En lærerspesialist er en lærer som blir ansett som særlig dyktig og kompetent i et spesifikt fag eller et fagområde og er en av flere ordninger som er ment å bidra til nye karriereveier for lærere.
Lærerspesialistordningen er en pilotordning som regjeringen innførte i 2015 som omfatter en rekke fag og fagområder. I dag finnes det cirka 2000 spesialister. Mål var 3000 lærerspesialister innen 2023.
– Nye lærerroller utfordrer skolens tradisjonelle likhetsidealer, blant annet fordi lærere historisk har hatt mer eller mindre samme oppgaver, ansvarsområder og lønn, sier forsker Marte Lorentzen ved OsloMet.
Det siste året har hun også jobbet ved FIKS ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo, et miljø som arbeider med erfarings- og forskningsbasert kunnskap i lokalt utviklingsarbeid.
Liker ikke begrepet lærerspesialist
I forskningen til Lorentzen kommer det frem at en del lærere har vært ukomfortable med begrepet lærespesialist.
– Mange mener at begrepet er uheldig ja, at det signaliserer at man er dyktigere enn andre uten at det er tydelig rammer for spesialiseringen. Tar du en titt i kommentarfelt på sosiale medier i saker som omhandler ordningen, ser du det samme, forteller hun.
Lorentzen peker på at rammene for ordningen er uklare, blant annet ved at det ikke har vært krav om lærerspesialistutdanning for å få funksjonen.
– Det kan være vanskelig å anerkjenne at noen er spesialister hvis man er usikker på om de egentlig kan noe mer eller noe annet enn andre, understreker forskeren.
Slet med å finne sin rolle
Lærerspesialisten er ment å ta et særlig ansvar for å drive utviklingsarbeidet og styrke skolen som lærende organisasjon. For eksempel kan de lede utviklingsprosjekter, veilede kollegaer eller delta i nært samarbeid med universitets- og høyskolesektoren.
Marte Lorentzen fulgte tre lærerspesialister i sitt prosjekt, i tillegg intervjuet hun rektorer og kollegaer på skolene der lærerne jobbet.
– I min forskning fant jeg at lærerspesialistene slet med å finne sin rolle i kollegiet og at rektorene hadde en tendens til å tone ned den faglige kompetansen til spesialistene, sier hun.
– Kollegaene på lærerværelset derimot var i stor grad positive til den nye rollen, sier hun.
Nye roller i lærerutdanningene
Maiken Risan er utdannet lærer og har jobbet i videregående skole. Etter noen år i klasserommet kjente hun på et ønske om nye utfordringer. Risan er nå stipendiat ved OsloMet.
Der forsker hun på lærere som underviser i lærerutdanningen samtidig som de jobber i skolen, i såkalte kombinerte stillinger.
Disse lærerne har en unik mulighet til å ta med seg dagsfersk kunnskap fra praksisfeltet og relatere denne til lærerstudentenes undervisning på campus.
Annonse
– Ordningen med kombinerte stillinger har til hensikt å styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og lærerutdanningen. De skal «bygge bro» mellom ulike kunnskapskulturer eller domener, forklarer Risan.
Det innebærer for eksempel å sette kunnskap fra praksisfeltet i sammenheng med relevant forskning og teori fra lærerutdanningene.
Hun forteller videre at lærerne i kombinerte stillinger, på samme måte som lærerspesialistene, blir overlatt til seg selv.
– De må finne ut av mye på egen hånd og kjenner seg nok litt alene i å skulle bygge disse broene som ordningen forventer av dem.
Forsker Marte Lorentzen har forsker på lærerspesialistordningen. Stipendiat og tidligere lærer Maiken Risan har forlatt klasserommet for å forske på lærere som jobber i lærerutdanningen.(Foto: Stefan Vincent Strømnes/UiO)
Større handlingsrom for lærere
Lærerspesialistordningen og utprøvingen av lærere i kombinerte stillinger er eksempler på politiske satsinger som de siste årene har gitt lærere mulighet til å påta seg nye oppgaver og roller.
Ordningene bidrar til at læreres kompetanse og ansvarsområder blir mer differensiert enn tidligere. Det er flere årsaker til denne trenden, forklarer Lorentzen:
– Det handler blant annet om en politisk ambisjon og ønske fra lærerorganisasjonene om å beholde flinke lærere i skolen ved å prøve ut nye karriereveier.
– Læreres karrieremuligheter har tradisjonelt vært å gå over i administrative lederstillinger, sier hun.
Det handler også om å øke rekruttering til yrket eller som i prosjektet til Risan at man vil styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og lærerutdanningen.
På mange skoler finnes det nå ikke bare mange ulike lærerroller og -funksjoner, men også ulik kunnskap og kompetanse.
Ny regjering vil gi flere karriereveier for lærere
Annonse
Lorentzen er forsiktig med å gi konkrete råd til regjering og lærerorganisasjoner som skal jobbe videre nye ordninger, men fremhever at høyere formelle krav kan gjøre det enklere for nye, spesialiserte lærere å skaffe seg legitimitet i kollegiet.
– At spesialiserte roller i tillegg bryter med de egalitære normene som tradisjonelt har preget skolen, tror jeg også er viktig å ha med seg videre.
Formålet med lærerspesialistordningen var å heve yrkets status og styrke profesjonsfellesskapet i skolen.
Den nye regjeringen har valgt å endre dagens ordning og reduserer midlene i budsjettet for 2022.
De skriver i Hurdalplattformen at de vil «legge til rette for flere karriereveier i skolen og erstatte lærerspesialistordningen med en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen».
Nye roller må ivaretas
Til tross for at ordningen skrotes, er det et ønske fra partene om å få på plass nye ordninger som legger til rette for flere karriereveier som bidrar til å styrke profesjonsfelleskapet.
Nye karriereveier og nye utdanningsløp bidrar til nye roller i skolen. Lærere i slike roller kan lede utviklingsarbeid, styrke profesjonsfelleskapet og påvirke utdanningene.
Uavhengig av hvilken retning nye ordninger tar, har de to forskerne noen tanker om hva som kan bidra til å legitimere slike nye roller.
Hvordan gi rom for ulike lærerroller?
Lærere må støtte hverandre, anerkjenne og inkludere kunnskapene. Det er ofte en god kultur for dette i norske lærerrom allerede, mer utveksling mellom praksisfeltet og forskning/utdanning gir rom for nye måter å snakke om kunnskap på, til elevenes beste.
Skoleledelsen må sørge for å synliggjøre spesialiserte læreres oppgaver og kompetanse for lærerkollegiet.
Skoleeiere må sørge for nettverk mellom lærere på ulike skoler som får nye roller, dette har vært et krav i lærerspesialistordningen, men jeg tror dette er viktig uansett ordning.
Hør hele episoden med Marte Lorentzen og Maiken Risan her. Programleder er Monica Bjermeland, produsenter er Stefan Vincent Strømnes og Shane Colvin, og research er ved Monica Bjermeland og Kjersti Havenstrøm:
Marte Lorentzen: Teacher specialists and the boundaries they encounter: Towards a nuanced understanding of teachers’ perspectives of specialised teacher roles. Scandinavian Journal of Educational Research, 2020. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/00313831.2019.1595719
