Hva betyr utseendet for hvilke muligheter du har i arbeidslivet og sosialt? Når er klassisk skjønnhet fordelaktig, og når er det en byrde? Dette var blant spørsmålene på et frokostmøte Universitetet i Oslo (UiO) nylig arrangerte sammen med Nationaltheatret.
- At det er det indre som teller, er muligens bare en hyggelig livsløgn, sa ordstyrer og journalist Linn Stalsberg foran en sal som først og fremst var fullstappet av kvinner.
Med seg i debatten hadde hun Guro Løseth fra Psykologisk institutt ved UiO, Lasse Hønsen, spesialist i organisasjonspsykologi og daglig leder i testpsykologiselskapet cut-e, og Bjørn Hatterud, kurator og skribent.
Nesen sto i veien for hans lykke
Frokostmøtet var inspirert av forestillingen Cyrano som hadde premiere på Nationaltheatret 24. november. Cyrano de Bergerac er en uovervinnelig soldat, en kompromissløs poet, dramatiker og samfunnskritiker med upåklagelig moral, men utseendet og ikke minst hans store nese, står i veien for hans lykke.
Stalsberg viste til en studie gjort ved universitet i Alaska der det kom fram at pene barna får mer skryt og oppmerksomhet fra lærerne på skolen. Dessuten har både medelever og lærere høyere forventninger til deres skoleprestasjoner. Og ikke nok med det – pene barn slår seg mindre, sa hun.
Vi kan overstyre hjernens hang til skjønnhet
Løseth, som har forsket på hvordan hjernens endorfiner er med og motiverer interessen for vakre ansikter, ble spurt om hun trodde det var noe i forskningen som hadde kommet fram til at pene barn behandles bedre enn de som ikke er pene?
- Ja, det tror jeg. Hjernen er formet av evolusjonen, hvor det gir mening å foretrekke visse ting, som skjønnhet. Skjønnhet assosieres med sunnhet og oppfattes som godt, men vi kan ikke skylde på hjernen for vår forskjellsbehandling av andre. Vi er intelligente nok til at vi kan overstyre slike impulser som å behandle pene barn bedre om vi bare blir klare over at vi har den tendensen, sa Løseth.
Men å være vakker er ikke alltid en fordel, i alle fall ikke for kvinner, fortsetter hun. Løseth sier at vakre kvinner har vanskeligere for å få lederposisjoner, spesielt innen typiske maskuline yrker som finans og teknologi. Og å være pen på bildet på CVen er bare en fordel dersom den vurderes av den andre kjønn, de av samme kjønn kan oppfatte det som en trussel.
- En kultur der folk kjemper mot seg selv
Bjørn Hatterud er funksjonshemma. Han er fødd med ei form for ryggmargsbrokk og klumpfot, og har vore gjennom ei rekkje smertefulle behandlingar og operasjonar. Hatterud har vore eit overvektig mobbeoffer og er dessutan homofil, står det på baksida av den nylig utgitte boka «Mot Normal» til Bjørn Hatterud.
- Mye av problemet i dag er at vi har en kultur der folk kjemper mot seg selv. Ideen i boka mi er at folk bør ta utgangspunkt i det de har og gjøre det beste ut av det. Er du mann og ikke 1.90 høy så hjelper det ikke å kjøpe platåsko, sa Hatterud.
I tillegg er han oppvokst i Brumunddal hvor det å stå fram som homofil ikke akkurat var enkelt. Likevel, Hatterud sier at han klarte å snu alle disse utfordringene til fordeler for seg selv.
«Mot normalen» stiller svakere på arbeidsmarkedet
Om arbeidslivet skal bli mer rettferdig trengs det sterkere lut enn honnørord om mangfold, toleranse og åpenhet, mener han.
- Folk som har passert 55 år, funksjonshemmede, transkjønnede, og ikke minst overvektige har vanskeligere for å få jobb. Jeg har venner som er relativt store, de har de beste CV-ene, men får ikke jobben, sa Hatterud.
Her kunne Hønsen bidra med arbeidslivsforskning som bekrefter dette. Det er et faktum at overvektighet slår negativt ut for muligheten til å få seg jobb, sa hun. Flere studier, enten om det har vært CV-er med bilder av folk med ulik vekt, eller ved å legge inn høyde og vekt som informasjon i en CV, bekrefter dette.
Hønsen sier at det for en rullestolbruker er 35 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til intervju selv om vedkommende har meget gode kvalifikasjoner. Utlendinger stiller heller ikke sterkt.
Hun nevner også et forsøk der navn på helt identiske CV-er ble byttet norske til utenlandske navn, de med utenlandsk navn hadde 25 prosent mindre sjanse. Straffedømte med svært gode kvalifikasjoner har kun 13 prosent sjanse for å bli kalt inn til intervju, fortalte Hønsen.
Ikke god økonomi i å velge de som ligner oss selv
Guro Løseth fortalte om et eksperiment der en gruppe mennesker skulle velge hvilke bilder av partneren de likte best. Manipulerte bilder der 22 prosent av ens egne ansiktstrekk var blandet med partnerens, ble foretrukket.
- Det er en kjensgjerning at folk gjerne rekrutterer de som er lik en selv, om de ikke er bevisst på det. Konsekvensene av dette i næringslivet er at organisasjoner med lite mangfold har dårligere økonomiske resultater. Det er det uhorvelig mange studier som underbygger, sa Hønsen.
- Og vi er en intelligent art, vi kan ikke gjemme oss bak det limbiske system, la Løseth til.
Hva bør akademia tenke på i ansettelser?
Så hva kan akademia gjøre for at utseende ikke skal bety noe i ansettelser? En start kan være å være klar over det faktum at utseende faktisk påvirker hvordan en oppfatter mennesker.
Hønsen trekker fram at akademia bør legge mer vekt på andre ting enn målbare resultater og forskning, ikke minst evne til å formidle. Derfor bør det arrangeres prøveforelesninger for akademisk ansatte, gjerne med både fagfeller og studenter som kan vurdere om de behersker det.
Videre bør en tenke på rekkefølgen i et intervju, mener Hønsen. Alt for ofte tas den løse og ledige kaffepraten først for deretter å velge hvem som går videre til et med dyptgående 2. gangs intervju der personens kvalifikasjoner sjekkes.
- Problemet her er at en fort velger de som ligner en selv, eller de som har talegavene i orden, i stedet for de som er best egnet, sier Hønsen, som mener at det å føle på «kjemi» bør komme sist i prosessen.
- For å oppnå økt kvalitet så bør en derfor først gjennomføre en grundig jobbanalyse for å vite hvilke kvalifikasjoner en ser etter. Deretter bør en innføre struktur i intervjuene i form av å ha intervjumaler som følges strengt. Til slutt så må en trene folk i å gjennomføre gode intervjuer og bli bevisst sine mulige tankefeller.
Denne saken ble først publisert i Uniforum.
