Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Konseptet coworking, en form for kontordeling på stadig nye og kreative steder og måter, er en trend som også har startet i Norge.

Coworking kan gjøre bygda mer attraktiv

Coworking er mer enn kontorfellesskap og delt kontor. Nå er fenomenet på vei inn i norsk arbeidsliv.

– Se for deg at du bor i en forstad eller enda lenger utenfor byen, men at du ikke trenger å reise inn til byen hver dag fordi arbeidsgiveren din – eller hjemkommunen din – tilbyr lokale kontor- og arbeidsmuligheter, sier forsker Mina Di Marino.

Forandringen i arbeidslivet satte fart i mars 2020, da vi kastet oss rundt, lastet ned Teams og logget på Zoom, jobbet hjemmefra og ble mer digitale.

Samtidig opplevde vi at de store, faste strukturene rundt oss, som byene våre, tradisjonelle kontorlandskap og offentlig transport ikke var like klare for å takle en pandemi.

Det kan bety et nytt syn på landlige områder som mer attraktive steder å bo, leve og jobbe – dersom arbeidsgivere fortsetter å være fleksible.

Arbeidsgivere ser at det er mulig

I Norge kan covid-19 framskynde en trend som allerede eksisterer i andre land

– Vi jobber hjemmefra, på hytta, på toget og på biblioteket. Dette er jo ikke helt nytt, men det er kanskje først nå at mange arbeidsgivere har sett at det er mulig. Og mange arbeidstakere ønsker seg nettopp dette, et mer fleksibelt forhold til hvor arbeidsplassen skal være, forklarer Di Marino.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU.

Tvunget til omstilling

Forskeren forteller at det ikke bare er korona som gjør at arbeidslivet endrer seg.

– Vi ser nok litt annerledes på landlige områder nå. De blir mer attraktive, sier forsker Mina di Marino.

Forhold som globalisering, ny teknologi, finanskrisen i 2008, høyere arbeidsledighet og en voksende delingsøkonomi har betydning. Mange bedrifter presser kostnader ved å heller sette ut oppdrag enn å la fast ansatte utføre jobben.

Stadig flere mennesker velger – eller blir tvunget til – en frilanstilværelse med hjemmekontor, kontorfellesskap og kaféjobbing.

I Norge oppga rundt 300 000 at de var frilansere eller selvstendig næringsdrivende, ifølge SSB i mars i år. Bare en av fire hadde frilansoppdrag som eneste inntektskilde.

I Europa er andelen frilansere høyere. Og i USA var den i 2015 opp mot 16 prosent, ifølge en studie av arbeidsmarkedsøkonomene Larry Katz fra Harvard og Alan Krueger fra Princeton.

Mer enn en et kontor

Di Marino forsker på fleksible arbeidssteder og særlig på vekslingen mellom flere arbeidssteder. Hun er opptatt av folk som jobber fra kontoret, fra et kontorfellesskap, på hjemmekontor, kafeer, biblioteker og på offentlig transport.

Coworking er et engelsk begrep og fenomen som så smått er i ferd med å få fotfeste også i Norge. Det omfatter mer enn det norske begrepet kontorfellesskap eller delt kontor.

Offentlige steder for coworking er gratis og kan består av både fleksible og faste arbeidsplasser. Disse kan være finansiert av kommuner, universiteter og av staten.

Privat coworking oppstår i partnerskap med mange private aktører, som bedrifter og banker. De går sammen om å skape gode steder for sine ansatte og frilansere å jobbe fra.

Disse stedene er gjerne bedre tilrettelagt enn å jobbe fra en cafe, men ikke fullt så fast som å jobbe fra et fast kontor i en bedrift.

Et slikt arbeidsfellesskap er også aktuelt for gründerbedrifter som ikke kan ha de samme utgiftene til kontorer og lokaler som etablerte bedrifter.

Det vanligste hittil har vært å ha lokaler for coworking og fleksible arbeidsplasser i byene. Det gir antakeligvis like mye belastning på kollektivtrafikken som vanlige, faste arbeidsplasser i byene gjør.

Et fenomen på bygda?

Di Marino undersøker bruk av kontorfellesskaper og coworking i periferien og i rurale områder. I byene er fordelene høy ansamling av ulike typer bedrifter, flere mennesker med høy utdannelse og tilgang på kollektivtrafikk.

Di Marino forklarer at i periferien og i rurale områder vil arbeidsfellesskap – coworking – kunne by på større lokaler enn i byene. Du vil kunne sykle eller gå dit, siden arbeidsplassen din er i nærhetene av der du bor og ikke inne i sentrum.

Hun ser for seg at det også vil være preget av større mangfold i kompetanse innen for eksempel jordbruk, helsetilbud og IT, noe som kan gi større muligheter for utvikling og synergier.

Det kan føre til et mangfold i tjenester og muligheter for vekselbruk, der lokalene kan brukes til for eksempel undervisning, bibliotek, helse og arbeid.

– En arbeidsplass vil kanskje kunne finansiere fleksible kontorfellesskaper i periferien og støtte de ansatte som velger å jobbe utenfor byene. Det betyr mindre pendling for de ansatte, og det kan gjøre arbeidsgiveren enda mer attraktiv, forklarer Di Marino.

Nye måter å jobbe på blir mer vanlig

Forskeren mener arbeidsgivere i framtiden vil bli nødt til å tenke friere rundt hvor arbeidstakerne deres skal utføre arbeidet sitt og hvordan de kan legge til rette for dem.

Å ha et trygt sted å arbeide som ikke skader helsen til arbeidstakeren, har vært et av de viktigste temaene i undersøkelsene til forskeren.

De ser også på hvordan arbeidstakere kan få til en balanse mellom arbeid og familie og fritid, spesielt med tanke på at kvinner mange steder har fått en ekstra arbeidsbyrde med barn og husarbeid når de har måttet jobbe hjemmefra.

  • Les også: Kvinnelige akademikere med barn mest påvirket under pandemien

    – For eksempel kan en arbeidsgiver tenke nytt rundt tradisjonelle kontorer, ved å bruke større lokaler som er mer fleksible i bruk, leie arbeidsplasser i kontorfellesskap og å utnytte forskjellige arbeidssteder i tillegg til hjemmet, som kafeer, biblioteker og altså innrette eller leie lokale steder der de ansatte faktisk bor, sier hun.

Å bo på landet er blitt mer attraktivt

At ikke alle jobber i byene, mener hun kan bli en viktig strategi mot pandemier. Nå ser vi at kompakte bysentre og nabolag har blitt episentre for korona.

Og korona blir antakeligvis ikke den siste pandemien vi vil se.

– Vi ser nok litt annerledes på landlige områder nå. De blir mer attraktive. De gir oss nærhet til uterom, tilgang på grønne områder, og er ofte sunnere og tryggere miljøer. I tillegg har kontor- og boligbygningene i byene flere begrensninger med tanke på de nye behovene vi har sett i kjølvannet av koronaen, sier hun.

Hun trekker fram at kontorene og avlukkene ofte er for små. Og møterom er ikke store nok til å garantere den rette sosiale avstanden som trengs.

Boligene våre i byene er heller ikke store nok, og de mangler ofte rom og plass nok for å jobbe godt over tid.

– Boliger er som oftest både billigere og større utenfor byene. Og hvis færre mennesker pendler og heller kan arbeide der de bor, gir det også en miljøgevinst. Og, dersom det i tillegg gir arbeidstakere mer tid til familie og fritid, kan det til og med gi en form for lykkegevinst, sier Mina Di Marino.

Om prosjektet

På nettsidene til NMBU finnes det mer informasjon om prosjektet The geography of New Working Spaces and impact on the periphery.

Et mål for forskerne er å dele kunnskap om de nye arbeidsmåtene, etter hvert som de vokser frem, også på bygda.

Powered by Labrador CMS