
Hva vil det si å se normal ut?
– Hvis vi hele tiden søker etter det vi oppfatter som det perfekte, kan vi få en forvridd oppfatning av hva det vil si å være «normal», mener forsker Lars Grue.
Lars Grue er sosiolog og tilknyttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I mange år har han arbeidet som forsker innenfor områdene funksjonshemning og helse, og han er særlig opptatt av unge menneskers oppvekst og liv.
Nylig ga han ut boken Normalitet, hvor han tar opp flere områder rundt hva det vil si å være normal – kroppslig og mentalt. Et av temaene dreier seg om «den manipulerte kroppen», og der ser han særlig på hvordan kosmetisk kirurgi i økende grad blir brukt for å forbedre utseendet. Grue synes dette er en uheldig utvikling.
– Hvis vi hele tiden søker etter det vi oppfatter som det perfekte, kan vi få en forvridd oppfatning av hva det vil si å være «normal», slår han fast.
- Les også: Kvinner vil under kniven
Mindre toleranse for annerledeshet

Brystoperasjoner utgjør den mest populære kosmetiske operasjonsformen i Norge. Botox, lipo-operasjoner og fettsuging er også inntektsbringende for plastikkirurgene.
Neser gjøres mindre eller rettere. Utstående ører korrigeres. Stadig flere kvinner opererer underlivet – ikke fordi det er noe galt, men fordi de føler seg unormale og stygge.
Grue påpeker at den negative konsekvensen av at kosmetisk kirurgi vokser, er at vi i mindre grad aksepterer at noen er annerledes.
– Dersom vi for eksempel sjelden ser ører som står litt ut fra hodet, vil vi lettere oppfatte en person med utstående ører som en med et avvikende utseende. Og ikke minst – den som selv har utstående ører vil lettere se seg selv som en avviker, og en som ikke har normalt utseende, understreker han.
– Toleransen for annerledeshet snevres etter hvert mer og mer inn, og jeg tror dette også kan smitte over på andre områder av det menneskelige uttrykk enn skjønnhet. Blant annet til vår aksept for hvilke liv som er gode liv, og i bunn og grunn hvilke liv som er verdt å leves. Dette er en trist og skremmende utviklingsmulighet.
- Les også: Nordmenn fikser på utseendet
Det perfekte som ikke finnes
Sosiale medier er med på å forsterke skjønnhetstyranniet ytterligere. Her eksponeres unge jevnlig for bilder av andres utseende og vellykkede liv, ofte venner og bekjente som de sammenligner seg og sitt eget liv med.
– Det vi speiler oss i, er nå veldig tett på oss hele tiden. Jeg er usikker på om unge menneskers mentale beredskap til å takle omgivelsenes press på hvordan man bør være og hvordan man bør leve, er veldig mye sterkere i dag enn tidligere, påpeker Grue.
– Problemet forsterkes ytterligere ved at den ideale skjønnhet og den ideelle måten å leve sine liv på, er innvevd i en kultur der vi lar oss påvirke av dem vi oppfatter som pene og vellykkede innenfor blant annet film, musikk og blogging.
Han legger til at vi nærmest daglig bombarderes med manipulerte bilder av kulturelt definerte uttrykk for skjønnhet. Her er ben forlenget, arr glattet over, tenner gjort hvitere og lepper større, for å nevne noe.
– Selv om vi innerst inne kanskje vet det, tenker vi likevel ikke alltid over at den skjønnheten vi møter ikke finnes, men er et manipulert bilde. Vi streber etter det perfekte som vi vet ikke finnes, sier Grue.
- Les også: Deprimerte kvinner under kniven
Et forvrengt bilde
I den kosmetiske kirurgien loves et ungdommelig utseende langt inn i eldre år.
– Dette bidrar til at noen av oss kan få et forvrengt bilde av hva aldring innebærer, også rent kroppslig sett, sier Grue.
– Når vi eksempelvis ser at kvinner i førtiårene med to barn kan ha bryster som en tjueåring uten barn, så gjør dette noe med vår forestilling om normale fysiologiske endringer og aldring. Det vanlige og det naturlige kan etter hvert bli sett på som primitivt og ubehandlet, og dermed stygt.
Han mener at dette på sikt kan friste stadig flere kvinner til å velge kosmetisk kirurgi.
– Det blir nesten slik at det vi kan gjøre noe med, bør vi gjøre noe med.