Annonse
De strenge reiserestriksjonene i kjølvannet av korona-pandemien rammer ikke bare flyselskaper og hoteller. Nedgangen i aktivitet kan få flere følger.

Slik kan koronaviruset ramme privatøkonomien vår

De strenge tiltakene mot koronaviruset kan ramme boligpriser, lønn og forbruk. Det kan bli like alvorlig for norsk økonomi som finanskrisen i 2008 og krakket etter jappetiden rundt 1990, mener økonomiprofessor.

Publisert

Regjeringen satte i verk restriksjoner torsdag for å redusere spredningen av koronaviruset. De strenge restriksjonene i reiser og forbud mot arrangementer, kan få store konsekvenser for folks lommebok.

Og det er ikke bare ansatte og næringsdrivende i flyselskapene, hoteller, restauranter og kultursektoren som vil merke følgene av redusert eller full stopp i aktiviteten.

Mange vil bli permittert eller arbeidsledig for en periode og få redusert inntekt.

- I tillegg skaper tiltakene en usikkerhet for hvor lenge denne unntakstilstanden vil vare. Vi har jo ikke noen vaksine, og vet ennå ikke om vi satte inn tiltakene tidsnok.

- De strenge tiltakene mot koronaviruset kan påvirke langt mer og flere bransjer enn transport og reiseliv og hotellbransjen, sier professor Gernot Doppelhofer ved NHH.

- Usikkerheten kan igjen påvirke økonomien ved at vi bruker mindre penger. Lavere etterspørsel vil gi bedrifter i andre bransjer mindre omsetning, advarer professor i makroøkonomi Gernot Doppelhofer ved Norges Handelshøyskole, NHH, til forskning.no.

Kan sammenlignes med finanskrisen?

Han mener de strenge tiltakene for å hindre spredning av koronaviruset kan føre til en alvorlig økonomisk krise som delvis kan sammenlignes med finanskrisen i 2008 og den kraftige økonomiske nedgangstiden etter jappetiden i 1987-92.

I begge disse nedgangstidene falt boligprisene kraftig.

- Vi kan ikke se bort fra at boligprisene vil få en korreksjon de nærmeste månedene. Økt arbeidsledighet og lavere inntekt vil normalt senke etterspørselen, sier Doppelhofer.

Men til forskjell fra de forrige økonomiske nedgangstidene, vil trolig den økonomiske veksten nå bli bare forbigående rammet. Foreløpig regner økonomer med at korona-pandemien og de økonomiske følgene vil bli midlertidige.

- Det er lite som tyder på at en mulig negativ vekst i økonomien for enkelte land vil vare lenge.

Norge og norske banker er dessuten bedre rustet enn ved de foregående krisene til å takle bedriftenes utfordringer.

- Heldigvis har Norge nå som da mulighet for å bruke stabiliserende tiltak, som utsatte innbetalinger av skatter og avgiftslettelser, sier Doppelhofer.

Slik sett er vi bedre stilt enn en rekke land som hadde en verre økonomisk utgangspunkt.

- Jeg tenker de sterke økonomiske tiltakene som kom fredag vil hjelpe å stabilisere økonomien.

Rentenedsettelse hjelper

Norges Bank senket styringsrenten med en halv prosent fredag, for å motvirke mindre aktivitet i norsk økonomi. Allerede samme dag senket DNB boliglånsrenten.

I tillegg har de senket den motsykliske kapitalbufferen fra 2,5 prosent til 1 prosent.

- Det betyr at banker nå kan låne ut mer penger enn før til bedrifter som har problemer med likviditeten, forklarer Doppelhofer.

Regjeringen presenterte en krisepakke for å motvirke redusert aktivitet i næringslivet. Et av tiltakene den foreslår er å utsette innbetalingen av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende, fra 15. mars til 1. mai.

Dette vil kunne gjøre situasjonen noe lettere for frilansere i kulturlivet og andre som har mistet oppdrag.

Foreldre som må ha hjemmekontor for å passe barna sine fordi barnehager og skoler er stengt, får omsorgspenger for pass av barn fra NAV.

Permitteringer og konkurser

Situasjonen er mest kritisk for alle som jobber i flyselskaper, hotell- og restaurantbransjen, turismen og kultursektoren.

- Mange slike bedrifter vil måtte permittere ansatte fordi bedriftene får likviditetsproblemer når salgsinntektene uteblir eller blir kraftig redusert, sier Doppelhofer.

Tiltak i regjeringens krisepakke:

Dette er noen av de statlige økonomiske virkemidlene for å lette bedriftenes økonomiske belastning. Utgiftene er beregnet til å koste 6,5 milliarder kroner:

  • Permittering: Arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering reduseres fra 15 til to dager.
  • Opphever ventedager for dagpenger for permitterte
  • Redusert krav til arbeidstid for å få dagpenger ra 50 til 40 prosent stilling
  • Selvstendig næringsdrivende: Utsatt innbetaling av forskuddsskatt fra 15. mars til 1. mai
  • Skatteregler endres: Bedrifter som går med underskudd kan tilbakeføre underskudd mot beskattet overskudd fra tidligere år
  • Eiere av bedrifter som går med underskudd får utsatt betaling av formuesskatt
  • Flybransjen: Flypassasjeravgiften oppheves midlertidig fra 1. januar til 31. oktober
  • Lufthavnavgiften oppheves midlertidig fra fredag 13. mars til 30. juni.Les hele her Regjeringens strakstiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronaviruset, på Regjeringen.no.

Selv om bedriftene permitterer ansatte helt eller delvis, må de betale lønn til de ansatte de første 15 arbeidsdagene. Og ansatte skal ha 14 dagers varsel.

For å motvirke tap for bedriftene, konkurser og mulige oppsigelser, endret regjeringen i dag permitteringsreglene.

Lønnsplikten for arbeidsgivere ble senket fra 15 til to dager.

Nav overtar ansvaret og betaler altså dagpenger fra et tidligere tidspunkt.

- Dette kan klart hjelpe på likviditeten til utsatte bedrifter, sier Doppelhofer.

Flyselskaper fikk krisehjelp

Fredag opphevet regjeringen også flypassasjeravgiften med tilbakevirkende krav fra 1. januar og ut oktober. Dermed slipper flyselskapene å betale disse inntektene videre til staten i denne perioden.

I tillegg slipper flyselskapene å betale lufthavnavgifter fra og med i dag.

Doppelhofer mener det er for tidlig å si om disse tiltakene er nok. Han er særlig bekymret for flyselskapet Norwegians stilling, som var i en vanskelig økonomisk situasjon rett før koronavirus-utbruddet kom, med høye lån og dårlig likviditet.

Under krakket og bankkrisen i 1987 til 1992 gikk flere banker konkurs. Staten gikk da inn og kjøpte det som i dag er DNB.

- Dersom krisehjelpen ikke hjelper, ser jeg ikke bort fra at staten kanskje kjøper Norwegian. For vi skal fly i tiden etter denne krisen også, sier Doppelhofer til forskning.no.

Moderat lønnsoppgjør

I utgangspunktet lå det an til å bli et godt lønnsoppgjør for norske arbeidstakerne i år.

Men nå er situasjonen annerledes.

OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, forventer nå en svekkelse i den økonomisk veksten av verdens BNP på 0,5 prosent. Det høres kanskje ikke så ille ut, men allerede høsten 2019 forventet eksperter en svakere vekst i 2020.

Korona-utbruddet vil altså kunne føre til en kraftig svekkelse i økonomien, og noen land med mindre økonomisk handlingrom enn Norge kan ende opp i en alvorlig resesjon. Det vil også påvirke norske eksportinntekter.

- Mange av oss må nok innstille seg på et moderat lønnsoppgjør, sier Doppelhofer.

Dette blir også en dugnad, hvor alle parter, både arbeidsgivere, arbeidstakere og staten må gi litt for å hindre total kollaps i etterspørselen, konkurser og oppsigelser, mener han.

- Men, det er viktig at lønnsveksten ikke blir for liten, for det kan føre til redusert forbruk som vil svekke økonomien, understreker han.

Rammer andre handelspartnere

Koronavirus-utbruddet kom på toppen av en rekke andre økonomiske handelsproblemer i verden som handelskrigen mellom USA og Kina og redusert oljepris på grunn av mangel på enighet i OPEC.

Fordi koronaviruset rammer økonomien i de fleste land i verden som vi handler med, forplanter det seg og gir omfattende virkninger også for andre sektorer.

- Koronaviruset har slått ut hele den industrielle forsyningskjeden fra Øst-Asia til Europa og USA. Dette forplanter seg til industrien i Europa, forklarer Doppelhofer.

Lav oljepris

Forskere har registrert 20 prosent reduksjon i aktiviteten i korona-rammede områder i Kina.

- Dette har de funnet ut ved å måle data over lysmengden på bakken fra satellitter i verdensrommet, sier han.

Koronaviruset rammet samtidig som Norge taper penger på en rekordlav oljepris. Lav kronekurs gjør det dyrere å importere varer.

Regjeringens krisepakke til bedriftene som ble lagt frem fredag vil bedre bedriftenes likviditet, men effekten avhenger av om tiltakene er sterke nok og hvor langvarig krisen blir, mener Doppelhofer.

Powered by Labrador CMS