Til tross for hundre år med kamp, er det fremdeles ikke likelønn i Norge. Menn tjener i snitt 13 prosent mer enn kvinner.

Kvinner som jobber i samme sektor, næring og yrke, og har like lang utdanning, erfaring og lignende stillingsstørrelse, tjener 8 prosent mindre enn menn, ifølge regjeringen.

En som jobbet spesielt for likelønn både nasjonalt og internasjonalt, var norske Bergliot Lie.

Hun ledet Norske Yrkeskvinners Landsforbund gjennom flere år, gikk på møter i den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og skrev til slutt en bok om forskning på likelønn i 1959.

Boken het «Lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av samme verdi».

– Bergliot Lie gjorde betydelig innsats for norsk likelønnspolitikk som fikk direkte konsekvenser, sier Victoria Ciobanu Austveg, forsker ved Institutt for forsvarsstudier og universitetslektor ved Universitetet i Oslo.

De første kravene om likelønn

Norske kvinner begynte å kreve lik lønn for likt arbeid allerede i 1880- og 90-årene.

Kravene kom først og fremst fra kvinnelige arbeidere og arbeiderbevegelsen.

– Dette var starten på et kvinnekrav som aldri skulle forsvinne, skriver Austveg på norgeshistorie.no.

Det ble faktisk innført likelønn for kvinner og menn allerede i 1920, men bare for dem som jobbet i staten.

De som jobbet andre steder, som for eksempel i private fabrikker, opplevde fremdeles store forskjeller i lønn.

Økte presset på politikerne

Kvinnesaksforkjemperne – deriblant Bergliot Lie – økte presset på norske politikere mot slutten av 1940-årene.

Dette førte til at staten satte ned en likelønnskomité i 1948 som skulle utrede likelønnssituasjonen i Norge og svare på spørsmålet om hvorfor kvinner tjente mindre enn menn. Lie fikk en plass i komiteen.

Først ti år etter, i 1959, stemte det norske Stortinget ja til likelønnskonvensjonen om lik lønn for kvinner og menn for arbeid av lik verdi.

Norge var det første skandinaviske landet som gjorde dette.

Med blikk mot Amerika

Sammen med historieprofessor Eirinn Larsen har Austveg forsket på Bergliot Lie. De forteller om Lies likestillingsarbeid i en ny bok som blir publisert senere i år.

– Hele karrieren vendte hun blikket mot internasjonal politikk og samarbeid. Hun ble dermed et bindeledd mellom norsk likestillingspolitikk og internasjonale organisasjoner, sier Austveg.

Lie var for eksempel visepresident for den internasjonale organisasjonen International Federation of Business and Professional Women og var først delegat og så ansatt i den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Tilhørte ikke arbeiderbevegelsen

Bergliot Lies bidrag til den økonomiske likestillingen viser den tette forbindelsen mellom den første og den andre feministiske bølgen på henholdsvis slutten av 1800-tallet og utover i 1970-årene, forteller Eirinn Larsen, som er professor ved Universitetet i Oslo.

Lie var en del av Norske Yrkeskvinners Landsforbund, som var sterkt inspirert av den amerikanske forretnings- og yrkeskvinnebevegelsen.

De skilte seg markant fra arbeiderbevegelsen, både sosialt og politisk, ifølge Larsen. Mange av landsforbundets medlemmer hadde lang utdanning som leger, advokater og arkitekter og representerte Høyre og Venstre, også på Stortinget .

– Disse kvinne opponerte mot den tiltakende husmorspolitikken i regi av Arbeiderpartiet, sier Larsen.

Bergliot Lie tok embetseksamen i statsøkonomi i 1925 og hadde flere studieopphold i utlandet, blant annet i England, Frankrike og Sovjetunionen.

Hun representerte middelklassen, hadde høy utdanning, flere akademiske og godt lønnede jobber og hadde vært styremedlem i Oslo Kvinnelige Handelsstands forening.

Bygget bro mellom klassene

– Arbeiderkvinnene og de borgerlige kvinnene hadde lite samarbeid, og det var ofte steile fronter, forteller Austveg.

Men Lie var en av få kvinner som krysset klassebarrieren som hadde splittet den norske kvinnebevegelsen.

Kampen om likelønn skulle gå på tvers av både klasser og politisk ståsted.

– Lie skrev for eksempel bok finansiert av LOs kvinnebevegelse, samtidig som hun helt åpenbart tilhørte den borgerlige kvinnebevegelsen gjennom hele sin karriere, sier Austveg.

Austveg og Larsen vet fortsatt ikke helt hvilken betydning Bergliot hadde utenfor Norges grenser. De mener det er behov for grundigere forskning om henne og hennes virke.

– Bergliot Lie er en av mange kvinner som fortjener mer oppmerksomhet, sier Austveg.

LES OGSÅ

Denne kinesiske skoen forteller flere kvinnehistorier

Hun var første aktivist for kvinnesaken, men måtte rømme landet

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev