 

• Les også: Sykefraværet øker i gode tider

Yngre har mer fravær

Tjueåringene utmerker seg med en høy andel egenmeldt fravær, og bruken faller med alder fram til rundt 50 år. Det er 20 prosentpoengs forskjell mellom yngste og eldste aldersgruppe.  

Den yngste gruppen har også flere fraværsperioder. Dette gjelder for både kvinner og menn. 

Både legemeldt og egenmeldt fravær er større i den yngste gruppen. Det ser ut til at noen arbeidstakere har mye av begge deler, sier Bergsvik.

1,2 prosent av arbeidsdagene

Fra tidligere vet forskerne lite om egenmeldt fravær, fordi det bare er arbeidsgiver som registrerer det.

Tallene som Bergsvik har funnet i konsernet som er undersøkt, er sammenlignbare med tall fra Statistisk sentralbyrå.Ifølge SSB utgjør egenmeldt sykefravær 1,2 prosent av avtalt arbeidstid. Det innebærer en økning på 20 prosent fra 2001 til 2010. Økningen har vært kraftigere for kvinner enn for menn.

– Men det vil trolig være store variasjoner mellom ulike arbeidsplasser i hvordan egenmeldingsretten benyttes, påpeker Daniel Bergsvik.

• Les også: Mellomledere kan forebygge sykefravær

Ingen planer om karensdag

Arbeids- og sosialdepartementet har ingen planer om å stramme inn sykelønnsordningen. – Regjeringen har ingen intensjoner om å innføre karensdager for sykmeldte arbeidstakere, fastslår statssekretær Kristian Dahlberg Hauge overfor forskning.no.

Hauge avviser at rapporten gir nye argumenter for politikken på området.

– Arbeids- og sosialdepartementet retter først og fremst fokuset mot langtidsfraværet, siden dette ofte leder til permanent tilbaketrekning fra arbeidslivet, sier han.

Legen kan kutte sykefravær med to uker

For langtidssykefraværet har legen også betydning. Både behandlingen og sykmeldingspraksisen kan påvirke lengden på fraværet betydelig.

Dersom pasienten får god behandling eller har en lege med streng sykmeldingspraksis, kan han eller hun i snitt få kortet ned fraværet med omtrent to uker.

Dette gjelder fraværstilfeller som typisk leder til langtidssykemelding .

Bergsvik fant dette ut ved å skille disse to rollene fra hverandre.

Referanse:

En av artiklene i Bergsviks dokoravhandling ble publisert i Søkelys på arbeidslivet 4.2010: Daniel Bergsvik, Simen Markussen og Oddbjørn Raaum, Tok en tredagers? Mønstre i egenmeldt sykefravær.