Annonse
Arbeidsløshet øker sjansen for at du driver med kriminalitet med 20 prosent

Høy arbeidsledighet øker risikoen for kriminalitet

Nordmenn som mister jobben har 20 prosent større sjanse for å drive med kriminell aktivitet det første året de er arbeidsløse, viser ny studie.

Publisert

Å miste jobben kan være tungt, men det er ikke bare deg eller din nære familie som kommer dårlig ut. Sjansen for at samfunnet blir utsatt for kriminalitet øker også når folk mister jobben.

En ny studie, gjort av norske og amerikanske forskere, tok i bruk data fra over 360 000 arbeidsløse nordmenn mellom 18 og 40 år. 84 000 av disse mistet jobben i løpet av de 15 årene med data forskerne satt på.

Da så forskere blant annet en dramatisk økning i voldsforbrytelser, trafikkforbrytelser, narkotika- og alkoholrelaterte forbrytelser som ble begått på hverdagene, skriver de i studien.

Ifølge forskerne var det ikke nok kriminalitet blant kvinner til å inkludere dem, så derfor handler denne forskningen kun om menn.

– Den kriminelle aktiviteten handler ikke bare om at arbeidstakere erstatter tapt inntekt. Disse resultatene antyder at andre viktige faktorer er i spill, inkludert de psykologiske effektene av jobbtap, sier Mark Votruba, økonomiprofessor ved Case Western Reserve University og en av hovedforskerne bak den nye studien, i en pressemelding.

Men denne effekten varer bare i et år, ifølge studien. Etter året er omme så er det ikke lenger høyere risiko for å bli funnet skyldig i kriminalitet blant arbeidsledige.

Ifølge forskerne var det 1 prosent økning i kriminalitet i 2010 på grunn av denne effekten. Da var fortsatt arbeidsledigheten forholdsvis høy etter finanskrisen i 2008.

Forskningen ble publisert i tidsskriftet Labour Economics.

Velferdsstaten hjelper

Forskerne peker på at hverdagsstruktur begrenser tiden som kan brukes til å drive kriminell aktivitet. De så en sterk økning i kriminalitet som ble utført på hverdager av de som hadde mistet jobben.

– Når folk drar på jobb hver dag, får man ikke samme mulighet til å stjele, sier Kjetil Telle, som er fagdirektør for helsetjenesteforskning ved Folkehelseinstituttet og en av hovedforskerne bak studien.

Norge er i en litt annerledes situasjon enn andre OECD land. Velferdsstaten passer godt på borgerne, med gode velferdstilbud for arbeidsløse. Dette kan ha en positiv effekt på kriminalstatistikken, skriver forskerne i studien.

– I denne situasjonen vi er i nå så er velferdsstaten viktig fordi den gir stor økonomisk sikkerhet. I andre land som ikke har denne sikkerheten må folk tenke på å få mat på bordet. Da har de en større sjanse for økning av kriminalitet enn i Norge, sier Telle.

Kjetil Telle er forsker hos Folkehelseinstituttet og Statistisk Sentralbyrå.

Norge har også mye lavere fengselsstraffer. Dette mener forskerne kan ha en negativ effekt på kriminalstatistikken. Fordi straffene ikke er så avskrekkende som i andre land.

– Man må se på sannsynligheten for å bli tatt og for å bli straffet. Forskning viser at sannsynlighet for å bli tatt er viktigere enn lengden på straffen, sier Telle.

Tror forskning kan hjelpe

Funnene i studien kan være med å hjelpe politikere til å forstå sammenhengen mellom jobbtap og kriminalitet, skriver forskerne.

Politiske beslutningstakere kan dermed utforme tiltak som begrenser kostnadene som ufrivillig arbeidsledighet påfører individer og samfunnet.

– Nå ser vi at det er nettopp det regjeringen prøver å gjøre, med de økonomiske tiltakene. Dette hjelper med det psykologiske bak arbeidsledighet, men de er ikke så veldig målrettet. Arbeidsledigheten er ikke problemet. Korona-viruset er problemet, selv om de to henger sammen, sier Telle.

I land der det å miste jobben gjør deg mer økonomisk sårbar enn i Norge, kan denne sammenhengen mellom kriminalitet og arbeidsledighet være mye høyere, ifølge studien.

Men situasjonen nå er ekstraordinær og ifølge Telle må folk være varsomme med å trekke sammenhenger.

– Akkurat nå har regjeringen gått til harde tiltak. Så situasjonen vil neppe være det samme som en normalsituasjon vi tenker oss i studien, sier Telle.

Referanser:

Rege, M., Skardhamar, T., Telle, K., & Votruba, M. (2019). Job displacement and crime: Evidence from Norwegian register data. Labour Economics, 61, 101761. doi:10.1016/j.labeco.2019.101761

Powered by Labrador CMS