– Når det gjelder kjønn ser vi få forskjeller i hva kvinner og menn som tar samme utdannelse legger vekt på i yrkesvalget, sier sosiolog Marianne Dæhlen.

Dæhlen har i sin doktoravhandling Seleksjon og tilpasning. Jobbverdier i studietid og yrkesliv, sett på hva studenter og utøvere innen en rekke sentrale yrker i den norske velferdsstaten ønsker seg av jobben.

Ifølge henne er verdiene de enkelte vektlegger, om det er høy inntekt, interessante arbeidsoppgaver eller å være til nytte for andre, bestemt før studentene velger utdanning.

– Generelt kan vi si at det er de første 20 årene i livet som er de viktigste for holdningene man har til arbeidslivet, og hva man ønsker seg av en jobb. Utdanning og tidlig arbeidserfaring betyr lite for hvilke verdier man vektlegger i jobben, sier Dæhlen.

Dette betyr ifølge forskeren at man ikke bør ha overdreven tro på at utdanningene kan lære studentene å like bestemte kjennetegn ved yrket de skal gå inn i.

Små forskjeller

– Når det gjelder kjønn ser vi at det få forskjeller i hva kvinner og menn som tar samme utdannelse legger vekt på i yrkesvalget.

Og selv om det finnes noen kjønnsforskjeller mellom svarene fra gutter og jenter på samme studie, så er disse små, forklarer Dæhlen.

– Det som er interessant er at de forskjellene vi finner, endrer seg i samme retning for begge kjønn. Det vil si at det er lite som tyder på at gutter og jenter utvikler seg forskjellig når de tar samme utdanning.

Om de få kjønnsspesifikke forskjellene som finnes vil føre til at kvinner og menn innen samme profesjon gjør ulike valg senere i utdanningsløpet eller yrkeskarrieren, slik studier av blant annet leger og sykepleiere har vist tidligere, er ennå for tidlig å si.

Men Dæhlen forteller at studentene i denne undersøkelsen inngår i en større undersøkelse slik at det er mulig å finne ut hvorvidt dette får betydning på et senere tidspunkt.

Ulike verdier

Mellom de ulike profesjonsutdanningene finner man derimot at studentene vektlegger jobbverdiene ulikt.

Dæhlen har sammenlignet studenter som skal bli lærere, sykepleiere og fysioterapeuter med studenter som går på journalist- og ingeniørutdanning.

Og selv om det som regel er mange og sammensatte ting man legger vekt på i en jobb, viser svarene fra studentene at det er forskjeller mellom de ulike gruppene.

– Alle svarer at de ønsker seg en interessant jobb. Men vi ser også variasjoner i hva studentene på de ulike utdanningene ønsker seg, og disse bekrefter antakelser eller fordommer som allerede finnes om yrkene.

– Kort sagt ønsker sykepleierne en jobb der de kan hjelpe andre, journalistene vil arbeide selvstendig og kreativt, mens ingeniørene og økonomene er opptatt av høy inntekt, sier Dæhlen.

Trege holdninger

Utdanningene og yrkene i studien er sentrale for den norske velferdsstaten, og svært kvinnedominerte. Derfor er også mellom 70 og 80 prosent av studentene og arbeidstakerne som deltar i undersøkelsen kvinner.

– Disse tallene viser hvor tradisjonelle utdanningsvalgene vi gjør er, sier Dæhlen.

For selv om både kvinnelige og mannlige sykepleierstudenter vil ha en jobb der de kan hjelpe andre, så er det i all hovedsak kvinner som velger dette yrket. Og i all hovedsak menn som velger yrkene der høy inntekt er et mål med jobben.

Dæhlen har ikke studert betydningen av kjønn for hvilke verdier man anser som viktig ved yrkesvalg, men mener resultatene peker mot at de kjønnsdelte utdanningsvalgene kan være vanskelige å endre på.

– Det er noe tregt over dette. Folk har de holdningene som er viktige for yrket allerede ved studiestart, de er ikke noe man lærer underveis i yrket. Det kan bety at disse holdningene ligger dypt i folk, mener hun.

Barn og deltid

Det finnes ett tidspunkt der kvinner og menn innen samme yrke skiller lag i forhold til hva som er viktig i jobben: Når de får barn.

Arbeidstidsundersøkelser i Norge viser at kvinner med små barn jobber mindre, mens menn med små barn jobber mer.

Ifølge Dæhlens resultater ser det likevel ikke ut til at muligheten for å arbeide deltid er et viktig spørsmål for kvinner før de velger seg utdanning og yrke.

I hennes undersøkelse er det små kjønns- og fagforskjeller i vektleggingen av deltid blant lærere, førskolelærere, sosialarbeidere og journalister.

Deltid er derimot viktigere for sykepleiere enn for andre yrker.

Det er særlig i helsesktoren at vi finner mange deltidsstillinger – og studien viser at både mannlige og kvinnelige sykepleierstudenter vektlegger dette mer enn studenter ved andre utdanninger.

Mer opptatt av lønn

For en av gruppene Dæhlen har studert skjer noen endringer i jobbverdier i løpet av studiene og i begynnelsen av arbeidslivet. Det gjelder sykepleierne.

– De blir mer og mer opptatt av høyere inntekt og jobbsikkerhet i løpet av studietiden og de første årene i arbeidslivet. Det samme gjelder avansement og karrieremuligheter.

Dæhlen ser dette i sammenheng med at dette er viktige spørsmål for Norsk sykepleierforbund, og mener forbundet bidrar til å sette dette på dagsorden for studenter og nyutdannede sykepleiere.

Sammen med Bente Abrahamsen har hun også sammenlignet de sykepleierne som bare er opptatt av å hjelpe med de som både er opptatt av å hjelpe og ha høy inntekt.

Deres funn er at disse gruppene skiller seg lite fra hverandre i yrkesutøvelsen, begge gruppene er for eksempel like faglig oppdaterte.

– Dette viser at de altruistiske målene i en jobb ikke står i motsetning til å egeninteresser som å ønske seg en god inntekt, avslutter Dæhlen.